Zoolog, forfatter og naturfotograf. Foreldre: Eiendomsmegler Sverre Henrik Fjelstad (1896–1983) og hustru Asta (1900–77). Gift med Anne Kathrin Dahl (1958–), datter av Alf J. Dahl.

Sverre M. Fjelstad vet mer om dyr og fugler enn de fleste. Han er landskjent for sine mange natur- og dyreskildringer og for en rekke radio- og fjernsynsprogrammer med emner fra skog og mark.

Allerede i barneårene kjente Fjelstad seg mer hjemme i skogen enn i sivilisasjonen. Så snart skolen var slutt, løp han hjem, grep nistepakken og fulgte stille stier og dyretråkk. Han var aldri redd for mørket, for naturen var ikke ukjent og fremmed. “Jeg er trygg som reven,” sa han. Ved siden av naturens egen tiltrekningskraft bidrog også foreldrene til å vekke interessen, hver på sin måte. Hans far var skoggangsmannen, mens moren var mer en naturromantiker.

Følelsen av “ærefrykt for livet” og hans meninger om miljøvern ble nok regnet som en form for mild “galskap” av folk flest. Senere leste han imidlertid Thoreaus skildring av “livet i skogene” og oppdaget at noen hadde tenkt de samme tanker hundre år tidligere.

Og meddelelsestrangen er like stor som undersøkelsestrangen. Han må fortelle om alt han har sett og hørt. Først begynte han å tegne og skrive. Allerede i 12-årsalderen ble han fast bidragsyter til en lokalavis, uten at redaktøren visste hvor ung han var. Senere gikk han over til å fotografere, og til sist til å filme – for bedre å dokumentere og gi en mest mulig livaktig skildring av naturens mangfold. For NRK alene har han laget et tresifret antall fjernsynsfilmer. Mest kjent er trolig Naturmagasinet (1966–74).

Sverre M. Fjelstad er kanskje den naturfotograf i Norden som har tatt flest filmruller av ville dyr. Sin debut hadde han i Per Høsts prisbelønte film Same-Jakki (1959). Siden 1975 har Fjelstads filmer presentert dyr og natur i en lang rekke land, men særlig i skandinaviske og tropiske strøk. Han stiller seg kritisk til kommersialismen i dagens naturprogramtilbud. I stedet for å skildre skjønnheten og samspillet i naturen satser man mer og mer på dramatiske scener, det som egentlig er grufullt. Selv har han gjort mange slike opptak, men han bruker dem sjelden eller aldri.

Fjelstad er også kjent for sin radiostemme. 1965–87 laget han sammen med Arne Græsdal et program hver lørdag, Dyreliv på våre kanter. Han var også med på å starte Nitimen og Reiseradioen og var i flere år fast medarbeider i disse programmene.

Fjelstads naturinteresser begrenser seg ikke til villskog og dyrespor og fuglesang; allerede i tenårene fattet han stor interesse for mennesket i naturen. I årene 1953–59 fant han 26 helleristningsfelter og flere gravhauger fra bronsealderen på Ekeberg i Oslo, og noen år senere deltok han i utgravninger av flere steinalderboplasser i Troms og Finnmark.

Også som skribent har Sverre M. Fjelstad en stor produksjon. I 1960- og 1970-årene skrev han minst en artikkel hver uke om dyr og natur for Aftenpostens morgenutgave. 1972 ble han fast medarbeider i A-magasinet, og hans side – Naturen rundt oss – bestod uten avbrudd i 21 år, til uketidsskriftet gikk inn 1993. I samme periode skrev hans også minst en artikkel hver måned for bladet Villmarksliv, som han var en av initiativtakerne til. Bladet Fotografi var også en av hans ideer, og han bidrog jevnlig med bilder og artikler der.

Fjelstads første bok, Med nebb og klør, kom ut 1961, og med I skogen – året rundt (2000) har han skrevet i alt 23 bøker. Nattens jegere (1963) er hans eneste roman i en lang rekke med fagbøker. For Ville dyr i skogen fikk han 1988 Kultur- og Vitenskapsdepartementets pris for årets beste fagbok.

Fjelstad regner seg ikke som politiker, men i en periode (1972–75) var han partiløst medlem i Oslo bystyre, kumulert til topps som representant for natur- og miljøvern. Når han senere er blitt spurt om hvilken sak han anså som sin viktigste i kommunepolitikken, pleier han å svare: “At beveren kom tilbake i Oslo-skogene”. Det var nemlig på hans initiativ at to beverpar ble satt ut 1975. I løpet av 25 år er det blitt mer enn 200 av dem.

Selv vender han stadig tilbake, han blir aldri “ferdig” med sin skog. “Ja, jeg sier min skog, ikke fordi jeg eier den, men på grunn av den gode tilhørigheten vi opplever i uberørt natur,” sier mannen som går inn i naturen når han går ut.

  • Med nebb og klør, 1961
  • På kloss hold, 1962
  • Nattens jegere, roman, 1963
  • Det fløy en fugl – på fotojakt i skog og mark, 1964
  • Ville venner, 1965
  • Fuglefløyt og dyretråkk, 1966
  • Naturmagasinet, 1971
  • Nye naturmagasinet. Fra Korpåsen til Kilimanjaro, 1973
  • Dyrenes land – Afrika, 1975
  • Dyr omkring oss, 1977
  • Naturen rundt oss, 1979
  • Ville dyr i skogen. Skogen har mange hemmeligheter, 1987
  • Afrika i speilrefleks. På safari, 1992
  • Dyrene i skogen, 1993
  • Østmarka naturreservat. Oslos siste villmark, 1994
  • Fuglene i skogen, 1996
  • Spor og sportegn, 1997
  • På tur!, 1999
  • I skogen – året rundt, 2000
  • Dyrenes forunderlige verden, 2002
  • Samtaler med Sverre M. Fjelstad