Gullgraver, hotelleier og eiendomsmegler. Foreldre: Løytnant og gårdbruker Thomas Larsen Asche (1780–1826) og Johanne Fredrikke Schou (1799–1880). Gift 1) 17.8.1855 i Ballarat, Australia med Jane Wier (1832–63), datter av den irske immigranten John Wier og Frances McWhinney; 2) 13.9.1866 i Geelong, Australia med Harriet Trear (1840–1912), datter av kaptein Willam Trear og Charlotte Gadsby.

Thomas Asche var en av de nordmennene som på 1800-tallet drog til Australia og slo seg opp der.

Han var yngstemann i en søskenflokk på seks. Farsslekten kom fra gården Nordre Aske på Nes i Ringsaker. Faren døde da Thomas var 13 dager gammel, og ble begravd på sønnens dåpsdag. Moren giftet seg igjen med krigskommissær Hieronymus Fredrik Stange Heiss (ca. 1794–ca. 1866), og Thomas vokste opp hos moren og stefaren. Han kom ikke til å følge farens og stefarens militære løpebane, men begynte å studere ved universitetet i Christiania, hvor han bl.a. lærte latin og gresk; disse språkkunnskapene holdt han ved like gjennom hele livet. Hovedstudiet var jus, og han ble cand.jur. 1851.

Thomas Asche ble, i likhet med mange andre unge nordmenn, interessert i nyhetene om de store gullfunnene i Australia, som ble kjent i Norge i begynnelsen av 1850-årene, og 1854 bestemte han seg for å prøve lykken på den andre siden av kloden. Etter en flere måneders sjøreise ankom han Melbourne 27. juli, og ble først ansatt som ridende eskorte for gulltransportene fra Bendigo- og Ballarat-distriktene nordvest for Melbourne. Men han ville også prøve å grave gull selv, og gjorde flere mindre funn. Stedsnavn som Asche's Reef, Asche's Gully og Asche's Lead minner fremdeles om hans virke i Ballarat-området.

Arbeidet som gullgraver var slitsomt, selv om Asche hadde gode fysiske forutsetninger; ifølge familietradisjonen var han høyvokst og kraftig, med en brystvidde på 54 tommer (137 cm) og underarmer som målte 17 tommer (43 cm) i omkrets. Gullgravingen gav heller ikke de økonomiske resultatene han hadde tenkt seg, og den juridiske utdannelsen fikk han ikke brukt, for de norske eksamener han hadde, ble ikke godkjent som grunnlag for å praktisere som advokat. Asche hadde nå stiftet familie og måtte skaffe seg sikre inntekter. Den hektiske aktiviteten omkring gullrushet gav flere inntektsmuligheter. Asche prøvde seg som “land agent” – en slags halvoffentlig eiendomsmegler, og tjente gode penger på denne virksomheten. Fra 1859 slo han seg dessuten på hotelldrift, som etter hvert ble hans hovedbeskjeftigelse.

Det første hotellet, The Scandinavian, åpnet han i gullgraverbyen Talbot nær Ballarat. 1860 kjøpte han et hotell i Geelong sørvest for Melbourne, og 1869 enda ett. Hotellene gikk godt, og Asche ble snart en mann en måtte regne med i lokalsamfunnet. Han ble valgt inn i bystyret i Geelong, og var også kandidat til delstatsparlamentet i Victoria. Hotelldriften og virksomheten som “land agent” gjorde at Asche var en velstående mann i disse årene; det ble hevdet at han på det meste tjente mer enn £ 1000 i uken, en eventyrlig sum på den tiden! – 1876 flyttet han til Melbourne, hvor han overtok The Union Club Hotel. Dette drev han til 1886, da han flyttet til Sydney og kjøpte byens beste hotell, The Royal; senere kjøpte han også The Imperial Hotel samme sted.

I sitt første ekteskap hadde Thomas Asche én sønn som vokste opp, og fra ham stammer den nålevende Asche-slekten i Australia. Til den hører bl.a. Asches sønnesønns sønn, juristen Austin Asche (f. 1927), som var høyesterettsjustitiarius og (1993–97) guvernør (Administrator) i Northern Territory. I sitt andre ekteskap hadde Asche fem barn, blant dem skuespilleren og teaterlederen Oscar Asche (1872–1936), som av faren ble sendt til hjemlandet for å studere hos Bjørn Bjørnson, og som senere hadde stor fremgang med sitt eget teaterselskap i Storbritannia.