Faktaboks

Sven Svensen
Sven Adolf Svensen
Født
29. januar 1863, Nevlunghavn i Brunlanes (nå Larvik), Vestfold
Død
21. mai 1943, Aker (nå Oslo)
Virke
Skolemann og politiker
Familie
Foreldre: Styrmann, senere los Søren Henrik Svensen (1837–1933) og Oleane Nilsdatter (1835–1912). Gift 11.8.1892 i Tromsø med Anna Elisabet Skaar (11.10.1862–30.6.1948), datter av biskop Johannes Nilsson Skaar (1828–1904) og Cathinka Wilhelmine Pauline Hansen (1829–96).

Sven Svensen var først og fremst kjent som skolemann og skolepolitiker. Han spilte en vesentlig rolle i utformingen av skolelovene av 1935 og 1936.

Svensen tok lærereksamen ved Asker seminar 1881 og var deretter en kort tid lærer i nærheten av hjemstedet og 1882–84 i Gjerpen i Telemark, hvor han traff datter av sognepresten, den senere biskop i Tromsø. Hans senere svigerfar oppmuntret ham tidlig til å studere teologi, og Svensen tok examen artium 1886, teologisk embetseksamen 1891 og praktikum tre år senere ved siden av lærergjerningen.

Det var imidlertid ikke presteyrket Svensen skulle slå inn på; han befestet sitt engasjement for skolen, først som lærer ved det private gymnaset Aars og Voss' skole i Kristiania 1892–99, deretter som skoleleder for et ekspanderende kommunalt skolevesen. 1899–1918 var han skoleinspektør i Trondheim – en kort tid også skoledirektør – og deretter i Drammen til 1934.

Svensen forente sine interesser for teologi og pedagogikk i et omfattende lærebokarbeid, særlig innenfor kristendomsundervisning og norsk, men også en “sundhetslære”, bibelhistorie, norsk grammatikk og ordlister. Leseverket Hjemme og ute, som han gav ut sammen med Mathilde Munch, ble svært populært i både byskole- og landsskolekretser gjennom flere generasjoner. Det innledet den store revisjonen av skolens lesebøker i 1920-årene og bygde på aktivitetspedagogiske prinsipper. Mye av stoffet var knyttet til grunnskolens nye fag, heimstadlære. Utenriksperspektivet ble forholdsvis svakt profilert, og til tross for at det var det første leseverk utgitt etter den første verdenskrig, var det ikke noe stoff om denne verdenskatastrofen.

Ved siden av skolearbeidet engasjerte Svensen seg i kirkelig arbeid og i riksmålsbevegelsen, og han påtok seg flere styreoppdrag. Han var formann i Riksmålsforbundets råd og sentralstyre og medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Han skrev også en byhistorie for Trondheim og var bidragsyter i aviser og skoleblad.

Svensens interesse for skolearbeid dannet grunnlaget for hans politiske karriere og kom til å prege skolepolitikken i mellomkrigstiden. Han startet som kommunalpolitiker for Høyre i Trondheim få år etter at han ble skoleinspektør, og han endte politikerkarrieren som stortingsrepresentant for kjøpstedene i Buskerud 1920–36.

Svensen var ingen doktrinær høyremann og gikk ofte på tvers av sine partifeller, bl.a. under debatten om “de Magelssenske skolelover” 1927, om innskrenkninger av folkeskoletilbudet, og om enhetsskolespørsmålet 1935. Det har vært hevdet at denne selvstendigheten sannsynligvis kostet ham kirke- og undervisningsministerposten. Han må likevel karakteriseres som Høyres ledende skolepolitiker, og han var i sin stortingstid gang på gang formann for kirke- og skolekomiteen, bl.a. 1935–36, da lovene om den høyere skolen og folkeskolen ble revidert og knesatte prinsippet om 3-årig realskole og 5-årig gymnas på toppen av 7-årig folkeskole.

Enhetsskolespørsmålet, som bl.a. dreide seg om forholdet mellom folkeskolen som grunnskole og den høyere skolen som videregående skole, opptok Svensen hele livet. Han ble medlem av “Enhetsskolekomiteen av 1911”, senere Den store skolekommisjonen av 1920, og ledet saken i Stortinget mot den endelige løsningen og kunne da konstatere at “kampens tid er nu forbi, og det spørs ikke om hvem som vant eller tapte”.

Sven Svensen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1934.

Verker

    Et utvalg

  • Lærebok i grammatik, analyse og tegnsætning, Trondheim 1901
  • Trondhjem. Byen og dens historie, Trondheim 1907
  • Lærebok i sundhetspleie for folkeskolen (sm.m. H. Hopstock og B. Lie), 1907
  • Trondhjems folkeskole. En historisk fremstilling med 86 billeder og 4 grafiske fremstillinger (sm.m. O. K. Ribsskog) Trondheim 1914
  • Ordliste efter rettskrivningsreglene av 1917 og regler for den logiske bruk av komma m.v., Trondheim 1920
  • Vår kristentro. Fremstillet for barn efter Luthers lille katekisme. Med tekster, bibelord, henvisninger og vers, Drammen 1922
  • Skolepolitik, foredrag 6. nov. 1923, 1924
  • Hjemme og ute. Lesebok, 7 bd. (sm.m. M. Munch), 1921–30 (mindre utg. 4 bd., 1928–29)

Kilder og litteratur

  • Stud. 1886, 1911, 1936
  • Norsk Skuleblad nr. 9/1935
  • HEH 1938
  • Haffner, bd. 1, 1949
  • O. Sundet: biografi i NBL1, bd. 15, 1966
  • S. Sletvold: Norske lesebøker 1777–1969, Trondheim 1971
  • R. Danielsen: Borgerlig oppdemmingspolitikk. 1918–1940, bd. 2 av Høyres historie, 1984, s. 153

Portretter m.m.

  • Maleri av Otto Valstad, 1934; p.e