Faktaboks

Terje Stigen
Født
28. juni 1922, Kjelvik (nå Nordkapp), Finnmark
Død
14. august 2010, Oslo
Virke
Forfatter
Familie
Foreldre: Lærer John Mikael Stigen (f. 1882) og Lilly Victoria Brækkan (f. 1898); pleieforeldre: farens halvbror, lærer Ottar Stigen (1869–1933) og lærer Hanna Josephine Riise (1871–1963). Gift 1947 med Inger Gihbsson (1921–2020), datter av direktør Rolf Gihbsson (1892–1984) og Bergljot Solveig Løvlie (1896–1990).
Terje Stigen
Terje Stigen
Av /NTB Scanpix ※.

Terje Stigen var en av de få norske forfattere som gjennom mer enn 50 år greide å leve av sitt forfatterskap. Det er da også meget omfattende og dekker et bredt spekter av temaer: Siden debuten skrev han 44 romaner og novellesamlinger, nesten en ny hvert år, og dertil hørespill og tallrike artikler.

Stigen ble født på Magerøya i Finnmark, men tilbrakte en del av barndommen i Tromsø. Etter examen artium ved Nordstrand skole i daværende Aker 1941 studerte han filologi ved Universitetet i Oslo og ble cand.philol. med engelsk hovedfag 1947. Han hadde noen vikariater som lektor i den høyere skole, men brøt tidlig med lærerkarrieren og tok isteden en kontorjobb ved siden av skrivingen.

Debutromanen To døgn (1950) tar opp et alvorlig problem: eks-soldaten som bærer med seg traumatiske opplevelser fra krigstiden, opplevelser som slår inn i kjærlighetslivet, som ellers er et av de viktigste temaer hos Stigen. Den neste boken, Skygger på mitt hjerte, er henlagt til en øy på Helgelandskysten og handler også om personer som ikke duger til å leve, men like mye om øya de bor på. Her merker en for første gang den fabulerende evnen og det velopplagte, overraskende og stilsikre språket som skulle bli et kjennemerke på bøkene hans. Stigen var en av de store fortellerne i norsk litteratur i siste halvdel av 1900-tallet.

I Før solnedgang hentet han stoff fra bymiljøet, men den fabulerende Vindstille underveis (1956) ble gjennombruddsboken, fulgt av Frode Budbæreren. Romanene Åsmund Armodsons saga, Stjernøy, Elskere og Kjærlighet og novellesamlingen Glasskulen innfridde alle forventninger. Til ytterste skjær (1964) handler om den pukkelryggede fiskeren Kristian, som får en mine i garnet og ror den ut til Knappeskjær for å uskadeliggjøre den; boken er et sublimt eksempel på hvordan Stigen fant enkle og treffsikre symboler for verdenssituasjonen.

Krystallstjernen behandler en gutts oppvekst, Timer i grenseland er en okkupasjonsroman, mens Det flyktige hjerte henter stoff fra dansketiden og De tente lys fra sagatiden. Det siste paradiset tar oss med til fargerike personer i Bottenfjord. Besettelse er en kjærlighetsroman om en lærer og hans elev, Kains merke handler om hemmelig skyld, mens Min Marion følger opp med å skildre et ømtålig problem: handicappedes rett til kjærlighet.

Skumsøylene er en drabelig kjærlighetshistorie fra Kyst-Norge. Peter Johannes Lookhas handler om en opposisjonell forfatter og hvordan han reagerer på makthavernes press. Seks bøker fra perioden 1975–80 – De faste lys, Forliset, Avikfjord, Huset og byen, Rekviem over en sommer og Øgler i Avikfjord – foregår alle i mellomkrigstidens bygde-Norge. 1981 kom romanen Blindgjengeren, mens novellesamlingen En hekto kandis stakk seg innimellom 1977 og ble fulgt av samlingen Assortiment 1982.

I de følgende romanene, Bak våre masker, Baldershavn, Ved foten av kunnskapens tre og Katedralen, danner okkupasjonstiden igjen rammen, slik den også gjør det i Monolitten og Krigen, mens Allegretto er flyttet frem til samtiden. 1990-årenes Treskjæreren Johannes, Fyrholmen og Alt er som det er danner avslutningen av forfatterskapet.

Ved siden av romaner og novellesamlinger utgav Stigen billedboken Norge (1958) og en samling tekster under tittelen Norsk rapsodi (1972), og han skrev en rekke hørespill for NRKs Radioteatret. I bokform foreligger Den røde sommerfugl og fem andre hørespill, foruten fjernsynsspillet Fridagen. Terje Stigen mottok Gyldendalprisen 1954, Riksmålsprisen 1957 og Bokhandlerprisen 1963.

Verker

Romaner

  • To døgn, 1950
  • Skygger på mitt hjerte, 1952 (polsk utg. Warszawa 1960)
  • Nøkkel til ukjent rom, 1953
  • Før solnedgang, 1954
  • Vindstille underveis, 1956 (3. utg. 1992; engelsk utg. An interrupted passage, New York 1974)
  • Frode Budbæreren, 1957
  • Åsmund Armodsons saga, 1958
  • Stjernøy, 1959 (2. utg. 1993; tsjekkisk utg. Praha 1988)
  • Elskere, 1960 (filmatisert av Nils R. Müller, 1963)
  • Kjærlighet, 1962
  • Til ytterste skjær, 1964
  • Krystallstjernen, 1965
  • Timer i grenseland, 1966 (tysk utg. Berlin 1969, russisk utg. Moskva 1974, islandsk utg. Reykjavík 1978)
  • Det flyktige hjerte, 1967 (ny utg. 2002)
  • De tente lys, 1968
  • Det siste paradiset, 1969
  • Besettelse, 1970 (serbokroatisk utg. Zagreb 1975)
  • Kains merke, 1971
  • Min Marion, 1972 (tysk utg. Berlin 1982)
  • Skumsøylene, 1973
  • Peter Johannes Lookhas, 1974
  • De faste lys. Norsk reise, 1975
  • Forliset, 1976
  • Avikfjord, 1977
  • Huset og byen, 1978
  • Rekviem over en sommer, 1979
  • Øgler i Avikfjord, 1980
  • Blindgjengeren, 1981
  • Bak våre masker, 1983
  • Baldershavn, 1984
  • Ved foten av kunnskapens tre, 1986
  • Katedralen, 1987
  • Monolitten, 1988
  • Krigen, 1989
  • Treskjæreren Johannes, 1990
  • Fyrholmen, 1991
  • Allegretto, 1995
  • Alt er slik det er, 1996

Novellesamlinger

  • Glasskulen, 1963 (engelsk utg. The crystal ball, New York 1971)
  • En hekto kandis og andre historier, 1977
  • Assortiment. Fortellinger, 1982

Skuespill/hørespill

  • Sommernatt, hørespill, oppført i NRK 1957
  • Strømmen, hørespill, oppført 1958
  • Den røde sommerfugl, hørespill, oppført 1968
  • Batteriet, hørespill, oppført 1970
  • Fridagen, fjernsynsspill, oppført i NRK 1970
  • Nødvendigheten, hørespill, oppført 1970
  • Flyktninger, hørespill, oppført 1971
  • Kisten, hørespill, oppført 1972 (filmatisert (kortfilm) av Jan Konings, 1997)
  • Angiveren, hørespill, oppført 1973
  • Gartneren, hørespill, oppført 1974
  • Skriveforbudet, hørespill, oppført 1974
  • Den røde sommerfugl og 5 andre hørespill, 1974

Annet

  • Gilbert Keith Chestertons filosofi, h.oppg. UiO, 1947
  • Norge, billedbok (sm.m. B. Boger), 1958 (engelsk utg. Looking at Norway, tysk og fransk utg., s.å.)
  • Norsk rapsodi (sm.m. R. J. Berle), Bergen 1971 (ny utg. Oslo 1972)

Kilder og litteratur

  • HEH, flere utg.
  • O. Øyslebø: Etterkrigsprofiler: Evensmo, Holt, Stigen, 1957
  • Stud. 1941, 1966
  • F. Stenstad: “Mesterfortelleren. Et blikk på Terje Stigens forfatterskap”, i Nordnorsk magasin nr. 7–8/2002, s. 8–11