Lærer og botaniker. Foreldre: Premierløytnant, senere tollkasserer Jens Møller (1805–1878) og Magdalene Christine Nicolaysen (1813–). Ugift. Kusine av Nicolay Nicolaysen (1817–1911) og Julius Nicolaysen (1831–1909).

Sophie Møller var en fremtredende pedagog og lærer på slutten av 1800-tallet. Foruten det rent undervisningsmessige var hun opptatt av hygienen og luftkvaliteten på skolene. Hun var med på å stifte Norske Kvinners Sanitetsforening og nedla et stort arbeid som organisasjonens materialforvalter. Hennes hobby var botanikk, og hun kan sies å ha vært Norges første kvinnelige botaniker, i alle fall den første som beskrev en plante vitenskapelig, og hun var utvilsomt den første (og hittil eneste) norske kvinnelige moseforsker.

Møller vokste opp i det intellektuelt stimulerende miljøet omkring Bergen katedralskoles rektor Hans Holmboe; rektorens datter Nanna (senere gift Storjohann) var hennes bestevenninne. Merkelig nok var det realfagene (som Holmboe stred mot i skolen) som interesserte Sophie mest, og aller mest kjemi og biologi. Men høyere studier kunne ikke komme på tale, ettersom universitetet på denne tid ikke var åpent for kvinner, så hun tok lærerinneutdannelse i Christiania, der hun fikk slik anseelse at hun allerede 1874 ble ansatt som lærerinne ved Det praktiske kursus til utdannelse av lærerinder af højere grad. Samme høst ble hun med støtte fra det offentlige sendt til Stockholm for å studere biologiundervisningen der, og hun leverte en rikholdig rapport fra besøket, som hun også benyttet til faglige studier, der hun knyttet kontakt med Naturhistoriska riksmuseets botanikere.

Åpenbart var hun blitt opptatt av botanikk under studietiden i Christiania, da hennes første innsamlinger stammer fra denne perioden og er fra oslofjordområdet. Hun skrev også en lærebok i faget for lærerinneundervisningen. Den kom ut 1881, men da hadde frk. Møller for lengst forlatt lærerinneskolen og begynt sin årelange gjerning i diverse pikeskoler i Kristiana – Frk. Bauers skole, Frk. Heyerdahls skole og ikke minst den berømte Nissens Pigeskole (på folkemunne kalt guvernanteskolen). En av hennes elever beskriver henne, i noen minneord, som en lærerinne i hvis timer man ikke kunne sovne. Undervisningen var levende og medrivende, og så hadde hun en slik “perlende, bergensk latter”. Men hun var både streng og hadde sterke meninger, bl.a. innprentet hun sine elever at de burde unngå høyhælte sko, da hun mente at det ville lede til svært smertefulle barnefødsler senere.

At hun var en dame med sine meningers mot, ser vi også i hennes mange innlegg i dagspressen, hovedsakelig om skolepolitiske saker: opprettelse av et skolemuseum, betydningen av skolehager, skolekjøkkenundervisningen (som hun mente ble for ensidig rettet mot matlaging) og fremfor alt hygienen i skolene. Dette siste ble en av hennes kjepphester etter et studieopphold i Tyskland 1891, der hun kom i kontakt med den ledende tyske ekspert på området, professor Pettenkofer. Hun gjennomførte en undersøkelse med hans metoder i kristianiaskolene og mente å påviste at der var altfor lite “frisk luft” i klasserommene, noe tidens norske eksperter, legene Berner og Holst, var uenig i. De likte rett og slett ikke å bli overprøvd av en kvinne som de hevdet var altfor opptatt av små detaljer av liten betydning for saken.

Dessverre vant hun ikke frem med sitt syn, kanskje fordi hun ble for opptatt av å forsvare sin anvendelse av metodene. Men hun opplevde å se realiseringen av et skolemuseum i Kristiania, og at de første skolehager kom i gang. Dessuten var hun 1896 med på å stifte Norske Kvinners Sanitetsforening, der hun kom til å spille en viktig rolle i oppstarten, og hun opprettet også et legat til fordel for NKS.

Ellers var det botanikken som opptok henne, og hun synes i studietiden å ha kommet i kontakt med kretsen omkring overlege Frantz Kiær, som var en ivrig moseforsker og stiftet Den naturhistoriske Forening i Kristiania. Møller fulgte nok med på deres ekskursjoner og begynte å vandre i fjellet, der hun først og fremst samlet moser. 1890 publiserte hun sammen med den britiske presten og moseforskeren C. H. Binstead en avhandling om mosene på Maristuen ved Fillefjell, hvor hun hadde samlet materiale 1886. I hennes moseherbarium fantes det ved overleveringen til Bergens Museum 1889 også moser samlet av henne i Jotunheimen, på Dovre og i Lyngsalpene.

Frk. Møllers mest bemerkelsesverdige botaniske arbeid er nok det foredrag hun som 75-åring holdt under Det nordiske naturforskermøtet i Kristiania 1916, om en merkelig bregne hun først hadde funnet i Telemark høsten 1874, og som hun hadde gjort en nærmere undersøkelse av 1885. Denne beskrev hun som en varietet av strutseving; idag oppfattes den som en merkelig vokseform av denne art, med unormalt utvikledte sporehoper. Denne oppdagelsen viser henne som en skarp botanisk iakttaker, og hun må vel kunne kalles Norges første kvinnelige botaniker, selv om omstendighetene hindret henne i å få en formell utdannelse i faget.

  • Om Planternes Grundformer og deres Forvandling. Lærebog i Botanik, 1881
  • Kvindeemancipationen i Tyskland og dens ledere, særtrykk av Aftenp., 1886
  • Mosses collected at and in the neighbourhood of Mariestuen in the summer 1886 (sm.m. C. H. Binstead), i NMfN 31, 1890, s. 200–213
  • Henrik Ibsens haandskrift, en studie, bilag til Juleaften, 1894
  • Forelæsninger over hygiene holdt paa Den kvindelige industriskole i Kristiania, 1895
  • Er steilskrift lodret skraaskrift? skriftteknisk studie, 1896
  • Struthiopteris germanica var. warmingii, i Forhandlinger fra Det 16. Naturforskermøtet 1916, 1917, s. 600–606
  • Minneord i Urd, 1920
  • P. M. Jørgensen: “Sophie Maren Møller, en glemt bergensk botaniker – den første kvinnelige i Norge?”, i BMÅ 2004, s. 62–65
  • Portrett av ukjent fotograf, u.å.; gjengitt i dagspressen ved 80 års-dagen 1920 og i Jørgensen 2005 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 62