Møbelsnekker og oppfinner. Foreldre: Skredder Kristian Simensen (Rønningen) Bjørklund (1847–1921) og Karen Simensdatter Knutrud (1857–1932). Gift 1920 med sykepleier Karen Hagen (8.7.1890–7.5.1986), datter av småbruker Iver Johansen Hagen (1850–?) og Karen Johansdatter Øyer (1850–1956).

Thor Bjørklund oppfant ostehøvelen og utviklet den til å bli et av de mest kjente norske eksportprodukter.

Bjørklund var utdannet som møbelsnekker og utøvet dette yrket i en del år. I læretiden gikk han også på Kunst- og håndverkskolen i Kristiania og lærte å tegne møbler. Men det var som oppfinner av ostehøvelen han satte varige spor etter seg. Noe som skal ha påvirket ham, var en tallerken med påskriften “Skjær pent av osten!”. Han syntes det var uestetisk, upraktisk og irriterende å spikke med kniv for å få noen biter av osten, og han så behovet for et mer egnet redskap.

1925 fikk han patent på ostehøvelen. Bak denne enkle og geniale løsningen lå det mye eksperimentering. Han forsøkte først med en spalte eller et skjær i en bordkniv, men det virket ikke så bra. Så fant han på den smarte vrien som var like enkel som genial: Han dreide skaftet 90 grader og satte det på tvers av skjæret. Ideen med en skjærespalte kjente han fra snekkerhøvelen, et redskap han var vant til å håndtere. Selve prinsippet var bare omvendt, fordi man trekker ostehøvelen til seg, istedenfor å skyve den fra seg som med snekkerhøvelen.

Bjørklund skar et snitt i en tynn stålplate, og det var et godt utgangspunkt for å komme videre. Han bøyde den ene delen ned og bakparten opp i en passe vinkel. På den måten ble åpning og vinkel praktisk å skjære tynne skiver med. Slik hadde han lagt grunnlaget for en patenterbar oppfinnelse. Et karakteristisk trekk ved oppfinnelsen er at osteskivens tykkelse kan reguleres ved at man trykker mer eller mindre hardt på skaftet. Ved at skaftet trykkes ned, vil den elastiske delen av ostehøvelen bøyes, slik at høvelens spalteåpning blir større.

De første høvlene ble leieprodusert i Trondheim. Det var fem–seks mann i produksjonen, som var bare delvis maskinell, med stort innslag av manuell og håndverksmessig bearbeidelse. 1927 etablerte Bjørklund verdens første ostehøvelfabrikk på Lillehammer. Den norske oppfinnelsen ble fort populær i Skandinavia, men til tross for patentretten, ble den etterlignet og produsert i flere land.

Thor Bjørklund ble altså både en vellykket oppfinner, produsent og bedriftsetablerer. Dette strider mot manges oppfatninger om at oppfinner- og gründeregenskaper ikke finnes i en og samme person. Bjørklund bygde trutt og sikkert opp en solid familiebedrift, som sønnen Trygve Bjørklund (1922–) senere ble disponent for. Familiebedriften Thor Bjørklund & Sønner AS på Lillehammer produserer (1999) en million ostehøvler i året i åtte forskjellige varianter eller modeller. 70–75 % av produksjonen eksporteres, hovedsakelig til Nord-Europa, USA og Australia. Nederland er det største importørlandet. Bedriften produserer nå også andre beslektede produkter, som ostekniver, rasper o.l.

Den første ostehøvelen bar preg av datidens design, med buet form og dekorasjon. Den fikk navnet “Spar”, siden sparsomhet den gang var en dyd. Etter hvert har det skjedd en designmessig utvikling tilpasset tidens trender innen bestikk og husholdningsredskaper.

Ostehøvelen er blitt en ettertraktet gaveartikkel, og blir ofte fremhevet som et av de beste eksempler på norsk kreativitet. Dette enkle og geniale produkt har også blitt samlerobjekt. 1999 hedret Posten oppfinneren Thor Bjørklund med å utgi et frimerke med ostehøvelen som motiv.

  • Opplysninger fra Bjørklunds sønn Trygve Bjørklund
  • informasjonsmateriell fra Thor Bjørklund & Sønner AS
  • S. Knudsen: Norske oppfinnelser, 1996