Geistlig. Foreldre: Ukjente.

Stein Steinarsson var abbed ved Munkeliv kloster i Bergen i 20 år på begynnelsen av 1400-tallet og var med på å omdanne det benediktinske mannsklosteret til et birgittinsk dobbeltkonvent.

Stein Steinarsson er første gang nevnt som student ved det juridiske fakultet ved universitetet i Praha 1384. Han var presteviet og kan være identisk med presten som 1394 ledsaget vadstenamunken Magnus Petersson til Firenze for å etablere et kloster for den nylig opprettede birgittinerordenen, “Frelserens orden”. Hovedsetet for ordenen var Vadstena i Sverige, som var et dobbeltkonvent. Høsten 1398 ble Stein Vadstenas prokurator (fullmektig) og ombudsmann ved kurien. På denne tiden var det konflikt mellom klosterets brødrekonvent og abbedisse Ingegerd Knutsdatter. Hun avsatte Stein, med støtte fra biskopen av Linköping. Brødrekonventet valgte ham likevel på ny til prokurator 1400, men igjen ble fullmaktene tilbakekalt.

Stein gikk deretter inn i benediktinerklosteret St. Andreas og Gregorius i Roma, inntil han 24. mai 1406 ble utnevnt av pave Innocens 7 til abbed i Munkeliv kloster. Hele denne tiden oppholdt han seg antakelig i Roma og utførte trolig oppdrag som prokurator også for andre fra Skandinavia som sendte supplikker til paven og hadde behov for å få sin sak ført ved kurien, ikke minst dronning Margrete. Han kan ha forberedt sin egen pavelige utnevnelse, eller provisjon, til abbed i Munkeliv og abbed Jon i Munkelivs provisjon til bispesetet i Skålholt. Han kan også ha forberedt andre pavelige provisjoner, som Håkon Ivarssons til bispesetet i Stavanger (1400) og erkebiskop Eskills til Nidaros (1404). Også etter at han var blitt abbed, opptrådte han som prokurator og avla løfte om betaling av avgiften på vegne av kong Eriks kansler Johannes Gerechini, da denne ble providert til erkesetet i Uppsala.

1408 brøt abbeden opp fra Roma for å tiltre sitt embete i Bergen. Underveis møtte han trolig kong Erik i Lübeck, for herfra stadfestet kongen sine forgjengeres verne- og beskyttelsesbrev for Munkeliv kloster.

Benediktinerklosteret Munkeliv hadde fått en økonomisk knekk som vanligvis settes i forbindelse med senmiddelalderens agrarkrise. Den foregående abbeden Jon var i gang med en prosess for å bringe orden i klosterets eiendomsforhold og øke dets gods da han ble biskop i Skålholt. Abbed Stein fortsatte dette arbeidet. Kanskje var det også et åndelig forfall i Munkeliv. Hensikten med å utnevne Stein Steinarsson til abbed kan ha vært at han skulle starte en prosess for å omdanne Munkeliv til et birgittinsk dobbeltkonvent. Både kongehuset og ledende norske biskoper som erkebiskop Eskill, Jakob Knutsson og Aslak Bolt bifalt planene om å gjenreise Munkeliv til fordums storhet gjennom en slik omdannelse.

Noe alvorlig fremstøt synes imidlertid ikke å ha skjedd før omkring 1420, da abbed Stein og hans konvent overdrog sitt kloster til birgittinerne i Maribo for at de kunne reformere det til Frelserens orden. Stein var personlig i Roma med anbefalingsbrev fra både kong Erik og dennes fetter, keiser Sigismund. Abbeden fremholdt at det ikke fantes brødre igjen i klosteret, og pave Martin 5 samtykket i at Munkeliv endret sin ordenstilhørighet. Andre klostersamfunn benektet imidlertid overfor paven at det stod så dårlig til med benediktinerklosteret, der det fremdeles befant seg 8 ordensbrødre.

Det så en tid ut til at omdannelsen ikke skulle kunne realiseres. Grunnen var sannsynligvis at birgittinersøstrene ville overta selve Munkeliv, mens det måtte finnes en annen ordning for brødrene. At omdannelsen likevel ble noe av, skyldtes sannsynligvis at birgittinerordenens prestebrødre ble overdratt den relativt velstående og nærliggende Allehelgenskirken. Stein Steinarsson nedla sitt embete etter at biskop Aslak Bolt hadde startet omdannelsen og omorganiseringen; han ble opptatt i birgittinerordenen og opptrer 13. november 1425 som tidligere abbed.

Stein Steinarsson representerte kong Erik, de tre nordiske riker, Munkeliv kloster og biskopen av Linköping på Konstanz-konsilet og avla 4. februar 1417 ed på Perpignan-overenskomsten, som gjorde slutt på paveskismaet. Hans hovedoppgave under konsilet var å få kanonisert biskop Brynjulf av Skara, biskop Nils Hermansson av Linköping og nonnen Ingrid av Skänninge, som var et nordisk anliggende. Kanoniseringene ble drøftet på en synode i Vadstena våren 1414. Ved denne anledningen utferdiget Stein et anbefalingsbrev til erkebiskopen av Uppsala for samekvinnen Margareta, som ønsket støtte til kristen misjon. To svenske birgittinerbrødre ser ut til å ha fungert som klosterforstandere i Munkeliv mens Stein var ved Konstanz-konsilet.

  • A. Seierstad: biografi i NBL1, bd. 14, 1962
  • E. Haug: Provincia Nidrosiensis i dronning Margretes unions- og maktpolitikk, Trondheim 1996
  • K. Kulseth: Cultural connections between Munkeliv and Vadstena, 1420–1455, h.oppg. UiB, 2003