Torbern Torbernssøn Skaktavl d.y. var en av de største godsbesitterne på Hedemarken i første halvdel av 1600-tallet. Han var også en streng lagmann på Opplandene, og han lå selv i langvarig strid med slektninger og andre om sine eiendommer og adelige rettigheter.
Torbern Torbernssøn hadde både på fars- og morssiden slektskapsforbindelser med en rekke adelsslekter, flere av dem med tilknytning til områdene rundt Mjøsa. Han bodde på den adelige setegården Nordvi i Stange, som hans oldefar Mogens Trulssøn Handingmann hadde samlet på sin hånd og som gjennom datteren Rønnog Mogensdatters ekteskap med Torbern Olssøn, den første evangelisk-lutherske prest på Toten, hadde kommet i slekten Skaktavls eie. (Slekten har sitt navn etter våpenbildet, en rutemønstret skråbjelke som ligner et sjakkbrett.)
Torbern Torbernssøn fikk bestalling som lagmann på Opplandene 1624. Hans virksomhet som lagmann er kjent fra de rettssakene han deltok i ved de norske herredagene i perioden 1625–35, både som dommer og part. I disse sakene viste han seg som en virksom og ofte stridbar person. Han var særlig aktiv i eiendomssaker. En del av hans domsavgjørelser i slike tvister ble stadfestet av herredagen, men i mange saker vedrørende bygselsrettigheter og lignende ble domsavgjørelsene omstøtt av herredagen og sakene opptatt til ny behandling. I andre sakstyper forsøkte herr Torbern å forlike de stridende parter og unngå unødige offentlige rettstretter, bl.a. i injuriesøksmål.
Torbern Torbernssøn kom i klammeri med sin stefar Hans Andersen Wincke, som var fogd over Hedemarken. Striden gjaldt både retten til jordegods og adelskapet. Bakgrunnen for striden var at Torbern Torbernssøns mor i sitt tredje ekteskap hadde giftet seg med en mann utenfor adelens rekker. Denne ikke-adelige alliansen førte til en langvarig og ilter strid mellom stefaren og hans stesønner om slektens jordegods. Det ble påstått at fordi Torbern Torbernssøns mor hadde ektet en ikkeadelig mann, var sønnens adelskap opphørt og de tilhørende privilegiene til Nordvi gård som adelig setegård bortfalt. 30. mai 1618 klagde herr Torbern over at hans stefar forholdt ham hans fedrene arv og adelsgods, til tross for en dom som gav Torbern medhold i tvisten. I anledning denne tvisten hadde Torbern Torbernssøn oppstilt et brevregistratur over sitt eiendomskompleks, datert 3. desember 1618. I dette registraturet er det i 31 punkter omtalt 110 eldre diplomer som angir hjemmelsforholdene til herr Torberns gods, og denne oversikten gir oss en sjelden mulighet til å studere oppbyggingen av en adelig godssamling.
Torbern Torbernssøn Skaktavl fikk til slutt bekreftelse på sine adelige rettigheter 1622, og han fikk adelsbrev 1632. Etter at bekreftelsen på adelskapet var i havn, reagerte herr Torbern på sin nære slektning Jørgen Kristenssøn Skaktavls ekteskap med en ikkeadelig kvinne, og han fikk medhold. Han overtok dermed som arv den adelige setegården Ulven i Ringsaker, naboeiendom til en annen av hans adelige setegårder, Skapal. Derimot måtte han avstå en stor del av det godset som var angitt i hans jordebok fra 1625, da det ved dom på herredagen 1628 ble fastslått at Munk-ætten i Gudbrandsdalen hadde bedre arverett til et omtvistet gods enn herr Torbern.
Torbern Torbernssøns enke, Anna Krag, giftet seg etter mannens død med adelsmannen Peder Mogenssøn Handingmann.