Faktaboks

Thorry Kiær
Thorry eg. Thorvald Meyer Kiær
Født
6. januar 1888, Aker (nå Oslo)
Død
29. juni 1968, Oslo
Virke
Industrimann
Familie
Foreldre: Høyesterettsadvokat Georg Fredrik (“Frits”) Egidius Kiær (1861–1941) og Julie Caroline Helene Løvenskiold (1864–1940). Gift 1914 med Ingrid Thaulow (14.2.1892–28.1.1983, datter av maleren Johan Fredrik (Frits) Thaulow (1847–1906) og Alexandra Lasson (1862–1955). Bror av Dakky Kiær (1892–1980); sønnedatters sønn av Otto Joachim Løvenskiold (1811–82; se NBL1, bd. 8); datterdatters sønn av Thorvald Meyer (1818–1909); fillenevø (fetters sønn) av Elias Cathrinus Kiær (1863–1939); grandnevø (brorsønns sønn) av Anders Ferrand Kiær (1825–98); tremenning av Hans Theodor Kiær (1891–1973).

Thorry Kiær tilhørte en ledende norsk skogeierfamilie og var eierleder for familieselskapene i 25 år, deretter var han administrende direktør i Orkla Grube AB 1938–58.

Kiær-familien var frem til mellomkrigstiden eiere av omfattende skogeiendommer (mellom 2 og 3 millioner dekar) og mange industriselskaper langs Glommavassdraget, i Trøndelag, Midt- og Nord-Sverige, Finland og Russland. Thorrys far Frits var en av fire familiemedlemmer som tilhørte den indre eiersirkelen. Thorrys utdannelsesvalg som diplomingeniør fra Dresden Technische Hochschule 1911 reflekterer at familien tok spranget fra plankeeksport til moderne treforedling.

Bare 25 år gammel begynte Thorry Kiær 1913 som administrerende direktør i A/S Dubrowka, familiens nye sagbruk og papirfabrikk i nærheten av St. Petersburg. Etter en del problemer i startfasen drev Kiær selskapet frem til overskudd 1916. Under og etter revolusjonen ble situasjonen vanskeligere, og i november 1918 ble Dubrowka nasjonalisert uten erstatning.

Thorry Kiær vendte hjem til Norge og arbeidet 1918–38 med å omorganisere familiens eierskap i skog og treforedlingsbedrifter. Familien hadde bl.a. organisert et komplisert nettverk av virksomheter med eierskap i bl.a. Meraker Brug, Namsos-eiendommen Van Severen, Ranheim Papirfabrikk og Tegefors Verk i Jämtland. Kiær fikk et særlig ansvar for denne delen av virksomheten og flyttet 1923 til Ranheim utenfor Trondheim. Han gjorde bl.a. store tekniske forbedringer ved Ranheim Papirfabrikk. Men som følge av det store tapet i Russland og strukturkrisen i norsk økonomi og treforedling etter 1920 måtte familien selge mye av virksomheten den var involvert i. På tross av tøffe og vanskelige år da det var lite å glede seg over, beholdt Thorry Kiær kreditorenes tillit i denne perioden.

1938 ble Thorry Kiær administrerende direktør i Orkla Grube AB og flyttet til Løkken Verk. Med det tok han steget ut av familiebedriftene og ble i stedet profesjonell leder for et selskap innenfor den svenske Wallenberg-sfæren. Kiær ble den første norske direktøren for Orkla siden Christian M. Thams gikk av 1912.

Orkla produserte 50 % av svovelkisen og 60 % av kobberkisen i Norge. Disse krigsviktige råvarene ble i hovedsak solgt til Tyskland. Etter 9. april 1940 var Kiær en av mange norske næringslivsledere som søkte samarbeid med tyskerne. Kiær ble styremedlem i Bergverksutvalget, som la opp produksjonsplaner for bergindustrien. Han satt også i presidentskapet for Deutsches Handelskammer in Norwegen 1940–42. Etter krigen kom det frem at Kiær hadde gitt et bidrag på 10 000 kroner til NS. Ifølge Kiær var dette ledd i en vanskelig balansegang. 1945 påpekte han at selskapet hadde “berget gruben og dens malmbeholdninger fra okkupantene”. Orkla hadde skjult store mengder brutt kis og flyttet driften til fattigere deler av gruven. Kiær ble også valgt ut som et av flere gisler som skulle skytes i tilfelle intern sabotasje ved bedriften. Landssviksaken mot Kiær ble henlagt av riksadvokaten fordi det ikke forelå noe straffbart forhold.

Kiær fortsatte som direktør for Orkla frem til 1958. Etter krigen og spesielt i 1950-årene gikk selskapet med store overskudd. Orkla fikk etter hvert en noe mer norsk profil, til tross for at aksjemajoriteten forble på svenske hender. Salgsvirksomheten ble flyttet fra Sverige til Norge. På grunn av offentlige utbyttebegrensninger kunne ikke hele overskuddet utbetales til aksjonærene. Orkla begynte av den grunn å bygge opp betydelige eierinteresser i annen norsk næringsvirksomhet. Det er grunn til å se denne nyorienteringen på bakgrunn av at Kiær var født inn i det norske næringsborgerskapet.

Kiær var medlem av Strinda herredstyre for Høyre 1926–34 og av Skogkommisjonen 1930–31; han var styreformann ved Ranheim Papirfabrikk 1938–65 og medlem av Bergverkskommisjonen av 1951.

Kilder og litteratur

  • Stud. 1906, 1931, 1956
  • årsberetninger Orkla Grube AB 1938–58
  • H. P. Lødrup (red.): Løkken Verk – en norsk grube gjennom 300 år, Trondheim 1954
  • HEH 1964
  • P. T. Sandvik: “Et samfunn i forandring 1940–87”, i J. Syrstad: Meldal Bygdebok, Meldal 1993
  • K. Sogner og S. A. Christensen: Plankeadel. Kiær- og Solberg-familien under den 2. industrielle revolusjon, 2001
  • S. H. Ryen: Orkla under den 2. verdenskrig, h.oppg., 2001