Sosialantropolog og forfatter. Foreldre: Journalist Ole Eriksen (1934–79) og lærer Gerd Elisabeth Hylland (1935–). Gift 1995 med redaktør Kari Johanne Spjeldnæs (19.10.1966–), datter av direktør Karl Spjeldnæs (1929–) og kjemiker Kari Johannesen (1932–).

Thomas Hylland Eriksen har siden slutten av 1980-årene skapt seg et navn i norsk offentlig debatt, hvor han har formådd å skape stor interesse og mottakelighet for antropologisk innsikt hos et bredt publikum. Han er en ivrig og engasjert kommentator og samfunnskritiker både i skrift og tale. I NRK og andre media er han en yndet kåsør og – ikke minst – intervjuobjekt, vel forberedt og poengtert i sine uttalelser.

Hylland Eriksen vokste opp i en intellektuell og samfunnsengasjert familie, noe som tidlig gav ham inspirasjon og kanskje skrivekløe. Faren, opprinnelig tromsøværing, var en omfarende bladmann som havnet i Tønsberg, der Thomas tok examen artium 1980. For hans senere antropologiske karriere var nok farens tilknytning til UNESCO/UNICEF av betydning. Han fikk bli med på reise til Kenya, der han gjorde seg kjent med en verden som fortonte seg nokså forskjellig fra Tønsberg.

Han studerte filosofi, sosiologi og sosialantropologi ved Universitetet i Oslo fra 1981 og ble cand.mag. 1984. Deretter havnet han som hovedfagsstudent på “brakka” – sosialantropologiens arnested på Blindern. Her ble hans antropologiske “jeg” formet, i en epoke preget av ettervirkningene av 1970-årenes studentopprør og alternative perspektiver. Anarkismen var ett av disse perspektivene; det sørget ikke minst Hylland Eriksen for. Som militærnekter hadde han hatt siviltjeneste som tilsynsmann for det fredede Garveriet i Hjelms gate 3, som huset et kollektiv av motkulturelle virksomheter, bl.a. Futurum Forlag, hvis “viktigste og (oftest) eneste aktivitet var å gi ut Gateavisa”.

Hylland Eriksen hadde en hånd med i utgivelsen av dette organet, den spede begynnelsen på hans redaksjonelle karriere. Senere tok han på seg redaktørjobben for kulturtidsskriftet Samtiden og i en periode hadde han også ansvaret for Norsk Antropologisk Tidsskrift (1993–97) og European Association of Social Anthropology (EASA) Newsletter. Han var redaktør av Journal of Peace Research 1994–98, og fra 1997 er han redaktør for det internasjonale antropologiske tidsskriftet Ethnos.

I mellomtiden hadde han rukket å fullføre sitt hovedfagsstudium i sosialantroplogi (cand.polit. 1987), og 1991 ble han dr.polit. på avhandlingen Ethnicity and Two Nationalisms. Social Classifications and the Power of Ideology in Trinidad and Mauritius. Dette arbeidet tilkjennegir hans sentrale interesse, som han stadig forfølger i skrift og tale, nemlig etnisitet versus kreolisering og globalisering. Fra dette ståsted refser han “norskerne”, som han spøkefullt sier, og viser oss mytedannelsen om oss selv. Og i denne sammenheng tar han tak i nasjonalismens tilblivelse og fremmedfryktens vesen og vedlikehold.

Om enn rabulistisk i utgangspunktet, har Thomas Hylland Eriksen gjennomgått en rask karriere i norsk akademisk liv. Han startet som forsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO) i Oslo 1990–91. Derfra gikk veien tilbake til Institutt for sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, som førsteamanuensis 1991–95 og fra 1995 som professor. I den samme perioden hadde han også kortere opphold som gjesteforsker ved universitetene i Ljubljana (1995) og Umeå (1997), Institutt for Menneskerettigheter i Oslo og University of Sussex (begge 1999). Han har dessuten gjesteforelest ved en rekke universiteter i Skandinavia, Storbritannia og USA, og han er medredaktør av bokserien Anthropology, Culture and Society, der han selv har utgitt boken Ethnicity and Nationalism. Anthropological Perspectives (1993).

Hans skriftlige produksjon er imponerende både i omfang og bredde, tatt i betraktning at den foreløpig bare strekker seg over drøyt 10 år. Over 25 bøker er det blitt, hvorav seks fagbøker, inkludert læreboken Små steder – store spørsmål (1993). Blant sine viktigste bøker, foruten denne og de tidligere nevnte, regner han selv Veien til et mer eksotisk Norge (1991), Us and Them in Modern Societies (1992), Kulturelle veikryss (1994) og Common Denominators (1998).

Det skal atskillig pågangsmot, som sosialantropolog, til å skrive en opplysningsbok om Charles Darwin (1997) og hans betydning for samtid og ettertid. Hylland Eriksen har gjort det med kunnskap og innlevelse, dog ikke uten innsigelser fra biologene; de oppfatter, rimelig nok, Darwin som sitt domene. Boken Egoisme (1999) tar opp et svært aktuelt tema, som her er behandlet fra et biologisk så vel som fra et antropologisk ståsted. Til sitt repertoar har Hylland Eriksen også føyd en roman, Siste dagers heldige (1999), som karakteristisk nok spør “hva som ville skje hvis Norge ikke fantes”.

Man kan selvfølgelig spørre om kvaliteten i Thomas Hylland Eriksens forfatterskap samsvarer med kvantiteten. Tar man i betraktning at hans siktemål neppe har vært å flytte merkesteiner i en streng teoretisk-metodologisk forstand, men snarere å bruke sin intellektuelle kapasitet og formidlingsevne til å gjøre rede for det antropologiske perspektiv på en rekke dagsaktuelle temaer og problemstillinger, må svaret bli positivt.

    Et utvalg

  • Communicating Cultural Difference and Identity. Ethnicity and Nationalism in Mauritius, 1990
  • Ethnicity and Two Nationalisms. Social Classifications and the Power of Ideology in Trinidad and Mauritius, dr.avh., 1991
  • Languages at the Margins of Modernity. Linguistic Minorities and the Nation-state, 1991
  • Veien til et mer eksotisk Norge. En bok om nordmenn og andre underlige folkeslag, 1991
  • Us and Them in Modern Societies. Ethnicity and Nationalism in Mauritius, Trinidad and beyond, 1992
  • Ethnicity and Nationalism. Anthropological Perspectives, London 1993
  • Kulturterrorismen. Et oppgjør med tanken om kulturell renhet, 1993 (2. utg. 1999)
  • Små steder – store spørsmål. Innføring i sosialantropologi, 1993 (eng. utg. Small Places, Large Issues, London 1995)
  • Typisk norsk. Essays om kulturen i Norge, 1993
  • Kulturelle veikryss. Essays om kreolisering, 1994
  • Kulturforskjeller i praksis. Perspektiver på det flerkulturelle Norge (sm.m. T. A. Sørheim), 1994
  • Det nye fiendebildet, 1995
  • Kampen om fortiden. Et essay om myter, identitet og politikk, 1996
  • Charles Darwin, 1997
  • Flerkulturell forståelse (red.), 1997
  • Et langt, kaldt land, nesten uten mennesker. Samfunnslære, 1998
  • Common Denominators. Ethnicity, Nation-building and Compromise in Mauritius, Oxford 1998
  • Ambivalens og fundamentalisme. Seks essays om kulturens globalisering (red. sm.m. O. Heger), 1999
  • Egoisme (sm.m. D. O. Hessen), 1999
  • Siste dagers heldige. Celluloseversjon 1.0, roman, 1999
  • Øyeblikkets tyranni. Rask og langsom tid i informasjonsalderen, 2001
  • Røtter og føtter, 2004
  • Opplysninger og CV fra Thomas Hylland Eriksen 1999
  • Hylland Eriksens egne verker (se ovenfor)