Fagforeningsleder og politiker. Foreldre: Sjåfør Hans Bertrand Berntsen (1911–88) og Anna Mathilde Haldorsen (1914–83). Gift 20.4.1957 med barnehageassistent, senere salgsmedarbeider Adda Stenvold (23.6.1937–), datter av anleggsarbeider Henrik Stenvold (1895–1977) og hustru Kirsti (1900–94).

Thorbjørn Berntsen gjorde seg tidlig bemerket som en uredd og frittalende politiker som ofte kom i opposisjon til Arbeiderpartiets offisielle politikk.

Thorbjørn Berntsen ble født på Grorud i Østre Aker, i dag Vestli i Oslo, og vokste opp i et lite hus sammen med besteforeldre (farfaren var steinhugger og kommunearbeider fra Sverige), mor og far og to søsken. Etter framhaldsskolen var han en kort tid bud og volontør i Grorud samvirkelag og senere på verktøylageret i Oslo-firmaet Ingwald Nielsen, der hans far i mange år var sjåfør. 1951 begynte han som lærling ved Akers mekaniske Verksted. Etter fire års læretid tok han fagprøven som skipsrørlegger. Han avtjente den militære verneplikten på befalsskolen for Feltartilleriet.

Berntsen fikk raskt tillitsverv på Aker: Rørleggerne valgte ham som formann for sin gruppe. Dermed kom han med i klubbstyret, ble nestformann i verkstedklubben fra 1961, senere formann, og endelig formann for Jern og Metall i Oslo. 1966 ble Berntsen opplysningssekretær i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund. Han ble første gang nominert på Arbeiderpartiets stortingsliste 1969. Ved valget fikk Oslo Ap seks representanter, og Berntsen, som stod på 7. plass, møtte som 1. vararepresent flere ganger i fireårsperioden, bl.a. under Trygve Brattelis 19 måneder lange regjering 1971–72. Han ble fast møtende vararepresentant 1973 og fra 1977 fast representant på Stortinget, et verv han hadde til han sa det fra seg før valget 1997.

I mange år var Berntsen i opposisjon til deler av Arbeiderpartiets politikk, særlig utenriks- og sikkerhetspolitikken. Han var kritisk til Nato-medlemskap og var en av de fremste i kampen mot norsk medlemskap i Det europeiske Fellesskap (EEC/EF) da dette var på dagsorden i 1961–62 og 1972. I 1960-årene var han med i arbeidsutvalget for “De 143” (en motstandsgruppe som undertegnet et tidlig opprop mot medlemskap). Under Trygve Brattelis sykdom 1970 møtte Berntsen som vararepresentant. Han fremmet da i Utenrikskomiteen det nei-forslag nasjonalforsamlingen stemte over. 132 representanter av 150 ville at Norge skulle innlede forhandlinger med sikte på medlemskap. Et mindretall på 17 fulgte Berntsen og ønsket økte anstrengelser for å få til et nærmere nordisk samarbeid.

Under striden om norsk medlemskap i EEC 1972 var Berntsen en av initiativtakerne til å danne Arbeiderbevegelsens informasjonskomite mot EEC (AIK). Denne organiserte Ap-opposisjon mot regjering og landsmøteflertall medvirket til at et flertall i folket sa nei ved folkeavstemningen i september 1972.

Med en slentrende og litt uvøren stil har Berntsen aldri veket tilbake fra åpent å si klart fra eller utfordre den mer etablerte maktelite i arbeiderbevegelsen. 1970 stilte han på landsmøtet i Jern- og Metallarbeiderforbundet opp til kampvotering om hvem som skulle bli ny forbundsformann. Leif Skau ble valgt med 223 stemmer, 106 ønsket Berntsen. 1976 ble Berntsen med 127 mot 106 stemmer valgt til formann i Oslo Arbeiderparti, da han utfordret stortingsrepresentant Gunnar Alf Larsen i dette vervet. Og 1989 meldte Berntsen seg som kandidat til nestledervervet i Arbeiderpartiet, da hans gamle venn og politisk allierte Einar Førde varslet at han ville trekke seg. Sittende partileder Gro Harlem Brundtland ønsket stortingsrepresentant Gunnar Berge. Til slutt ble begge valgt, enda Arbeiderpartiets lover til da ikke hadde åpnet for to nestledere.

Etter at Berntsen på denne måten fikk plass øverst ved bordet, snakket han og Gro Harlem Brundtland ut og hadde senere et godt fungerende samarbeid. Da Gro Harlem Brundtland i 1990 dannet sin 3. regjering, tok hun Berntsen med som miljøvernminister. Og da hun gikk av som partileder 1992, forlot også Berntsen og Berge nestledervervene. Berntsen fortsatte som miljøvernminister da Thorbjørn Jagland dannet sin regjering høsten 1996. Da Jagland-regjeringen gikk av etter ett år, hadde Berntsen lengst fartstid av statsråder i Miljøverndepartementet siden det ble opprettet 1972.

Som medlem av Arbeiderpartiets ledelse og regjering gikk Berntsen uten reservasjon sterkt inn for norsk medlemskap i Den europeiske Unionen (EU) da dette igjen kom på dagsorden i 1990-årene. Avgjørende for dette skiftet av standpunkt var ønsket om at Norden måtte opptre mest mulig samlet for å oppnå innflytelse. Allerede 1972, da Danmark – uken etter Norges nei – valgte medlemskap, kom Berntsen i tvil. Da også Finland og Sverige ønsket medlemskap, forsvant siste rest av tvil.

  • Klar tale! Fra dokk til ting, 1988
  • Avisartikler fra Aftenp., Arb.bl., Friheten og Mgbl.
  • T. Berntsen: Klar tale! Fra dokk til ting, 1988
  • J. Nyhamar: Nye utfordringer (1965–1990), bd. 6 av Arbeiderbevegelsens historie i Norge, 1985