Norskamerikansk teolog. Foreldre: Lærer og bankkasserer Svend Larsen Oftedahl (1812–83) og Gunhild Ommundsdatter Stokke (1809–81). Gift 1873 med Marie Louise (“Mina”) Gjertsen (7.7.1845–24.3.1926), datter av kjøpmann Amund Gjertsen (f. 1806) og Caroline Omundsen (f. 1809). Bror av Lars Oftedal (1838–1900); farbror til Lars Oftedal (1877–1932).

Sven Oftedal var menighetsprest og redaktør av flere norskspråklige aviser og tidsskrifter i det norske Amerika, og 1872–1904 var han professor ved Augsburg Seminary i Minnesota. Han bidrog avgjørende til stiftelsen av Den lutherske frikirke i USA.

Oftedal vokste opp i Stavanger. Han tok examen artium 1862, og i likhet med sin eldre bror valgte han teologien og ble cand.theol. 1871, etter å ha drevet filologiske studier i utlandet parallelt med teologistudiene i Christiania. 1872 fikk han kall til å bli professor ved Augsburg Seminary i Minneapolis, Minnesota, og 1873 giftet han seg med Mina Gjertsen i Stavanger og utvandret til Amerika.

Kort tid etter ankomsten til USA gikk Oftedal i artikkelen Aaben Erklæring i Chicago-avisen Skandinaven til angrep på det største norskamerikanske kirkesamfunnet, Synoden for den norsk-evangelisk-lutherske Kirke i Amerika, og hevdet at synoden viste forakt for vekkelse og åndelig liv i menighetene og var preget av det antikristelige og katolske. Reaksjonene ble voldsomme både i Amerika og Norge, og han måtte raskt på banen med oppfølgeren Frikirke eller Prestevælde? Motiver til den Aabne Erklæring.

Oftedal var en uredd talsmann for menighetens rett, og ved siden av arbeidet ved Augsburg virket han som prest i Minneapolis-menighetene Trefoldighed (1873–77) og St. Olaf (1878–81). Han deltok også i stiftelsen og ledelsen av Det norske diakonissehjem i Minneapolis. Han hadde sterk vilje, klare meninger og en selvtillit som passet godt i Amerika. Det ble hevdet at han kunne ha nådd like til Washington dersom han, i stedet for å drive med gresk og teologi, hadde utnyttet sin politiske begavelse som redaktør. 1875–81 redigerte han Kvartal-Skrift for den norsk lutherske kirke i Amerika og 1875–78 Luthersk Børneblad, og han skrev dessuten en del dikt og små fortellinger. 1877 startet han utgivelsen av det politiske Folkebladet.

Professorene Sven Oftedal og Georg Sverdrup ved Augsburg stod i nær forbindelse med sine brødre Lars Oftedal og Jakob Sverdrup i Norge, og deres felles visjon var at den norske kirke skulle motta reformerende impulser fra frikirken i Amerika og derved bryte båndene med staten. Bladene var for Oftedal og Sverdrup en viktig plattform for deres kirkelige og politiske virke på begge sider av havet, helt til kirkeledelsen 1882 fant at det å utgi en verdslig avis ikke sømmet seg for teologiske professorer. 1885–90 var Oftedal redaktør i Lutheraneren og 1890–93 i Kirkebladet.

Den norske synode ønsket egne, lutherske menighetsskoler, mens Oftedal hevdet at barna burde gå i den offentlige, amerikanske skolen. 1878–88 var han medlem av Minneapolis Board of Education og spilte en sentral rolle i delstatens skolepolitikk, og han medvirket til oppbyggingen av en offentlig bibliotektjeneste som medlem av delstatens bibliotekstyre 1886–93.

Etter striden om “Aaben Erklæring” hadde det utviklet seg en splittelse i det kirkesamfunnet som Oftedal og Sverdrup tilhørte (Konferentsen), mellom “den gamle retning” og “den nye retning”. 1890 kom det til forsoning og en større kirkesammenslutning. Men Oftedal og Sverdrup nektet å overlate Augsburg Seminary til den nye Forenede Norsk Lutherske Kirke i Amerika, og 1897 valgte de, sammen med de såkalte Augsburgs venner, å stifte Den lutherske frikirke, som forble et eget kirkesamfunn inntil den gikk inn i American Lutheran Church 1960.

Sven Oftedal tok avskjed som professor 1902, men lot seg overtale til å fortsette til 1904, og han fortsatte som skolens president frem til sin død. Som pensjonist foretok han to lengre reiser til Hellas for å studere nygresk. 1908 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

  • Aaben Erklæring, i Skandinaven 30.1.1874 (gjengitt i Helland 1920 (se nedenfor, avsnittet Kilder), s. 440–442)
  • Frikirke eller Præstevælde? Motiver til den Aabne Erklæring, i Skandinaven 30.3.1875
  • Nordmændenes Opgave i det amerikanske Statssamfund, i Kvartal-Skrift for Den norsk lutherske Kirke i Amerika 1875, s. 10–20 og 116–128
  • Lidt om Lægmandsvirksomhed, ibid. 1877, s. 145–155 (også gjengitt i S. Norborg: Fra det utflyttede Norge, 1930, s. 97–108)
  • Hans Nielsen Hauge; biografisk Skitse, i Kvartal-Skrift for Den norsk lutherske Kirke i Amerika 1878, s. 29–94
  • Opraab til de norske og danske Afholdsvenner i Amerika tillige med Konstitutionen for Fællesforeningen og Udkast til Konstitution for de enkelte Afholdsforeninger, Minneapolis (Minnesota) 1886
  • Fri Forbindelse mellem fri Menigheder; Indledningsforedrag, i Beretning om Den lutherske Frikirkes [1.] aarsmøte, Minneapolis 1897, s. 62–94
  • Aand og Liv. Prædikener over alle tre Tekstrækkers Evangelier (sm.m. G. Sverdrup), Minneapolis 1898
  • Kirkearbeide i syttiaarene, i Symra 1906, s. 113–124
  • Veiledning i den Lutherske frikirkes principer. Artikler og afhandlinger (sm.m. G. Sverdrup), utg. ved J. O. Evjen, Minneapolis (posthumt) 1914

    Etterlatte papirer

  • En del materiale, bl.a. brevveksling mellom Sven og Lars Oftedal, finnes i Augsburg College Archives, Minneapolis, og i Norwegian-American Historical Association, Northfield, Minnesota, USA
  • J. A. Bergh: Den norsk lutherske Kirkes Historie i Amerika, Minneapolis 1914
  • A. Helland: Augsburg Seminar gjennem femti aar 1869–1919, Minneapolis 1920
  • J. O. Evjen: biografi i Dictionary of American Biography, bd. 13, New York 1934
  • A. Wenaas: Livserindringer fra Norge og Amerika, Bergen 1935
  • S. Sondresen: Norsk-amerikanerne, Bergen 1938
  • E. C. Nelson and E. L. Fevold: The Lutheran Church Among Norwegian-Americans. A History of the Evangelical Lutheran Church, bd. 1–2, Minneapolis 1960
  • J. S. Hamre: Georg Sverdrup. Educator, Theologian, Churchman, Northfield (Minnesota) 1986
  • B. Furre: Soga om Lars Oftedal, bd. 1–2, 1990
  • V. L. Haanes: “Hvad skal da dette blive for prester?” Presteutdannelsen i spenningsfeltet mellom universitet og kirke, med vekt på modernitetens gjennombrudd i Norge, Trondheim 1998
  • d.s.: “Pastors for the Congregations: Transatlantic Impulses”, i T. Nichol (red.): Crossings. Norwegian-American Lutheranism as a Transatlantic Tradition, Northfield, Minnesota 2003
  • Portrett av ukjent fotograf, u.å.; p.e.; gjengitt i Helland 1920 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 288