Botaniker. Foreldre: Bankkasserer, senere kopist i Justisdepartementet Hans Resvoll (1823–1908) og Julie Martine Deichman (1831–1902). Gift 4.10.1895 med bergmester Andreas Holmsen (23.5.1869–15.12.1955), sønn av hyttemester Hans Elias Peter Andreas Holmsen (1829–1915) og Hilda Stengel (1845–1937). Søster av (og svigerinne til) Hanna Resvoll-Holmsen (1873–1943).

Thekla Resvoll var – som sin søster Hanna Resvoll-Holmsen – en kvinnelig pioner innen botanikk. Begge søstrene følte seg sterkt knyttet til fjellet, og de glemte aldri morens store interesse for planter og hennes vakre blomsterhage i Vågå, der de tilbrakte sin barndom.

Resvoll tok realartium som privatist 1892. Deretter var hun guvernante hos statsråd V. A. Wexelsen i Stockholm et års tid før hun begynte å studere realfag ved universitetet i Kristiania, der hun ble undervist og inspirert av spesielt professoren i botanikk, Axel Blytt. Hun tok hovedfagseksamen 1899 og ble 1902 ansatt som amanuensis ved Botanisk laboratorium. 1918 tok hun doktorgrad med avhandlingen Om planter som passer til kort og kold sommer.

Thekla Resvoll har i høy grad bidratt til vår kunnskap om fjellplantenes utvikling og tilpasninger til de ekstreme forhold de lever under. Hennes styrke var de nitide iakttakelser med fokus på planteindividet – hvordan det former seg, forgrener seg og formerer seg, gjennom sommersesongen og over år. På mange måter representerer hun en forskningstradisjon som ikke slo særlig sterkt gjennom i norsk botanikk på 1900-tallet, med planteindividet snarere enn vegetasjonsutformingen i fokus. Snaut hundre år senere har hennes forskningsfelt igjen fått stor oppmerksomhet, ikke minst i forbindelse med forskning knyttet til planters mulige respons på en forutsett klimaendring. Hun må sies å være vår første botaniske høyfjellsøkolog lenge før økologibegrepet var oppfunnet.

I Amund Hellands storverk Norges land og folk (1899–1920) skrev Resvoll om planteliv og vegetasjon for 13 av våre fylker. Hun publiserte dessuten en rekke populære artikler om botaniske emner i dagspressen, særlig om vårens utvikling år for år, og en unik Vinterflora (1911) om hvordan trær og busker kan gjenkjennes om vinteren på knoppenes plassering og knoppskjellenes utforming. Dette reflekterer en interesse for trærnes overvintringsstrategier som kan gjenfinnes i et interessant arbeid fra Java, hvor hun oppholdt seg ved den botaniske hagen i Buitenzorg et halvt års tid 1923–24. Hun påviste at de lokale indonesiske eikeartene ganske oppsiktsvekkende hadde beholdt sine “unødvendige” tempererte trekk, som “vinterknopper”, selv i et subtropisk klima.

Fra 1902 til hun gikk av for aldergrensen 1936, var Resvoll en høyt ansett og elsket lærer i botanikk ved Botanisk laboratorium, hvor hun bygde opp den botaniske undervisningen i anatomi og morfologi. Da hun gikk av, tok venner og elever initiativ til å opprette et fond som bærer hennes navn. Som et biprodukt av hennes forskning på Dovre anla hun en fjellhage ved Kongsvoll jernbanestasjon, som nå er utvidet og flyttet sør for Kongsvoll fjellstue. Her finner en også et minnesmerke over hennes virke, avduket 1953, fem år etter hennes død.

I tillegg til å være en høyt ansett fagperson, tok Thekla Resvoll også tidlig del i kvinnesakskampen. Hun var flere år med i ledelsen av Kvindestemmeretsforeningen og var første “formand” i Kvindelige Studenters Klub. Som den tredje kvinne i historien ble hun innvalgt i Videnskabsselskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) 1923.

  • Biologi for gymnaset. I. Botanikk, 1902 (10. utg. 1939)
  • Vinterflora. Vore viltvoksende løvtrær og buske i vinterdragt, 1911
  • Om planter som passer til kort og kold sommer, 1917
  • Beschuppte Laubknospen in den immerfeuchten Tropenwäldern Javas, Jena 1925
  • Rubus chamaemorus L. A morphological-biological study, i NMfN 1929, s. 55–129
  • Norske fjellplanter, 1934
  • Stud. 1892, 1917, 1942
  • HEH 1948
  • O. A. Høeg: “Thekla Resvoll. 1871–1948”, minnetale på møte i Norsk botanisk forening 21.10.1948, i Blyttia nr. 6, 1948, s. 57–61
  • R. Nordhagen: “Minnetale over amanuensis Thekla Resvoll 4/3 1949”, i DNVA Årbok 1949, 1950, s. 29–37
  • O. A. Høeg: biografi i NBL1, bd. 11, 1952
  • R. Nordhagen: “Minnesmerke over dr. Thekla Resvoll”, i Blyttia nr. 12, 1954, s. 32
  • F.-E. Eckblad: “Thekla Resvoll og Hanna Resvoll-Holmsen, to glemte? pionerer i norsk botanikk”, i Blyttia nr. 49, 1991, s. 3–10
  • d.s.: “De første kvinnelige universitetsbiologer”, i Museumsnytt nr. 44, 1995, s. 15–17
  • I. Nordal: “Thekla Susanne Ragnhild Resvold (1871–1948) og Hanna Marie Resvold-Holmsen (1873–1943) – Grønnstrømper og pionerer”, i S. S. Lie og M. B. Rørslett (red.): Alma maters døtre – et århundre med kvinner i akademisk utdanning, 1995, s. 185–186
  • d.s.: intervju med Knut Fægri 5. mai 1995 i Bergen, autorisert av K.F. 9. mai, ikke publisert
  • Maleri av Kristian Haug, 1949; Biologisk institutt, UiO; gjengitt på forsiden av Blyttia nr. 49, 1991

    Fotografiske portretter

  • Portrett (Thekla Resvoll som ung) av ukjent fotograf, u.å.; gjengitt i Blyttia nr. 49, 1991, s. 4; original i NBO, billedarkivet
  • Foto fra soppekskursjon i Sandviksåsen oktober 1897 av fotograf Carl Størmer; gjengitt sst. s. 5
  • Foto av Thekla Resvoll i fjellhagen på Kongsvoll av fotograf D. Roll-Hansen; gjengitt sst. s. 7; original i NBO, billedarkivet