Skiløper. Foreldre: Husmann og hattemaker Ouver (Auver) Eivindsson (1798–1871) og Ingerid Sondresdotter (1797–1827). Gift 15.1.1854 med Rannei Åmundsdotter (15.11.1824–1929), datter av leilending Aamund Oleson (1771–1862) og Hæge Olavsdotter (1776–1868).

Sondre Norheim var en av de viktigste pionerene i utviklingen av den moderne skisport. Som dyktig og kreativ håndverker videreutviklet han både ski og bindinger slik at skiene fikk andre bruksområder enn de rent praktiske og nyttige. Ved hjelp av kortere ski med innsving og vidjebindinger som ble festet rundt hælen, ble det mulig å bruke skiene til lek, konkurranse og moro.

Sondre Ouverson vokste opp på husmannsplassene Øverbø og Kvæven i Morgedal. Sammen med sin bror Eivind lærte han en rekke håndverk, hvorav treskjæring og lafting ble de viktigste. Begge måtte bidra til familiens hushold, noe som gjorde at de også måtte ut av bygda for å skaffe arbeid. Spesielt Sondre flakket mye rundt i telemarksbygdene og Setesdalen. Han viste seg tidlig som en skiløper utenom det vanlige og ble et midtpunkt i en bygd hvor mange dyrket den frie skileken og hvor det senere ble et nyskapende miljø for utprøving av utstyr og skiteknikker. På jordene i Morgedal ble det arrangert konkurranser i slalåm, hvor løperne kjørte i uryddig og kupert terreng (“sla”) og laget fine spor i snøen (“låm”), og hopplåm. Ofte ble begge “disiplinene” kombinert i en og samme løype.

Etter at Sondre giftet seg med Rannei Åmundsdotter, ryddet han plassen Kasin. Senere flyttet familien fra plass til plass rundt om i Morgedal. Til slutt ryddet de seg en liten plass som Sondre gav navnet Nordheim etter noen fagre storgårder i Lunde.

Sondres ferdigheter på ski, ryktene om hans kjøring i de villeste og mest ufremkommelige bakkene, de såkalte uvyrdslåmene, og hans prestasjoner i lokale hopprenn førte til at han 1868 ble invitert til skirenn i Christiania av Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug, som ville ha de beste skiløperne i Norge med i dette rennet. Etter en tre dagers skitur fra Morgedal til Christiania (19 mil) overbeviste den 43 år gamle Sondre alle i rennet. Løypene gikk i vekslende terreng med innlagte hopp i området rundt St. Hanshaugen, Gamle Aker kirke og Iversløkka. I tillegg til over tusen tilskuere fantes det i løypa menn som skulle vurdere løp og gange, holdning og fornuftig bruk av staven. Karakterene skulle så legges sammen og vurderes i forhold til anvendt tid. Sondre vant og fikk førstepremien på 10 spesidaler. Christiania-avisene skrev at selv trærne rundt Iversløkka skalv når Sondre hoppet. Skipioneren Fritz Huitfeldt, som den gangen var 17 år, skrev at med Sondre åpnet det seg en ny æra for skisporten.

1870 ble Sondre på nytt invitert til Christiania. Denne gangen var det snakk om et oppvisningsrenn. I avisene Morgenbladet og Fædrelandet pågikk det en heftig diskusjon om skisport generelt og om skisportens utvikling i telemarksbygdene spesielt. I hovedstaden stilte man spørsmålet om hvorfor telemarkingene var så teknisk og stilmessig overlegne. Sondre ble invitert nettopp for å illustrere hva skiene kunne brukes til. Men det lå også i kortene at den “moderne skisport” kunne formes med ham som eksempel. Representanter for Centralforeningen tok ham som eksempel på normen eller idealet som skiidretten kunne formes etter og strebe mot.

1871 og 1875 ble Sondre invitert til nye skirenn i Christiania, og var – til tross for at alderen hadde gjort sitt til at han ikke lenger var best – fortsatt et viktig referansepunkt for den “akademiske skidebatt”. Skiløping skulle utføres slik Sondre gjorde det!

Livet som husmann i Morgedal ble i 1870- og 1880-årene ytterst vanskelig. Etter mange harde vintrer og økte festeavgifter og arbeidsplikter ble det holdt auksjon på Nordheim i mai 1884. Samme år drog Sondre og Rannei med barna Åmund, Talleiv og Anne til Amerika, først til jordbruksområdene i Minnesota, hvor andre sambygdinger hadde slått seg ned, og noen år senere til Villard i North Dakota. 1888 undertegnet Sondre intensjonserklæringen om å bli amerikansk statsborger, og 1891 fikk han sitt etterlengtede jordstykke.

Sondre Norheim vil bli husket som en unik og nyskapende skikunstner. Selv om han ikke var den første som eksperimenterte med og utviklet nytt skiutstyr og nye skiteknikker, vil han alltid fremstå som et nasjonalt ikon når det gjelder ski og skiidrett. Før vinter-OL i Oslo 1952, Squaw Valley 1960 og Lillehammer 1994 ble ilden til en fakkelstafett tent på Norheims fødested, husmannsplassen Øverbø i Morgedal, “skisportens vugge”.

  • T. Loupedalen: Morgedal. Skisportens vugge, 1947
  • N. Lid: biografi (Nordheim) i NBL1, bd. 10, 1949
  • O. Bø: Norsk skitradisjon, 1966
  • A. Bergland: Kvardagsliv i dei dagar, 1977
  • K. Steinsholt og K. Høihjelle: Sondre Nordheim fra Morgedal, 1993
  • nettsted: www.sondrenorheim.com
  • Identiske statuer, utført av Knut Skinnarland, avduket 1988 i Morgedal og 1987 i Minot, North Dakota