Kringkastingsmann. Foreldre: Sogneprest Søren Einar Munch Diesen (1862–1932) og Anna Dorthea Jacobine Nielsen (1870–1949). Gift 1921 med Ragna Marie Tangevald (11.3.1891–19.3.1945), datter av grosserer Lauritz Andreas Tangevald (1850–1906) og hustru Ragna (1854–1939). Far til Erik Diesen (1922–99); brorsønn av Thorstein Diesen (1862–1925); fetter av Einar Diesen (1897–1994).

Thorstein Diesen var den praktiske utformer av riksprogrammet i norsk radio gjennom 35 år, først i Kringkastingsselskapet A/S 1926–33, og deretter i Norsk Rikskringkasting (fra 1948 som programsjef) til sin død.

Diesen vokste opp i Fredrikshald og Aremark, men 1912 flyttet familien til Kristiania, hvor han tok examen artium 1913. Etter ufullendte studier i medisin og jus ble han 1917 sekretær ved Kristiania Høires kontor, og var fra 1919 også sekretær i Wienerbarnkomiteen for tyske barns ferieopphold i Norge, ved siden av å bekle formannsvervet i Den konservative Studenterforening 1921–23. I januar 1926 ble han ansatt i Kringkastingselskapet A/S som programsekretær, dvs. som programansvarlig for den ferske virksomheten som ble drevet fra Brødrene Hals' tidligere pianofabrikk i Stortingsgata 26.

Arbeidet var altomfattende. Diesen satte opp programmene, bestilte utøvere, avtalte opptredenene og førte all nødvendig korrespondanse. Han vikarierte om nødvendig som hallomann og fikk etter hvert som særlig oppgave å sørge for reportasjene. En spesialitet ble hans valgdekning: Ved hvert eneste stortings- og kommunevalg fra 1926 til 1961 satt han i studio, utstyrt med kaffe og halstabletter, og leste resultatene etter hvert som de kom inn fra NTB for hver krets i landet, ofte gjennom hele natten. Kontinuiteten i denne resultatrapportering er enestående i radioens historie.

Ved etableringen av Norsk Rikskringkasting 1933 ble hans stilling omdefinert til sjefsekretær, og han virket i praksis som utøvende programdirektør under riksprogramsjef Olav Midttun, inntil denne gikk av ved årsskiftet 1946/47. Diesen ble da konstituert som riksprogramsjef inntil en kringkastingsjef trådte til fra 1948 og hans stilling ble omgjort til programsjef (i dag programdirektør). Under disse skiftende betegnelser fortsatte han som radioprogrammets daglige leder og møtte også fast i institusjonens styre.

Et brudd i karrieren inntrådte i juni 1941, da Diesen ble tvunget til å forlate NRK som en kamuflasje for den politiske oppsigelsen av administrasjonsdirektør Carl Bødtker. Gjennom resten av okkupasjonsårene virket han som forsikringsagent i Norske Alliance, hvor han ble tilknyttet kretsen rundt NRKs avskjedigede administrerende direktør Egil Sundt. I denne kretsen ble det fra og med 1943 lagt planer for NRKs virke etter frigjøringen. 8. mai 1945 tok den på egen hånd og uten avtale med den allierte okkupasjonsmyndighet kontroll over NRK. Den sørget for at programmene, som startet neste dag, ble en direkte fortsettelse av førkrigstidens sendinger, uten innordning under NRK i London.

Da spørsmålet om fjernsyn kom opp etter krigen, tok Diesen tidlig standpunkt for det nye mediet. Hans rike programerfaring, sammen med en enestående innsikt i publikums preferanser ervervet gjennom kontakter og tallrike reiser over hele landet, gjorde ham til en pådriver for fjernsynssaken, som han anså som en videreføring av radioens nasjonsbyggende og folkeopplysende virke. Han så også gjerne det nye mediet finanisert ved hjelp av reklame. Han satt i den første fjernsynskomiteen 1952–55, deretter fra 1957 i det arbeidsutvalget som foreberedte såvel anlegg som sendinger.

Diesen var med sin raske form og vennlige Oslo-dialekt en av landets mest populære radiostemmer. Dette viste seg ikke minst under programfunksjonærenes streik 1955, da programsjefen måtte holde sendingen gående i en hel uke, bare med noe hjelp av kringkastingsjef Fostervoll. Bunker av brev vitner om lytternes takknemlighet over å kunne nyte Diesen og grammofonen uforstyrret av andre poster en hel uke igjennom.

Etter den offisielle åpningen av fjernsynet i august 1960 var Diesen spådd mange gode arbeidsår i det nye bi-mediale NRK, som fra 1962 fikk Hans Jacob Ustvedt som øverste leder. Etter bare noen dager måtte imidlertid den nye kringkastingsjefen meddele personalet at programsjef Diesen var død av hjertesvikt i løpet av natten.

  • Sjømannsviser 2. Frivaktsviser, 1938
  • K. J. Hougen: Oslo kringkastingselskaps historie i store trekk gjennem de første syv år, 2 bd., 1932
  • Stud. 1913, 1938
  • HEH 1959
  • H. F. Dahl: Hallo-hallo! Kringkastingen i Norge 1920–1940, 1975 (ny utg. som bd. 1 i NRKs historie, 1999)
  • d.s.: Dette er London. NRK i krig 1940–1945, 1978 (ny utg. som bd. 2 i NRKs historie, 1999)
  • d.s. og H. G. Bastiansen: Over til Oslo. NRK som monopol 1945–1981, bd. 3 i NRKs historie, 1999

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (brystbilde) av Engebretsen, 1963; p.e., utlånt til NRK, Oslo