Terje Stigen var en av de få norske forfattere som gjennom mer enn 50 år greide å leve av sitt forfatterskap. Det er da også meget omfattende og dekker et bredt spekter av temaer: Siden debuten skrev han 44 romaner og novellesamlinger, nesten en ny hvert år, og dertil hørespill og tallrike artikler.
Stigen ble født på Magerøya i Finnmark, men tilbrakte en del av barndommen i Tromsø. Etter examen artium ved Nordstrand skole i daværende Aker 1941 studerte han filologi ved Universitetet i Oslo og ble cand.philol. med engelsk hovedfag 1947. Han hadde noen vikariater som lektor i den høyere skole, men brøt tidlig med lærerkarrieren og tok isteden en kontorjobb ved siden av skrivingen.
Debutromanen To døgn (1950) tar opp et alvorlig problem: eks-soldaten som bærer med seg traumatiske opplevelser fra krigstiden, opplevelser som slår inn i kjærlighetslivet, som ellers er et av de viktigste temaer hos Stigen. Den neste boken, Skygger på mitt hjerte, er henlagt til en øy på Helgelandskysten og handler også om personer som ikke duger til å leve, men like mye om øya de bor på. Her merker en for første gang den fabulerende evnen og det velopplagte, overraskende og stilsikre språket som skulle bli et kjennemerke på bøkene hans. Stigen var en av de store fortellerne i norsk litteratur i siste halvdel av 1900-tallet.
I Før solnedgang hentet han stoff fra bymiljøet, men den fabulerende Vindstille underveis (1956) ble gjennombruddsboken, fulgt av Frode Budbæreren. Romanene Åsmund Armodsons saga, Stjernøy, Elskere og Kjærlighet og novellesamlingen Glasskulen innfridde alle forventninger. Til ytterste skjær (1964) handler om den pukkelryggede fiskeren Kristian, som får en mine i garnet og ror den ut til Knappeskjær for å uskadeliggjøre den; boken er et sublimt eksempel på hvordan Stigen fant enkle og treffsikre symboler for verdenssituasjonen.
Krystallstjernen behandler en gutts oppvekst, Timer i grenseland er en okkupasjonsroman, mens Det flyktige hjerte henter stoff fra dansketiden og De tente lys fra sagatiden. Det siste paradiset tar oss med til fargerike personer i Bottenfjord. Besettelse er en kjærlighetsroman om en lærer og hans elev, Kains merke handler om hemmelig skyld, mens Min Marion følger opp med å skildre et ømtålig problem: handicappedes rett til kjærlighet.
Skumsøylene er en drabelig kjærlighetshistorie fra Kyst-Norge. Peter Johannes Lookhas handler om en opposisjonell forfatter og hvordan han reagerer på makthavernes press. Seks bøker fra perioden 1975–80 – De faste lys, Forliset, Avikfjord, Huset og byen, Rekviem over en sommer og Øgler i Avikfjord – foregår alle i mellomkrigstidens bygde-Norge. 1981 kom romanen Blindgjengeren, mens novellesamlingen En hekto kandis stakk seg innimellom 1977 og ble fulgt av samlingen Assortiment 1982.
I de følgende romanene, Bak våre masker, Baldershavn, Ved foten av kunnskapens tre og Katedralen, danner okkupasjonstiden igjen rammen, slik den også gjør det i Monolitten og Krigen, mens Allegretto er flyttet frem til samtiden. 1990-årenes Treskjæreren Johannes, Fyrholmen og Alt er som det er danner avslutningen av forfatterskapet.
Ved siden av romaner og novellesamlinger utgav Stigen billedboken Norge (1958) og en samling tekster under tittelen Norsk rapsodi (1972), og han skrev en rekke hørespill for NRKs Radioteatret. I bokform foreligger Den røde sommerfugl og fem andre hørespill, foruten fjernsynsspillet Fridagen. Terje Stigen mottok Gyldendalprisen 1954, Riksmålsprisen 1957 og Bokhandlerprisen 1963.