Tora nevnes i sagalitteraturen i forbindelse med begivenheter som fant sted i året 995, og på dette tidspunktet må hun ha vært en voksen kvinne. Hun var hjemmehørende på gården Rimol i Gauldalen, hvor hun trolig var husfrue.
I Snorres Heimskringla møter vi Tora på Rimol i forbindelse med det berømte gjestebudet som Håkon jarl tok del i på Melhus i Gauldalen 995. Håkon var kjent som en kvinnekjær mann, og en av frillene hans var ifølge sagaen nettopp Tora på Rimol. Under gjestebudet på Melhus fant Håkon imidlertid ut at han ville sende bud etter en av dalførets andre attraktive kvinner, Gudrun Lundesol. Gudrun var kona til den mektige bonden Orm Lyrgja på Bunes, og Orm likte dårlig at jarlen var ute etter kona hans. Han sørget derfor for å få sendt bud ut i bygda om at folk skulle komme til gården hans. Han fortalte så jarlens sendemenn at det ikke ble aktuelt at Gudrun skulle bli med til Håkon jarl. Gudrun selv bad sendemennene fortelle til jarlen at hun bare ville bli med på den betingelse at det også ble sendt bud etter Tora på Rimol.
Jarlens sendemenn tok ikke dette svaret nådig opp. Orm Lyrgja på sin side skar hærpil og bad alle våpenføre menn bu seg på kamp mot Håkon. Mye folk samlet seg og drog til Melhus, men jarlen kom seg unna og søkte tilflukt hos Tora på Rimol. Tora skjønte imidlertid at de ville lete etter jarlen nettopp på hennes gård; det var allment kjent at Tora var jarlens frille. Hun mente det bare var ett sted på gården hvor de ikke ville finne på å lete etter jarlen, og det var i grisebingen. Håkon jarl og trellen Kark ble derfor skjult under grisebingen på Rimol, hvor den kvinnekjære jarlen så ble drept av sin egen trell.
Med dette forsvinner også Tora på Rimol ut av sagaen, og alt i alt er det svært lite vi vet om denne skikkelsen. I ettertiden har likevel Toras navn og skikkelse blitt gjenstand for en del oppmerksomhet. Dels fordi hun opptrer i en dramatisk historie, dels fordi kjærlighetsforholdet mellom Tora og Håkon jarl har appellert til ettertidens mennesker, noe som bl.a. har dannet utgangspunkt for operaen Thora på Rimol av Hjalmar Bergstrøm.
Som kvinneskikkelse er Tora på Rimol på mange måter typisk for sagaenes kvinner, som gjerne tilhører samfunnets overklasse, er sterke damer og blir omtalt fordi de spiller roller i livene til samtidens mektigste menn. Som jarlens frille har hun inngått i det som var en uformell relasjon i den forstand at det ikke var inngått noen kontrakt slik det ble gjort ved inngåelse av lovlige ekteskap. Frilleforhold kunne likevel være langvarige og foregikk i full offentlighet. Som oftest hadde kvinnen noe lavere sosial status enn mannen, men frillene var like fullt helst døtre av storbønder med innflytelse i sitt lokalsamfunn. Tora på Rimol ser ut til å passe godt inn i dette mønsteret. Det er også verdt å merke seg at det ikke var forbundet med noen form for skam å inngå i et frilleforhold. Det var allment akseptert som samlivsform, og det ser ut til at det ofte var politiske motiver snarere enn kjærlighet mellom partene som lå til grunn for slike relasjoner.
Vi kan selvsagt spekulere i om det for Håkon jarl var fordelaktig å inngå en slik relasjon til en kvinne nettopp i denne delen av Trøndelag. Det ser ut til at jarleslekten på Lade har hatt nære bånd til Gauldalen, og noen år etter de begivenhetene som her er omtalt, ble Håkon jarls datter Bergljot gift med Einar Tambarskjelve fra Gimsan i Gauldalen.