Faktaboks

Thekla Resvoll

Thekla Susanne Ragnhild Resvoll

Født
22. mai 1871, Vågå, Oppland
Død
14. juni 1948, Oslo
Virke
Botaniker
Familie

Foreldre: Bankkasserer, senere kopist i Justisdepartementet Hans Resvoll (1823–1908) og Julie Martine Deichman (1831–1902).

Gift 4.10.1895 med bergmester Andreas Holmsen (23.5.1869–15.12.1955), sønn av hyttemester Hans Elias Peter Andreas Holmsen (1829–1915) og Hilda Stengel (1845–1937).

Søster av (og svigerinne til) Hanna Resvoll-Holmsen (1873–1943).

Thekla Resvoll
Thekla Resvoll var en norsk botaniker og kvinnesaksforkjemper. Hun var amanuensis ved Botanisk Laboratorium, Universitetet i Oslo, i årene 1902–1936. Thekla Resvoll fotografert i 1936, samme år som hun pensjonerte seg fra stillingen ved universitetet.
Av /Nasjonalbiblioteket.

Thekla Resvoll var en norsk botaniker og kvinnesakskvinne. Hun tok sin doktorgrad i 1917 med avhandlingen Om planter som passer til kold og kort sommer, et arbeid som i høy grad har utvidet vårt kjennskap til fjellplantenes biologi og de ekstreme forholdene de lever under.

I 1899–1920 skrev hun om vekstlivet i 13 av de norske fylkene i verket Norges land og folk, og i 1911 gav hun ut Vinterflora.

Resvoll var amanuensis ved Botanisk Laboratorium, Universitetet i Oslo, i årene 1902–1936.

Hun var – som sin søster Hanna Resvoll-Holmsen – en kvinnelig pioner innen botanikk.

Bakgrunn og utdannelse

Thekla Susanne Ragnhild Resvoll
Fotografert i 1891, 20 år gammel.
Thekla Susanne Ragnhild Resvoll
Av /Norsk Folkemuseum 𝒲.

Begge søstrene følte seg sterkt knyttet til fjellet, og de glemte aldri morens store interesse for planter og hennes vakre blomsterhage i Vågå, der de tilbrakte sin barndom. Resvoll tok realartium som privatist i 1892. Deretter var hun guvernante hos statsråd Vilhelm A. Wexelsen i Stockholm et års tid før hun begynte å studere realfag ved universitetet i Kristiania, der hun ble undervist og inspirert av spesielt professoren i botanikk, Axel Blytt. Hun tok hovedfagseksamen i 1899 og ble i 1902 ansatt som amanuensis ved Botanisk laboratorium. I 1918 tok hun doktorgrad med avhandlingen Om planter som passer til kort og kold sommer.

Botaniker

Minnestøtte Thekla Resvoll
Ved Kongsvoll finnes et minnesmerke over hennes virke, avduket i 1953.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Thekla Resvoll har i høy grad bidratt til vår kunnskap om fjellplantenes utvikling og tilpasninger til de ekstreme forhold de lever under. Hennes styrke var de nitide iakttakelser med fokus på planteindividet – hvordan det former seg, forgrener seg og formerer seg, gjennom sommersesongen og over år. På mange måter representerer hun en forskningstradisjon som ikke slo særlig sterkt gjennom i norsk botanikk på 1900-tallet, med planteindividet snarere enn vegetasjonsutformingen i fokus. Snaut hundre år senere fikk hennes forskningsfelt igjen stor oppmerksomhet, ikke minst i forbindelse med forskning knyttet til planters mulige respons på en forutsett klimaendring. Hun må sies å være vår første botaniske høyfjellsøkolog lenge før økologibegrepet var oppfunnet.

I Amund Hellands storverk Norges land og folk (1899–1920) skrev Resvoll om planteliv og vegetasjon for 13 av våre fylker. Hun publiserte dessuten en rekke populære artikler om botaniske emner i dagspressen, særlig om vårens utvikling år for år, og en unik Vinterflora (1911) om hvordan trær og busker kan gjenkjennes om vinteren på knoppenes plassering og knoppskjellenes utforming. Dette reflekterer en interesse for trærnes overvintringsstrategier som kan gjenfinnes i et interessant arbeid fra Java, hvor hun oppholdt seg ved den botaniske hagen i Buitenzorg (nå Bogor) et halvt års tid i 1923–1924. Hun påviste at de lokale indonesiske eikeartene ganske oppsiktsvekkende hadde beholdt sine «unødvendige» tempererte trekk, som «vinterknopper», selv i et subtropisk klima.

Fra 1902 til hun gikk av for aldergrensen i 1936, var Resvoll en høyt ansett og elsket lærer i botanikk ved Botanisk laboratorium, hvor hun bygde opp den botaniske undervisningen i anatomi og morfologi. Da hun gikk av, tok venner og elever initiativ til å opprette et fond som bærer hennes navn. Som et biprodukt av hennes forskning på Dovre anla hun en fjellhage ved Kongsvoll jernbanestasjon, som nå er utvidet og flyttet sør for Kongsvoll fjellstue. Her finner en også et minnesmerke over hennes virke, avduket i 1953, fem år etter hennes død.

Kvinnesakskvinne

I tillegg til å være en høyt ansett fagperson, tok Thekla Resvoll også tidlig del i kvinnesakskampen. Hun var flere år med i ledelsen av Kvindestemmeretsforeningen og var første «formand» i Kvindelige Studenters Klub. Som den tredje kvinne i historien ble hun innvalgt i Videnskabsselskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) i 1923.

Utgivelser

Thekla Resvoll
Thekla Resvoll med sønnen Dag på Dovrefjell, 1908.
Av /Nasjonalbiblioteket.
Lisens: CCO 1.0
  • Biologi for gymnaset. I. Botanikk, 1902 (10. utgave 1939)
  • Vinterflora. Vore viltvoksende løvtrær og buske i vinterdragt, 1911
  • Om planter som passer til kort og kold sommer, 1917
  • Beschuppte Laubknospen in den immerfeuchten Tropenwäldern Javas, Jena 1925
  • Rubus chamaemorus L. A morphological-biological study, i NMfN 1929, s. 55–129
  • Norske fjellplanter, 1934

Avbildninger

  • Maleri av Kristian Haug, 1949; Biologisk institutt, UiO; gjengitt på forsiden av Blyttia nr. 49, 1991

Fotografiske portretter

  • Portrett (Thekla Resvoll som ung) av ukjent fotograf, ukjent år; gjengitt i Blyttia nr. 49, 1991, s. 4; original i NBO, billedarkivet
  • Foto fra soppekskursjon i Sandviksåsen oktober 1897 av fotograf Carl Størmer; gjengitt samme sted s. 5
  • Foto av Thekla Resvoll i fjellhagen på Kongsvoll av fotograf D. Roll-Hansen; gjengitt samme sted s. 7; original i NBO, billedarkivet

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Stud. 1892, 1917, 1942
  • HEH 1948
  • O. A. Høeg: «Thekla Resvoll. 1871–1948», minnetale på møte i Norsk botanisk forening 21.10.1948, i Blyttia nr. 6, 1948, s. 57–61
  • R. Nordhagen: «Minnetale over amanuensis Thekla Resvoll 4/3 1949», i DNVA Årbok 1949, 1950, s. 29–37
  • O. A. Høeg: biografi i NBL1, bd. 11, 1952
  • R. Nordhagen: «Minnesmerke over dr. Thekla Resvoll», i Blyttia nr. 12, 1954, s. 32
  • F.-E. Eckblad: «Thekla Resvoll og Hanna Resvoll-Holmsen, to glemte? pionerer i norsk botanikk», i Blyttia nr. 49, 1991, s. 3–10
  • d.s.: «De første kvinnelige universitetsbiologer», i Museumsnytt nr. 44, 1995, s. 15–17
  • I. Nordal: «Thekla Susanne Ragnhild Resvold (1871–1948) og Hanna Marie Resvold-Holmsen (1873–1943) – Grønnstrømper og pionerer», i S. S. Lie og M. B. Rørslett (red.): Alma maters døtre – et århundre med kvinner i akademisk utdanning, 1995, s. 185–186
  • d.s.: intervju med Knut Fægri 5. mai 1995 i Bergen, autorisert av K.F. 9. mai, ikke publisert

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg