Friidrettsutøver. Foreldre: Agent og småbruker Mentz Strandli (1892–1981) og Gudrun Foseid (1902–74). Gift 1956 med Grethe Holm (2.3.1926–).

Sverre Strandli var en av verdens fremste sleggekastere i begynnelsen av 1950-årene og holdt høy nasjonal standard helt frem til slutten av 1960-årene. Høydepunktet i hans karriere var seieren i europamesterskapet 1950, og han satte senere to verdensrekorder.

Strandli vokste opp i Brandval like nord for Kongsvinger, hvor han mer eller mindre på egen hånd lærte seg opp til å bli en habil sleggekaster. Selv om han senere fikk hjelp av kyndige trenere, ble han betegnet som “sin egen lykkes smed”, og hans grundighet i alle forberedelser var vel kjent.

Strandlis start på idrettsbanen var ganske beskjeden, og det er interessant å følge hans raske og imponerende utvikling. 1947 vant han B-mesterskapet i Trondheim med et kast på beskjedne 32,77 m. I den forbindelse kan det nevnes at han også ble B-mester 1968, 21 år senere. 1948 tok Strandli sølv i selve norgesmesterskapet, nå med resultatet 44,51 m, og 1949 vant han sitt første av i alt 11 seniormesterskap med 52,94 m. Bortsett fra sesongen 1955, da han var skadet, vant Strandli alle de nasjonale mesterskapene frem til 1957. Han kom også igjen 1960–62, men i siste del av hans karriere var Oddvar Krogh ofte hans overmann. Da han la opp etter å tatt NM-bronse 1968, hadde han vunnet i alt 11 gull, fire sølv og én bronse foruten et NM i kule. Samtidig var han blitt belønnet med hele seks kongepokaler og hadde satt 21 norgesrekorder. Hans personlige rekord var 63,88 m fra 1962.

Sverre Strandlis navn er likevel først og fremst knyttet til europamesterskapet i Brussel 1950. 55,71 m var seiersresultatet den gang, noen år før den eksplosive utviklingen i internasjonal sleggekast fant sted. Alt lå til rette for at han skulle kopiere bedriften fire år senere i Bern, men da kom russeren Mikhail Krivonosov som den store overraskelsen og henviste Strandli til annenplass.

Sverre Strandli fikk anledning til å delta i tre olympiske leker, men lyktes aldri helt i disse konkurransene. Han fikk først en 7. plass i Helsingfors 1952, så en 8. plass i Melbourne 1956 og avsluttet sin olympiske deltakelse med en 11. plass i Roma 1960. To ganger satte Strandli offisiell verdensrekord, først med 61,25 m 1952 og deretter med 62,36 m 1953, begge satt på Bislett. Landskamper ble et av Sverre Strandlis viktigste konkurranseområder. Ikke mindre enn 54 ganger stilte han med det norske flagget på brystet, og han vant sin øvelse i 26 av kampene.

Strandli flyttet flere ganger i løpet av sin lange karriere. Hans tre første norgesmesterskap ble vunnet som medlem av Brandval IL, i de to neste representerte han hovedstadsklubben Torshaug IF, mens han avsluttet med å vinne de seks siste mesterskapene for Sarpsborg IL. Han mottok 1950 Morgenbladets gullmedalje og Sportsjournalistenes statuett for sitt europamesterskap. For verdensrekorden 1953 fikk han denne statuetten en gang til.

I sitt sivile liv var Strandli lærer. Han døde 1985, bare vel 59 år gammel.

  • R. Bryhn og K. A. Tvedt: Kunnskapsforlagets idrettsleksikon, 1990
  • forfatterens eget arkiv