Faktaboks

Sverre Bagge

Sverre Håkon Bagge

Født
7. august 1942, Bergen
Virke
Historiker
Familie

Foreldre: Advokat Sverre Henry Olsen (1909–1987) og avdelingssjef Gunvor Bagge (1911–2011).

Gift 9.6.1968 med Guro Mette Waggestad Skrove (26.10.1942–), datter av gartner Otto William Skrove (1901–1985) og Alvilde Nilsen (1904–1976).

Kronprinsesse Victoria og Sverre Bagge
Sverre Bagge er en norsk historiker som forsker på middelalderhistorie. I 2015 ble han tildelt Gad Rausings pris för framstående humanistisk forskargärning. Prisen ble utdelt av kronprinsesse Victoria under Kungliga Vitterhetsakademiens årshögtid i Riddarhuset i Stockholm.
Kronprinsesse Victoria og Sverre Bagge
Av /NTB.

Sverre Bagge er en norsk historiker. Han var førsteamanuensis i middelalderhistorie ved Universitetet i Bergen fra 1974 til 1991, og ble professor ved samme sted i 1991.

Sverre Bagge har viet så godt som hele sin karriere som universitetslærer og forsker til norsk og europeisk tidlig- og høymiddelalderhistorie, og må regnes som den fremste av sin generasjon norske historikere innenfor dette feltet.

Utdanning og stillinger

Han ble cand.philol. ved Universitetet i Bergen i 1970 med historie som hovedfag og dr.philos. samme sted i 1980. Fra 1963 til 1971 var han timelærer/adjunkt ved Bergen katedralskole, fra 1970 til 1974 vitenskapelig assistent ved UiB, førsteamanuensis samme sted fra 1974 til 1991 og fra 1991 professor. Fra 2002 til 2012 var Bagge også direktør ved Senter for middelalderstudier ved UiB.

Bagge som historiker

Kulturhistorie

Bagge viste tidlig (blant annet gjennom sitt bidrag i bind 2 av Norges Kulturhistorie, 1979) at han er nært knyttet til den idéhistoriske tradisjon som fremfor alt litteraturhistorikeren Fredrik Paasche er representant for. Hans hovedverk i så henseende er doktoravhandlingen Den politiske ideologi i Kongespeilet (1979), som er den hittil mest omfattende og dyptpløyende analyse av dette politisk-didaktiske verket fra Håkon Håkonssons tid.

Politisk historie

Det er imidlertid i arbeidene med kongesagaene at Bagge har ytet sine viktigste bidrag til norsk middelalderhistorie. På mange måter kan han sies å ha restituert sagaene som kilde til vår politiske historie, men da en annerledes politisk historie enn den tidligere norske historikere var opptatt av. Uten å gå på akkord med den metodiske standard som sagakritikken har satt, har Bagge vist hvilket potensial 1200-tallets sagatekster har som kilder til studiet av høymiddelalderens politiske kultur. Hovedarbeidene, Society and Politics in Snorri Sturlusson’s Heimskringla og From gang leader to the Lord’s anointed. Kingship in Sverris saga and Hákonar saga Hákonarsonar er begge publisert utenlands og har vunnet internasjonal anerkjennelse.

I fortsettelsen av disse arbeidene kan vi lese en økende interesse for politisk historie og samfunnshistorie i sin alminnelighet hos ham. Allerede i 1986 kom avhandlingen Borgerkrig og statsutvikling i Norge i middelalderen, og i 1998 forelå det store essayet om norsk samfunnsutvikling fra vikingtid til høymiddelalder, Mennesket i middelalderens Norge. Tanker, tro og holdninger 1000–1300. Som tittelen antyder, er det likevel kulturaspektet ved samfunnsutviklingen som står Bagge nærmest – selv om han på oppdrag også har redegjort for politikkens maktaspekt (Fra knyttneve til scepter. Makt i middelalderens Norge) –, og dernest opptattheten av det europeiske fellesskapet som middelalderens Norge hørte hjemme i, kirken.

Kirkehistorie

Bagge har ytet viktige bidrag til norsk kirkehistorie, både kristningsprosessen (Kristningen av Norge) og den egentlige kirkehistorien (for eksempel artikkelen Den heroiske tid – kirkereform og kirkekamp 1153–1214). Dessuten har han skrevet europeisk middelalderhistorie for et bredere publikum (både en lærebok for universitetet og et bind av Cappelens verdenshistorie, begge fra 1980-årene). Og sist, men ikke minst har han publisert en lærd monografi om europeisk historiografi (Kings, Politics, and the right Order of the World in German Historiography c. 950–1150).

Skrift- og idéhistorie

Gjennom alt Bagge har skrevet løper det en sterk interesse for det litterære og skriftkulturelle, det som kan kalles det åndshistoriske, hvilket også kommer til uttrykk i Da boken kom til Norge (2001), første bind i serien Norsk idéhistorie. Sett under ett kan således Bagge sies å ha skrevet seg inn i en antimaterialistisk tradisjon i norsk kulturliv, som inntil 1970 var ganske fremmed for norske middelalderhistorikere med deres sterke materialistiske forankring, men som i de siste tiårene har vunnet aksept og bidratt til å knytte norsk middelalderhistorie sterkere både til hovedstrømninger i internasjonal medievistikk og til de øvrige kulturfagene i Norge.

Sverre Bagge har også som gjesteforeleser og som deltaker i internasjonale forskningsprosjekter bidratt til å bryte norsk middelalderforskning ut av dens tradisjonelle nasjonale rammer. Han har vært medredaktør i Historisk tidsskrift og hovedredaktør for Scandinavian Journal of History.

Medlemskap og æresbevisninger

Bagge er medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim, Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo og Kungliga samfundet för utgifvande av källskrifter i Stockholm, og han har mottatt Brageprisen, Clara Lachmans pris og Jarl Gallén-prisen.

Utgivelser

Et utvalg

  • Den politiske ideologi i Kongespeilet, doktoravhandling, Bergen 1979 (engelsk utgave 1987)
  • Høymiddelalderen, bind 8 av Cappelens verdenshistorie, 1984
  • Borgerkrig og statsutvikling i Norge i middelalderen, i Historisk tidsskrift, bind 65, 1986, s. 145–197
  • Norge i dansketiden 1380–1814 (sammen med Knut Mykland) bind 5 i Politikens Danmarks historie, København 1987 (2. utgave 1993)
  • Society and Politics in Snorri Sturlusson’s Heimskringla, Berkeley, California 1991
  • From gang leader to the Lord’s anointed. Kingship in Sverris saga and Hákonar saga Hákonarsonar, Odense 1996
  • Kristningen av Norge, 1996
  • Mennesket i middelalderens Norge. Tanker, tro og holdninger 1000–1300, 1998
  • Da boken kom til Norge, bind 1 av Norsk idéhistorie, 2001
  • Kings, Politics, and the right Order of the World in German Historiography c. 950–1150, Leiden 2002
  • Fra knyttneve til scepter. Makt i middelalderens Norge, i serien Makt- og demokratiutredningen 1998–2003, nr 67, 2003
  • Den heroiske tid – kirkereform og kirkekamp 1153–1214, i Steinar Imsen (red.): Ecclesia Nidrosiensis 1153–1537. Søkelys på Nidaroskirkens og Nidarosprovinsens historie, Trondheim 2003

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Hvem er hvem 1994
  • Imsen, Steinar: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 1, 2005

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg