Historiker. Foreldre: Advokat Sverre Henry Olsen (1909–87) og avdelingssjef Gunvor Bagge (1911–). Gift 9.6.1968 med (Guro) Mette Waggestad Skrove (26.10.1942–), datter av gartner Otto William Skrove (1901–85) og Alvilde Nilsen (1904–76).

Sverre Bagge har viet så godt som hele sin karriere som universitetslærer og forsker til norsk og europeisk tidlig- og høymiddelalderhistorie, og må regnes som den fremste av sin generasjon norske historikere innenfor dette feltet.

Han ble cand.philol. ved Universitetet i Bergen 1970 med historie som hovedfag og dr.philos. samme sted 1980. 1963–71 var han timelærer/adjunkt ved Bergen Katedralskole, 1970–74 vitenskapelig assistent ved UiB, førsteamanuensis samme sted 1974–91 og fra 1991 professor. Siden 2002 har Bagge også vært direktør ved Senter for middelalderstudier ved UiB.

Bagge viste tidlig (bl.a. gjennom sitt bidrag i bd. 2 av Norges Kulturhistorie, 1979) at han er nært knyttet til den idéhistoriske tradisjon som fremfor alt litteraturhistorikeren Fredrik Paasche står som eksponent for. Hans hovedverk i så henseende er doktoravhandlingen Den politiske ideologi i Kongespeilet (1979), som er den hittil mest omfattende og dyptpløyende analyse av dette politisk-didaktiske verket fra Håkon Håkonssons tid. Det er imidlertid i arbeidene med kongesagaene at Bagge har ytet sine viktigste bidrag til norsk middelalderhistorie. På mange måter kan han sies å ha restituert sagaene som kilde til vår politiske historie, men da en annerledes politisk historie enn den tidligere norske historikere var opptatt av. Uten å gå på akkord med den metodiske standard som sagakritikken har satt, har Bagge vist hvilket potensial 1200-tallets sagatekster har som kilder til studiet av høymiddelalderens politiske kultur. Hovedarbeidene, Society and Politics in Snorri Sturlusson's Heimskringla og From gang leader to the Lord's anointed. Kingship in Sverris saga and Hákonar saga Hákonarsonar er begge publisert utenlands og har vunnet internasjonal anerkjennelse.

I fortsettelsen av disse arbeidene kan vi lese en økende interesse for politisk historie og samfunnshistorie i sin alminnelighet hos ham. Allerede 1986 kom avhandlingen Borgerkrig og statsutvikling i Norge i middelalderen, og 1998 forelå det store essayet om norsk samfunnsutvikling fra vikingtid til høymiddelalder, Mennesket i middelalderens Norge. Tanker, tro og holdninger 1000–1300. Som tittelen antyder, er det likevel kulturaspektet ved samfunnsutviklingen som står Bagge nærmest – selv om han på oppdrag også har redegjort for politikkens maktaspekt (Fra knyttneve til scepter. Makt i middelalderens Norge) –, og dernest opptattheten av det europeiske fellesskapet som middelalderens Norge hørte hjemme i, kirken.

Bagge har ytet viktige bidrag til norsk kirkehistorie, både kristningsprosessen (Kristningen av Norge) og den egentlige kirkehistorien (f. eks. artikkelen Den heroiske tid – kirkereform og kirkekamp 1153–1214). Dessuten har han skrevet europeisk middelalderhistorie for et bredere publikum (både en lærebok for universitetet og et bind av Cappelens verdenshistorie, begge fra 1980-årene). Og sist, men ikke minst har han publisert en lærd monografi om europeisk historiografi (Kings, Politics, and the right Order of the World in German Historiography c. 950–1150).

Gjennom alt Bagge har skrevet løper det en sterk interesse for det litterære og skriftkulturelle, det som kan kalles det åndshistoriske, hvilket også kommer til uttrykk i Da boken kom til Norge (2001), første bind i serien Norsk idéhistorie. Sett under ett kan således Bagge sies å ha skrevet seg inn i en antimaterialistisk tradisjon i norsk kulturliv, som inntil 1970 var ganske fremmed for norske middelalderhistorikere med deres sterke materialistiske forankring, men som i de siste tiårene har vunnet aksept og bidratt til å knytte norsk middelalderhistorie sterkere både til hovedstrømninger i internasjonal medievistikk og til de øvrige kulturfagene i Norge.

Sverre Bagge har også som gjesteforeleser og som deltaker i internasjonale forskningsprosjekter bidratt til å bryte norsk middelalderforskning ut av dens tradisjonelle nasjonale rammer. Han har vært medredaktør i Historisk tidsskrift og hovedredaktør for Scandinavian Journal of History.

Bagge er medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim, Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo og Kungliga samfundet för utgifvande av källskrifter i Stockholm, og han har mottatt Brageprisen, Clara Lachmans pris og Jarl Gallén-prisen.

    Et utvalg

  • Den politiske ideologi i Kongespeilet, dr.avh., Bergen 1979 (eng. utgave 1987)
  • Høymiddelalderen, bd. 8 av Cappelens verdenshistorie, 1984
  • Borgerkrig og statsutvikling i Norge i middelalderen, i HT, bd. 65, 1986, s. 145–197
  • Norge i dansketiden 1380–1814 (sm.m. K. Mykland) bd. 5 i Politikens Danmarks historie, København 1987 (2. utg. 1993)
  • Society and Politics in Snorri Sturlusson's Heimskringla, Berkeley, California 1991
  • From gang leader to the Lord's anointed. Kingship in Sverris saga and Hákonar saga Hákonarsonar, Odense 1996
  • Kristningen av Norge, 1996
  • Mennesket i middelalderens Norge. Tanker, tro og holdninger 1000–1300, 1998
  • Da boken kom til Norge, bd. 1 av Norsk idéhistorie, 2001
  • Kings, Politics, and the right Order of the World in German Historiography c. 950–1150, Leiden 2002
  • Fra knyttneve til scepter. Makt i middelalderens Norge, i serien Makt- og demokratiutredningen 1998–2003, nr 67, 2003
  • Den heroiske tid – kirkereform og kirkekamp 1153–1214, i S. Imsen (red.): Ecclesia Nidrosiensis 1153–1537. Søkelys på Nidaroskirkens og Nidarosprovinsens historie, Trondheim 2003
  • HEH 1994
  • SNL, bd. 1, 2005