Sverre Strandli

Sverre Strandli av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Friidrettsutøver. Foreldre: Agent og småbruker Mentz Strandli (1892–1981) og Gudrun Foseid (1902–74). Gift 1956 med Grethe Holm (2.3.1926–).

Faktaboks

Født
30. september 1925
Fødested
Brandval (nå Kongsvinger), Hedmark
Død
4. mars 1985
Dødssted
Charlottenberg, Sverige

Sverre Strandli var en av verdens fremste sleggekastere i begynnelsen av 1950-årene og holdt høy nasjonal standard helt frem til slutten av 1960-årene. Høydepunktet i hans karriere var seieren i europamesterskapet 1950, og han satte senere to verdensrekorder.

Strandli vokste opp i Brandval like nord for Kongsvinger, hvor han mer eller mindre på egen hånd lærte seg opp til å bli en habil sleggekaster. Selv om han senere fikk hjelp av kyndige trenere, ble han betegnet som “sin egen lykkes smed”, og hans grundighet i alle forberedelser var vel kjent.

Strandlis start på idrettsbanen var ganske beskjeden, og det er interessant å følge hans raske og imponerende utvikling. 1947 vant han B-mesterskapet i Trondheim med et kast på beskjedne 32,77 m. I den forbindelse kan det nevnes at han også ble B-mester 1968, 21 år senere. 1948 tok Strandli sølv i selve norgesmesterskapet, nå med resultatet 44,51 m, og 1949 vant han sitt første av i alt 11 seniormesterskap med 52,94 m. Bortsett fra sesongen 1955, da han var skadet, vant Strandli alle de nasjonale mesterskapene frem til 1957. Han kom også igjen 1960–62, men i siste del av hans karriere var Oddvar Krogh ofte hans overmann. Da han la opp etter å tatt NM-bronse 1968, hadde han vunnet i alt 11 gull, fire sølv og én bronse foruten et NM i kule. Samtidig var han blitt belønnet med hele seks kongepokaler og hadde satt 21 norgesrekorder. Hans personlige rekord var 63,88 m fra 1962.

Sverre Strandlis navn er likevel først og fremst knyttet til europamesterskapet i Brussel 1950. 55,71 m var seiersresultatet den gang, noen år før den eksplosive utviklingen i internasjonal sleggekast fant sted. Alt lå til rette for at han skulle kopiere bedriften fire år senere i Bern, men da kom russeren Mikhail Krivonosov som den store overraskelsen og henviste Strandli til annenplass.

Sverre Strandli fikk anledning til å delta i tre olympiske leker, men lyktes aldri helt i disse konkurransene. Han fikk først en 7. plass i Helsingfors 1952, så en 8. plass i Melbourne 1956 og avsluttet sin olympiske deltakelse med en 11. plass i Roma 1960. To ganger satte Strandli offisiell verdensrekord, først med 61,25 m 1952 og deretter med 62,36 m 1953, begge satt på Bislett. Landskamper ble et av Sverre Strandlis viktigste konkurranseområder. Ikke mindre enn 54 ganger stilte han med det norske flagget på brystet, og han vant sin øvelse i 26 av kampene.

Strandli flyttet flere ganger i løpet av sin lange karriere. Hans tre første norgesmesterskap ble vunnet som medlem av Brandval IL, i de to neste representerte han hovedstadsklubben Torshaug IF, mens han avsluttet med å vinne de seks siste mesterskapene for Sarpsborg IL. Han mottok 1950 Morgenbladets gullmedalje og Sportsjournalistenes statuett for sitt europamesterskap. For verdensrekorden 1953 fikk han denne statuetten en gang til.

I sitt sivile liv var Strandli lærer. Han døde 1985, bare vel 59 år gammel.

Kilder og litteratur

  • R. Bryhn og K. A. Tvedt: Kunnskapsforlagets idrettsleksikon, 1990
  • forfatterens eget arkiv

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg