Kringkastingsmann. Foreldre: Lege og sykehusdirektør John Kløve Hald (1842–1921; se NBL1, bd. 5) og Emeline Marie (“Mimi”) Ytteborg (1862–1949). Gift 1) 1920 med Lissy Fynboe (død 1925); 2) 1926 med sangerinnen Signe Lange f. Mohn (f.11.3.1892), datter av grosserer Einar Anton Mohn (1859–1929) og Inga Johanne Lunde (1866–1938).

Theodor Hald var kringkastingens første hallomann og Norges best kjente stemme i mellomkrigstiden.

“Hele den generasjon som fulgte med i kringkastingen fra de første famlende forsøk i 1925 og fram til krigen vil huske Halds klare og varme stemme.” Denne vurdring i en avis ved Halds 70-årsdag demonstrerer hvilken tiltrekning han øvde på sine samtidige ved at han daglig i årene 1925–45 representerte norsk kringkasting fra Oslo, bandt programpostene sammen og hver eneste kveld ønsket lytterne godnatt. I den epoke da det eventyrlige radiomediet ble institusjonalisert og faste lyttervaner tok form i Norge, fikk mediet mye av sin form gjennom hallomann Halds usedvanlige organ, hans språklige musikalitet og sonore fremføring.

Hald studerte opprinnelig teologi, men brøt av rett før avsluttende eksamen. I stedet begynte han 1914 som bankmann innen fondsbransjen. Ved innskrenkingene etter jobbetidens slutt 1921 gikk han over i veldedighet, først som sekretær i Aftenpostens Argus-innsamlinger og fra 1923 som daglig leder av de private Selvhjelpsforeninger, som i disse vanskelige tider forsøkte å stimulere norsk produksjon og tiltakslyst. 1925 ble han av sin artiumskamerat, disponent Per Jespersen i Kringkastingselskapet AS, hentet til stillingen som “hallomann”, dvs. konferansier og sendeleder for den nyetablerte virksomheten i Brødrene Hals' pianofabrikk i Oslo. Hald viste seg snart uunnværlig. Telegrafdirektør Nickelsen berømmet hans innsats som “avgjørende for kringkastingens kulturelle niveau og dens rang blant landets kulturelle institusjoner”. Dosent i fonetikk Ernst W. Selmer anså Halds diksjon og stemmekultur som forbilledlig og ønsket ham velkommen som stilsetter i det norske riksmålet.

Hald ble med over i NRK og virket som eneste hallomann også etter statsovertakelsen 1933. Fra slutten av 1930-årene ble han tidvis avløst av Karl C. Lyche og Hartvig Kiran som nynorske hallomenn, men bar ellers hovedbyrden med å annonsere, binde sammen og moderere programmene.

Den sentrale posisjon Hald på denne måten vant som NRKs offisielle stemme, ble imidlertid også hans skjebne under den annen verdenskrig. De fleste av NRKs funksjonærer, skjønt bare en mindre del av programfolkene, ble sittende i sine stillinger under NS-regimet 1940–45. Hald ble som den eneste fratatt sin stilling ved NRKs interne rettsoppgjør 1945 og ilagt en kraftig refs fordi han som “institusjonens 'ansikt' utad” hadde stilt seg til disposisjon for NS. Hald, som ikke hadde vært NS-medlem, brakte denne urimelige avgjørelse inn for retten, og NRK ble ved dom i Oslo byrett 1947 pålagt å ta ham tilbake. Til mikrofonen slapp han imidlertid aldri mer. Hald endte sine arbeidsår i NRK som omviser i det nye, flotte kringkastingshuset på Marienlyst, som var bygd for de lisenspenger han kanskje mer enn noen annen enkeltperson hadde vært med på å sikre for institusjonen.

  • Stud. 1907,1932, 1957
  • HEH,flere utg.
  • H. F. Dahl: 'Hallo-hallo!' Kringkastingen i Norge 1920–40,1975
  • d.s.: 'Dette er London'. NRK i krig 1940–45,1977
  • d.s. og H. G. Bastiansen: 'Over til Oslo'. NRK som monopol 1945–81,1999
  • NRKs klipparkiv