Faktaboks

Torarin Lovtunge

Norrønt: Þórarinn loftunga

Levetid - kommentar
Født på Island; nøyaktig fødselsår og fødested er ikke kjent; Dødsår og -sted er ikke kjent; 1. halvdel av 1000-tallet
Virke
Islandsk skald
Familie

Foreldre: Ukjente.

Torarin Lovtunge var en islandsk skald, knyttet til den danske konge Knut den mektige og til hans unge sønn Svein Alfivason. Torarin Lovtunge er særlig kjent for Glælognskviða, diktet i tiden 1031–1035. Dette er det første diktet og det eldste vitnemålet vi har om troen på kong Olav Haraldssons helgenstand og undergjørende kraft.

Hǫfuðlausn

Torarin presenteres i Snorres Olav den helliges saga som en islandsk skald som har vært mye hos konger og andre høvdinger. Det fortelles at han først skal ha kommet til kong Knud med en «flokk» han har diktet til ham. En flokk er et drottkvætt-dikt uten stev, og som diktform hadde det litt lavere status enn dråpaen. Dette oppfattet Knud som en fornærmelse og krevde at Torarin i løpet av natten skulle dikte en skikkelig dråpa til ham, ellers ville han bli hengt. Torarin reddet hodet sitt med å dikte om på flokken, sette inn stev og legge til noen strofer. Diktet ble derfor kalt Hǫfuðlausn (hodeinnløsningen). Det vises til det i flere kilder, men bare stevet er overlevert.

Tøgdråpa

Tøgdråpa forteller om Knuds ferd til Norge 1028, før Olav Haraldssons flukt. Seks strofer siteres i Olav den helliges saga, i tillegg finnes en strofe (den første) i Knytlinga saga og en (den siste) i Snorres Edda. Diktet har navn etter versemålet tøglag, som er en type fornyrdislag basert på fire stavelsers linjer. Det er forholdsvis enkelt, men formelt godt. I Olavs saga viser forfatteren til diktet med følgende kommentar: «Her sies det at den som diktet dette, hadde fått syn for sagn om Knuds ferder, for Torarin roser seg av å ha vært i Knuds følge da han kom til Norge.»

Glælognskviða

Ikke minst på bakgrunn av denne kommentaren fremstår Glælognskviða som et merkverdig dikt. Det er stilet til Knuds sønn Svein, som bar kongsnavn i Norge 1030–1035. De fleste av de bevarte strofene handler om undere i tilknytning til Olav den helliges grav, og diktet munner ut i en oppfordring til Svein om å bøye seg for helgenkongen og be om hans hjelp til å beholde landet. Navneleddet «glælogn» er forsøkt forklart som «stillhet» (Finnur Jónsson) eller «havblikk» (Konrað Gíslason). Diktet innleder olavsdiktningen i Norden. Det er skrevet i verseformen kviduhått og er overlevert i Snorres Olav den helliges saga.

Noen strofer fra Sigvat Tordssons Knutsdråpa er i håndskriftet Sth. perg 4 4° feilaktig tillagt Torarin.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Glælognskviða av Toraren Lovtunge, utg. av H. Magerøy, Bidrag til nordisk filologi 13, 1948
  • Njala, udgivet efter gamle Haandskrifter, 2. utg. av Konrað Gíslason, København 1889
  • Saga Óláfs konungs hins helga, utg. av Jón Helgason og O. A. Johnsen, 1941
  • Den norsk-islandske Skjaldediktning, utg. av Finnur Jónsson, fotografisk opptrykk 1973
  • Finnur Jónsson: Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, bd. 1, København 1920
  • A. Holtsmark: biografi i Norsk biografisk leksikon 1, bind. 16, 1969

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg