Skiløper. Foreldre: Per Alsgaard (1945–96) og Siv Marie Heimdal (1942–). Ugift.

Thomas Alsgaard ble født i Lørenskog, men flyttet allerede som 1-åring til Enebakk hvor han vokste opp. Han er nå (1999) bosatt i Nannestad og representerer Eidsvold Værk Skiklub.

Fra de tidligste gutteårene ble han tatt hånd om av en meget dyktig, skiinteressert far, og det skulle ikke gå lang tid før man kunne registrere hans helt spesielle talent. I perioden 1989–92 deltok han i juniormesterskapene med soleklare seire i 16-, 17-, 18- og 19-årsklassene på begge distanser. I sitt siste juniormesterskap slo han toeren med godt over to minutter på 20 km. Og i verdensmesterskapet for junior 1991 fikk vi den virkelige bekreftelsen på hva som bodde i ham. Da vant han begge de individuelle rennene og var ankermann på vårt seirende stafettlag. Tre VM-gull kunne 19-åringen henge rundt halsen.

Langrennssporten har naturlig nok preget hele hans unge liv, men fra foreldrene kom det klar beskjed om at videregående skole skulle fullføres. 1992 debuterte den 20-årige Alsgaard i seniorklassen, med 7. premie i 15 km som beste plassering, og året etter kunne han dra hjem fra norgesmesterskapet med to sølvmedaljer – bare slått av den senere naboen Bjørn Dæhlie. 1994 kom det første NM-gullet, vunnet i 15 km jaktstart under mesterskapet i Vegårshei, hvor sølvvinneren Sture Sivertsen var over minuttet etter i mål. Denne prestasjonen kopierte han 1997 og 1999, og la oss tilføye at han ble tremilsmester 1996 og 1997.

Men Thomas Alsgaards talent pekte mot noe større og mer prestisjefylt enn nasjonale mesterskapsmedaljer. Særlig skulle hans fremragende egenskaper i fristil – og hans evner som spurtkanon – bringe ham til topps i mange harde oppgjør. Den første store triumfen kom i vårt hjemlige OL på Lillehammer 1994. Her fikk Thomas Alsgaard sin olympiske debut på 30 km fristil i 18 graders kulde. Med løpere som Bjørn Dæhlie, Vladimir Smirnov, Torgny Mogren og Silvio Fauner blant forhåndsfavorittene var Thomas i beste fall en outsider før start. Men unggutten fra Enebakk lot seg ikke skremme verken av kulda eller av de farlige konkurrentene. Bjørn Dæhlie fikk sølvet 47 sekunder bak Thomas da det hele var over.

En sølvmedalje i 4 × 10 km stafett fikk han med på kjøpet fra Lillehammer, men her skulle det bli revansje å få i Nagano fire år senere. Da fikk Alsgaard selv gå siste etappe og maktet å få strukket sin høyrefot den nødvendige milimeter foran Italias Silvio Fauner i sluttoppgjøret. Men innen man kom til stafetten i Nagano hadde Thomas Alsgaard allerede tatt sitt OL-gull nr. 2. Han startet 24 sekunder etter Bjørn Dæhlie i 15 km jaktstart, men tok ganske snart igjen konkurrenten og var suveren i spurten.

Også i de tre siste verdensmesterskapene har Alsgaard vært å finne på seierspallens forskjellige trinn. Medaljehøsten i disse konkurransene ble innledet med et nytt stafettgull 1995, en prestasjon som ble kopiert 1997 – stadig med Alsgaard som ankermann på laget. En bronsemedalje i en spennende 30 km var heller ikke å forakte. Før mesterskapet i Ramsau 1999 hadde Thomas hatt sykdom og uhell og hadde derfor fått en turbulent oppladning foran konkurransene. En sølvmedalje på 30 km foran Bjørn Dæhlie gav imidlertid bud om videre suksess. Og den kom i rikelig monn da han tok igjen 57 sekunder på Dæhlie i 15 km jaktstart og fikk sitt tredje VM-gull. For Alsgaard var derimot spurtnederlaget for Østerrikes Christian Hoffmann i stafetten en bitter opplevelse. Han følte han hadde sviktet de tre andre på laget.

Sesongen 1998, som gikk uten internasjonale mesterskap, benyttet Thomas til å vinne en suveren seier i World Cup. I løpet av vinteren vant han begge distansene – 15 km klassisk og 30 km fristil – under konkurransene i Ramsau, det ble triumf i Svenska Skidspelens 10 km i Falun, og den endelige seiren ble brakt i havn ved hjelp av ikke mindre enn fem annenplasser i WC-rennene – og ikke minst etter en drabelig duell med Bjørn Dæhlie om det ettertraktede trofeet.

I alt har Thomas Alsgaard 15 medaljer i OL eller verdensmesterskap, 10 gull, fire sølv og én bronse.

  • Forfatterens eget arkiv