Islandsk skald. Foreldre: Ukjente.

Torarin Lovtunge er knyttet til den danske konge Knud den store og til hans unge sønn Svein Alfivason.

Torarin presenteres i Snorres Olav den helliges saga som en islandsk skald som har vært mye hos konger og andre høvdinger. Det fortelles at han først skal ha kommet til kong Knud med en “flokk” han har diktet til ham. En flokk er et drottkvætt-dikt uten stev; som diktform hadde det litt lavere status enn dråpaen. Dette oppfattet Knud som en fornærmelse og krevde at Torarin i løpet av natten skulle dikte en skikkelig dråpa til ham, ellers ville han bli hengt. Torarin reddet hodet sitt med å dikte om på flokken, sette inn stev og legge til noen strofer. Diktet ble derfor kalt Hǫfuðlausn (hodeinnløsningen). Det vises til det i flere kilder, men bare stevet er overlevert.

Tøgdråpa forteller om Knuds ferd til Norge 1028, før Olav Haraldssons flukt. Seks strofer siteres i Olav den helliges saga, i tillegg finnes en strofe (den første) i Knytlinga saga og en (den siste) i Snorres Edda. Diktet har navn etter versemålet tøglag, som er en type fornyrdislag basert på fire stavelsers linjer. Det er forholdsvis enkelt, men formelt godt. I Olavs saga viser forfatteren til diktet med følgende kommentar: “Her sies det at den som diktet dette hadde fått syn for sagn om Knuds ferder, for Torarin roser seg av å ha vært i Knuds følge da han kom til Norge.”

Ikke minst på bakgrunn av denne kommentaren fremstår Glælognskviða som et merkverdig dikt. Det er stilet til Knuds sønn Svein, som bar kongsnavn i Norge 1030–35. De fleste av de bevarte strofene handler om undere i tilknytning til Olav den helliges grav, og diktet munner ut i en oppfordring til Svein om å bøye seg for helgenkongen og be om hans hjelp til å beholde landet. Navneleddet “glælogn” er forsøkt forklart som “stillhet” (Finnur Jónsson) eller “havblikk” (Konrað Gíslason). Diktet innleder olavsdiktningen i Norden. Det er skrevet i verseformen kviduhått og er overlevert i Snorres Olav den helliges saga.

Noen strofer fra Sigvat Tordssons Knutsdråpa er i håndskriftet Sth. perg 4 4° feilaktig tillagt Torarin.

  • Glælognskviða av Toraren Lovtunge, utg. av H. Magerøy, Bidrag til nordisk filologi 13, 1948
  • Njala, udgivet efter gamle Haandskrifter, 2. utg. av Konrað Gíslason, København 1889
  • Saga Óláfs konungs hins helga, utg. av Jón Helgason og O. A. Johnsen, 1941
  • Den norsk-islandske Skjaldediktning, utg. av Finnur Jónsson, fotografisk opptrykk 1973
  • Finnur Jónsson: Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, bd. 1, København 1920
  • A. Holtsmark: biografi i NBL1, bd. 16, 1969