Faktaboks

Suzannah Daae Ibsen

Susanna Daae Ibsen

Født
26. juni 1836, Herøy
Død
3. april 1914, Kristiania (Oslo)
Begravelsessted
Æreslunden på Vår Frelsers gravlund
Virke
Dikterhustru
Familie

Foreldre: Prost Hans Conrad Thoresen (1802–1858) og Sara Margrethe Daae (1806–1841); han gift 2) 1843 med forfatter Anna Magdalene Kragh, 1819–1903; se Magdalene Thoresen).

Gift 18.6.1858 med dikteren Henrik Ibsen (1828–1906).

Mor til Sigurd Ibsen (1859–1930); kusine av Ludvig Daae (1834–1910).

Suzannah Ibsen

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Suzannah Daae Ibsen er mest kjent som Henrik Ibsens kone. Hun var en usedvanlig sterk personlighet, og meget belest og kunstinteressert. Hun formidlet kunnskap og innsikt til sin ektemann, mens hun selv alltid valgte å holde seg i bakgrunnen. Svigerdatteren, Bergljot Ibsen, mente at Suzannah så å si var Henrik Ibsens litterære konsulent. Med sin sterke og kompromissløse karakter gav hun også impulser til flere av kvinneskikkelsene i Ibsens skuespill og dikt. Så vel Hjørdis i Hærmændene på Helgeland som Svanhild i Kjærlighetens komedie bærer trekk fra henne.

Bakgrunn

Suzannah Daae Thoresen ble født på Hærøy, der hennes far var prost. Hun var 19 år da hun 7. januar 1856 møtte den 8 år eldre Henrik Ibsen. Vielsen fant sted i Bergen 18. juni 1858, og de nygifte slo seg ned i Christiania, der ektemannen nylig var tiltrådt som artistisk direktør ved Christiania Norske Theater. Sønnen Sigurd – hennes eneste barn – ble født lille julaften 1859.

Ekteskapets første vanskelige år

Ekteskapets første år ble ikke lette. Teaterdriften gikk med underskudd; familiens økonomi var katastrofalt dårlig, med utpantninger og en rad rettssaker på grunn av uoppgjort gjeld, og de var ofte på flyttefot, til stadig uslere boliger. Med stor viljestyrke reddet Suzannah sin mann ut av alvorlig depresjon og begynnende alkoholisme, og hun fortsatte uselvisk å være hans viktigste støtte i alle de år som skulle komme.

Roma

1864 forlot familien Norge og slo seg ned i Roma. De ble boende vekselvis i Italia og Tyskland i 27 år. Under det lange utenlandsoppholdet ble lesning av skandinavisk og europeisk samtidslitteratur hennes hovedbeskjeftigelse, og hun formidlet sine omfattende litterære kunnskaper videre til ektemannen i den grad at hun ifølge svigerdatteren Bergljot Ibsen «så å si [var] hans litterære konsulent». Suzannah Ibsen beundret Camilla Collett og hadde en sterk interesse for kvinnespørsmålet. Mot slutten av århundret ble hun sterkt opptatt av teosofi og telepati.

Kristiania

1891 flyttet ekteparet Ibsen tilbake til Kristiania. De tok først bolig i Victoria Terrasse; fra 1895 i Arbins gate. I løpet av de siste 15 år av sitt liv ble Suzannah Ibsen gradvis invalidisert av revmatisme og mer eller mindre isolert i sitt hjem, bare avbrutt av de lange opphold ved søreuropeiske kurbad, særlig Monsummano i Italia. 1894–95 var hun borte hele året. Da Henrik Ibsen våren 1900 fikk sitt første slagtilfelle, var hun så giktsvekket at hun hadde vansker med å gå, og ved hans begravelse 1906 så invalidisert at hun ikke kunne være til stede. Men stoltheten forbød henne å bæres; hun ønsket heller å bli hjemme.

Lorentz Dietrichson har sagt at Suzannah Ibsen var «aandelig jevnbyrdig» med sin mann, og sønnen Sigurd uttrykte det slik: «Han var geniet. Hun var karakteren. Hans karakter.» Men selv valgte hun å spille en tilbaketrukket rolle. Da Henrik Ibsen ble feiret ved en festforestilling på Christiania Theater i anledning sin 70-årsdag 1898, avslo hun å dele plass med ham i den reserverte losje. Hun mente at æren for forfatterskapet tilkom ham alene.

Bortgang

Suzannah Ibsen døde i leiligheten i Arbins gate 3. april 1914. Ved hennes død ble det holdt en privat minnehøytid, der Christopher Bruun talte om hennes selvvalgte tilbaketrukkethet og den innflytelse hun hadde hatt på Henrik Ibsens forfatterskap.

Utgivelser

Ikke-publisert materiale

  • Brevsamling 200, Nasjonalbiblioteket

Litteratur

  • P. R. Johnsen: «Fru Suzannah Ibsen», i Urd,nr. 28, 1898
  • M. Thoresen: «Om Henrik Ibsen og hans hustru», i Juleroser,København 1901
  • J. Paulsen: Samliv med Ibsen,1906
  • L. Dietrichson: Svundne Tider. Af en Forfatters Ungdomserindringer,1913
  • P. R. Johnsen: Om og omkring Henrik Ibsen og Suzannah Ibsen. Bidrag til deres karakteristika,1928
  • B. Ibsen: De tre. Erindringer om Henrik Ibsen, Suzannah Ibsen, Sigurd Ibsen,1948
  • H. Koht: Eit diktarliv,2 bd., 1954
  • M. Meyer: Ibsen. A Biography,3 bind., London 1967–71
  • A. Sæther: Suzannah : fru Ibsen, 2008, isbn 978-82-05-35366-4

Faktaboks

Suzannah Daae Ibsen
Historisk befolkningsregister-ID
pv00000000949018

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg