Faktaboks

Thorleif Haug
Født
29. september 1894, Lier, Buskerud
Død
12. desember 1934, Drammen, Buskerud
Virke
Skiløper
Familie

Foreldre: Hjulmaker og gårdbruker Leonhard Johnsen Haug (1858–1933) og hustru Annette Karoline (1866–1930).

Gift 27.12.1924 med Edith Karoline Magnussen (14.5.1899–1943), datter av Enok Magnussen (f. 1875) og hustru Mathilde (f. 1876).

Thorleif Haug under en av langrennskonkurransene i Chamonix-OL i 1924.
Haug under en av langrennskonkurransene i Chamonix-OL i 1924.
Thorleif Haug
Av /NTB.

Thorleif Haug var en skiløper fra Lier som var Norges store skistjerne tidlig på 1920-tallet. Han ble olympisk mester på 18 km, 50 km og i kombinert i de første vinterlekene i Chamonix i 1924.

Thorleif Haug regnes som arvtageren til Lauritz Bergendahl og anses som Norges andre skikonge. Haug tok VM-sølv i kombinert i 1926 og vant kombinert i Nordiska Spelen i 1922. Han ble norgesmester på 30 km i 1920 og 1921 og i kombinert i 1922.

I Holmenkollrennene tok Haug ni seirer, derav tre i kombinert (1919–1921) og seks på 50 km (1918–1921, 1923–1924). Han vant også det kombinerte langrennet fem ganger (1918–1921, 1924). Ingen andre har vunnet 50 km seks ganger, og bare Bergendahl har flere seirer totalt (10). Tre år på rad (1919–21) vant Haug kombinert og begge langrennene.

Tidlige år

Haug ble født i Vivelstad, en trang sidedal mellom Lier og Drammen. Da han var seks–sju år gammel, overtok faren et gårdsbruk i Årkvisla, litt lenger oppe i Vivelstaddalen. Helt fra Thorleifs yngste år viste han en sterk interesse for skiløping. Allerede i 1914 – før han fylte 20 år – hadde han vunnet B-klassen i det store Drammensrennet, og samme år ble det fjerdepremie i Holmenkollen. I sine første konkurranseår var han medlem av Lier Skiløberforening, men meldte seg snart inn i Drammens Skiklub. Den ble senere slått sammen med Drafn, som ble hans klubb gjennom resten av karrieren.

Karriere

Thorleif Haug 1924
Thorleif Haug hopper i Chamonix 1924.
Av /gallica.bnf.fr / Bibliothèque nationale de France.

Holmenkollrennene

Thorleif Haug 1924
Thorleif Haug i Chamonix i 1924.
Av /Bibliothèque nationale de France.

Ganske hurtig hadde Haug lagt for dagen evner utenom det vanlige, og det kom ikke som noen overraskelse at han i 1915 ble tredjemann i Hovedlandsrennets A-klasse. Og fremgangen skulle fortsette med en tredjeplass i Holmenkollens kombinerte renn i 1916. 1918 fikk Thorleif Haug sin første av seks seirer på femmila i Holmenkollen, han ble nummer to i Hovedlandsrennets kombinerte renn, og han vant kongepokalen i det tradisjonsrike Gråkallrennet.

Haugs innsats på 50 kilometerne i Holmenkollen forteller om den virkelige skikongen. Seieren i 1918 ble fulgt opp med nye triumfer i de følgende årene, og sesongen 1924 skulle gjøre Thorleif Haug historisk, med den sjette femmilsseier i landets store skimønstring. Fire av triumfene i Kollen ble vunnet med over fem minutters forsprang til andremann, og i 1920 var han 7 minutter og 10 sekunder foran Johan Grøttumsbråten.

Det korte langrennet i Holmenkollen vant Thorleif Haug fem ganger, noe som resulterte i tre kongepokaler i kombinertrennene. Han var for øvrig åtte ganger blant de fire beste i Kollens kombinerte renn. Det kan også tilføyes at han innledet sin holmenkollkarriere i 1912 med sjettepremie i yngste klasse og avsluttet med 7. plass i eldste klasses hopprenn 1928.

Fra den hjemlige arena kan vi legge til seirene i Hovedlandsrennets 30 km i 1920 og 1921 samt kongepokalen i kombinert i 1922. I alt vant Haug ti kongepokaler, men fordi det var begrenset hvor mange pokaler en løper kunne vinne per år, fikk han bare åtte av dem i premieskapet.

OL-bragder

Thorleif Haug

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Thorleif Haug
Av /NTB Scanpix ※.

Men Thorleif Haug konkurrerte ikke bare innenfor Norges grenser. Da bladet Idrettsliv etter de olympiske leker i Chamonix 1924 presenterte sin berømte forside om at Norge «viste verden vinterveien», var det i første rekke Thorleif Haugs tre gullmedaljer det gjaldt. Både på 50 km, 18 km og i kombinert var det snakk om klare seiersmarginer, og det er ikke til å undre seg over at hele Ski-Norge sto mer eller mindre på hodet i de dagene.

Da Chamonix-troppen kom hjem, fikk den kanskje den største mottakelsen som er blitt noen norske idrettsutøvere til del. Nå kom Thorleif Haug også hjem med bronsemedalje fra det spesielle hopprennet, men som kjent ble det senere oppdaget en regnefeil, som førte til at Haug rykket ned til fjerdeplass og at norskamerikaneren Anders Haugen i 1974 kom til Norge som 86-åring og fikk overrakt medaljen av Haugs yngste datter.

Historien om Thorleif Haugs skikarriere er ikke fullstendig før vi minner om hans annenplass i verdensmesterskapet i kombinert 1926, og at han vant samme gren i den prestisjetunge Nordiska Spelen 1922. Holmenkollmedaljen fikk Haug allerede i 1919.

Ettermæle

I hele sin karriere ble han berømmet for sine fine opptreden både på og utenfor idrettsarenaen. Det kan ikke herske tvil om han hører til de mest populære idrettsprofiler i vårt land. Det var da også stor sorg da han gikk bort et par måneder etter at han fylte 40 år. Under rå og fuktige arbeidsforhold som rørlegger hadde han pådratt seg lungebetennelse, og livet stod ikke til å redde.

I 1946 ble det reist en statue av Thorleif Haug i Drammen, utført av billedhuggeren Per Palle Storm. Avdukingen ble foretatt av daværende kronprins Olav i forbindelse med norgesmesterskapet på ski, som da ble arrangert i Drammen. På Voksenkollen i Oslo ble en vei oppkalt etter Haug i 1952, og i Drammen har lysløypen langs Bragernesåsen fått navnet Thorleif Haugs vei.

Les mer i Store norske leksikon

Kilder og litteratur

  • Per Jorsett: Norsk biografisk leksikon 2
  • L. Lapidus: Av berømte menns saga, Drammen 1944
  • d.s.: Skikongen Thorleif Haug, 1947

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg