Skald. Foreldre: Ukjente. Noe ekteskap er ikke kjent.

Tjodolv fra Kvine er den eldste kjente fyrsteskald i Norge og var ifølge Skaldatal knyttet til Harald Hårfagre.

Hans familiebakgrunn er ukjent. En Torgrim Tjodolvsson fra Kvine nevnes som mannskap på Ormen Lange under slaget ved Svolder ca. 1000, men det kan ikke passe med kronologien at denne skal være sønn av skalden. Kildene forteller ikke mye om Tjodolv, men tilnavnet sier at han var fra Agder. Hvinir er det gamle navnet på Fedafjorden, der elven Kvina renner ut gjennom Kvinesdal.

Tjodolv er presentert i prologen til Heimskringla som hjemmelsmann for Ynglinga saga. Der kalles han også “den frode” (den kunnskapsrike). I Skaldatal er han knyttet til flere fyrster, først og fremst Harald Hårfagre. Det står også at han har diktet om Håkon jarl (Grjotgardsson) og dessuten en dansk jarl, men de to manuskriptene er ikke samstemte om hvem (Svend eller Strut-Harald). Den første er ukjent, mens den andre er for ung til å kunne knyttes til Tjodolv. Ingen av disse jarlekvadene er bevart.

I Heimskringla har det kommet med to anekdoter om Tjodolv. Han skal ha fostret Gudrød Ljome, en av Haralds sønner med samekvinnen Snøfrid. Etter at Snøfrid var død, hadde Harald jaget fra seg de sønnene han hadde med henne. Gudrød bad Tjodolv gå med seg til faren for å forsone dem, en oppgave Tjodolv løste på beste vis. En gang Gudrød oppholdt seg hos Tjodolv i Kvinesdal, ville han seile nordover til Rogaland. Men det trakk opp til storm, og Tjodolv advarte ham mot å legge utpå. Gudrød reiste likevel og forliste. Begge historiene er knyttet til et skaldevers (lausavise).

Vi har bevart to store kvad etter Tjodolv. Ynglingatal er et genealogisk dikt i en enkel strofeform (fornyrdislag). Etter strofeinndelingen i Finnur Jónssons utgave er det bevart 37 strofer – eller 38, dersom en halvstrofe overlevert i den tredje grammatiske avhandling kan knyttes til diktet. Kvadet følger ynglingekongene gjennom 27 slektsledd, fra Fjolne, som druknet i et ølkar, og til kong Ragnvald Heidumhære, Halvdan Svartes brorsønn, som kvadet ifølge Heimskringla-prologen skal være diktet til ære for. Noen forskere har hevdet at diktet er ufullstendig overlevert fordi det står i Heimskringla at 30 slektsledd skal være med. Det er også reist tvil om diktets alder, og dermed attribusjonen til Tjodolv, senest av historikeren Claus Krag. Ynglingetal danner ryggraden i Heimskringlas Ynglinga saga.

Det andre store kvadet vi har etter Tjodolv er Haustlong (Haustlǫng), overlevert i Snorres Edda. Det er tilegnet Torleiv Hordakåresson den spake og er et såkalt skjoldkvad, dvs. at det beskriver bilder malt på et skjold som skalden har fått av Torleiv. Diktet er i drottkvætt, fullt av spenstige kjenninger, og må sies å være et høydepunkt i sin sjanger. Innholdet er mytologisk, og vi får høre to historier om de gamle gudene. Den første forteller om da Odin, Høne og Loke var på reise og slo leir under et tre for å koke en okse. Men over dem satt jotunen Tjatse i ørneham og hindret at kjøttet ble mørt. De måtte love jotunen en bit av måltidet, men han var grådig og tok nesten hele dyret. Loke slo ham i sinne med en stokk, men stokken festet seg til ørnen, og Loke fikk ikke løs hendene sine fra stokken. Tjatse fløy av gårde, og for å slippe løs måtte Loke love å skaffe ham Idun til kone. Det gjorde han også, men da æsene forstod det, ble han nødt til å skaffe henne tilbake igjen. Den andre delen forteller hvordan Tor beseirer jotunen Rungne i holmgang.

Det er usikkert om Tjodolv har diktet strofene om Hafrsfjordslaget i Haraldskvadet, som i Fagrskinna og Flateyjarbók er tilkjent ham, men som ifølge Heimskringla er skrevet av Torbjørn Hornklove. I tillegg til strofene fra Haraldskvadet henfører Flateyjarbók fire strofer i fornyrdislag om Harald Hårfagre til Tjodolv, men det er neppe med rette.

  • Finnur Jónsson: Den norsk-islandske Skjaldedigtning, København 1912–15
  • A. Holtsmark: biografi i NBL1, bd. 16, 1969
  • F. Paasche i NLH/Bull (rev.utg.), bd. 1, 1957
  • C. Krag: Ynglingatal og Ynglingesaga, 1991
  • B. Fidjestøl: “The king's skald from Kvinesdal and his poetry”, i O. E. Haugen og E. Mundal: Selected Papers, Odense 1997, s. 68–92 (norsk utg. “Kongsskalden frå Kvinesdal og diktinga hans”, i H. Try (red.): Rikssamlingstid på Agder, Kristiansand 1976, s. 7–31)