Tegner og tegnefilmpioner. Foreldre: Restauratør Carl Halvorsen (1851–1918) og hustru Gunda (1861–1915). Ugift.

Sverre Halvorsen huskes særlig som karikaturtegner i vittighetspressen i mellomkrigstiden. Han var en av grunnleggerne av Tegnerforbundet og vel den første som laget tegnefilm i Norge.

Halvorsen vokste opp i Kristiania som den tredje i en brødreflokk på fem; foreldrene drev etablissementene Kristian den 4des café og siden Bazarhallen. Han begynte i siselør-lære hos gullsmedfirmaet Tostrup, men fulgte også jevnlig undervisningen på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Som ferdig siselør la han snart dette håndverket fra seg og begynte isteden å tegne for avisene i Kristiania. Han var en tid fast tegner i Aftenposten og deretter i Verdens Gang. Han etablerte seg også som reklametegner med atelier i Tordenskiolds plass 1.

1916 var Halvorsen en av de åtte tegnerne som møttes på et atelier i Oslo for å stifte Tegnerforbundet. Med dette startet arbeidet for tegnernes rettigheter kunstnerisk, juridisk og økonomisk. Tegnerforbundet ville skape større oppmerksomhet rundt tegnekunsten, og begynte å arrangere utstillinger. Halvorsen deltok i utstillinger på Blomqvist 1916 og i Trondhjems Kunstforening 1918. Han leverte også bidrag til forbundets julehefter.

Ut over arbeidet i Aftenposten og Verdens Gang fikk Halvorsen gjennom årene mange av sine tegninger på trykk i den øvrige oslopressen. Men fra den første verdenskrig og frem til sin død var det i vittighetspressen han gjorde sin ypperste innsats. I denne siste blomstringstiden for de tradisjonelle vittighetsbladene i Norge leverte han bidrag til bl.a. Vikingen, Korsaren, Humoristen og Tyrihans. Hans rene strek og klart utformede komposisjoner egnet seg for karikatur og satire, og motivene ble gjerne “jobbeadelen” fra tiden under og etter den første verdenskrig, hovne lystseilere på fjorden, og folk på byen i diverse situasjoner. Tegningene er oftest humørfylte og godlynte, men ikke uten brodd. Halvorsen tegnet også stemninger, som Avskjed med smørgåsen og Den siste pilter. Fra den siden forsvunne arbeiderbydelen Vika tegnet han en rekke miljøskildringer.

Sverre Halvorsen var vel den første som laget tegnefilm i Norge, men den eneste kilde til dette er et intervju med ham selv i filmbladet Helt og Skurk fra 1918. Under overskriften “Norsk tegnefilm” forteller han hvordan direktør Randall i varietéteateret Circus Tivoli, sannsynligvis i 1913, spurte ham om han kunne lage “levende filmtegninger” som innslag til forestillingene. Circus Tivoli hadde tidligere vist slike korte animasjoner, men disse hadde vært utenlandskproduserte. Halvorsen utførte tegningene med kritt på tavle. Arbeidet med avfotograferingen ble gjort utendørs i Tivolihaven – til tross for at det var midt på vinteren. Den første filmen handlet om skøyteløperen Oscar Mathisen og hans innsats ved Nordiska Spelen, den andre om Roald Amundsen på Sydpolen.

Filmprosjektet førte også til at Halvorsen sammen med fotografen Hans Berge startet selskapet A/S Fotografen og jeg, men deres første film fikk aldri premiere, og selskapet gikk konkurs. Det er lite som tyder på at fruktene av Halvorsens filminnsats nådde utenfor Kristiania, og alle filmene er gått tapt.

De siste årene av sitt liv var Sverre Halvorsen mye syk, men han beholdt etter sigende sitt jevne humør, noe som kom en stor vennekrets til gode. Etter hans død 1936, snaut 45 år gammel, ble det holdt en minneutstilling i Oslo Kunstforening.

  • Intervju i Helt og skurk nr. 6 og 7/1918
  • nekrologer i Aftenp. og Mgbl. 14.4.1936
  • G. Alfsen: biografi i NKL, bd. 2, 1983
  • utklippsbok hos Halvorsens grandnevø Stein-Erik Wendel, Oslo