Dansk-norsk dronning. Foreldre: Markgreve Christian Heinrich av Brandenburg-Kulmbach (1661–1708) og Sophie Christiane av Wolfstein (1667–1737). Gift 7.8.1721 på slottet Pretzsch i Sachsen med kronprins, senere kong Christian 6 (1699–1746). Mor til kong Frederik 5 (1723–66).

Sofie Magdalene huskes først og fremst som den antatte hovedpersonen bak den pietistiske stemningsendringen ved hoffet og i tvillingrikene generelt frem mot midten av 1700-tallet. Hun besøkte Norge sammen med kongen 1733.

Sofie Magdalene vokste opp ved et lite tysk hoff som nummer 9 i en søskenflokk på 13. Hennes far hadde dårlig økonomi; halvparten av hans landområder var pantsatt. Sofie Magdalene ble oppdratt ved det stive hoffet i Dresden, hvor hun gjorde hofftjeneste hos den polske dronning, kurfyrstinnen av Sachsen. I Dresden traff Sofie Magdalene 1721 for første gang sin fremtidige mann. Den danske kronprinsen hadde fått tillatelse til selv å velge en brud etter at hans far hadde giftet seg med dronning Anna Sofie.

Kronprinsen var tiltrukket av hennes alvorlige religiøsitet, og ekteparet lignet hverandre: Begge var innadvendte, sky, sneversynte og tungsindige. Dessuten var de usikre på sine roller, både personlig og offisielt. Disse ikke udelt positive egenskapene førte allikevel til et harmonisk ekteskap.

Kongeparet fant svaret på hvordan de skulle takle verden i en streng pietistisk religiøsitet. Dronningen er beskrevet som en sterkere personlighet enn kongen, og hun preget i høy grad hoffet, som er omtalt som påfallende kjedsommelig – preget av angst for all normal livsutfoldelse. I dette miljøet skal hykleriet ha hatt god grobunn.

Kongeparets religiøse holdning smittet også over på kulturlivet, hvor teater og lettere underholdning ble undertrykt. Hovedstadens innbyggere, som fra Frederik 4s tid var vant med at hoffet ledet an i festligheter, satte lite pris på pietismens antiunderholdningskampanje.

Det er også symptomatisk for deres pietistiske holdning at kongeparet ønsket en kollektiv religiøs oppjustering for hele riket, og derfor ble konfirmasjonen innført 1736 og et lovpåbud om allmueskoler i byene og på landet ble proklamert 1739.

Sofie Magdalenes mor flyttet med henne til København og hadde stor innflytelse på datteren. Deres forhold til enkedronning Anna Sofie var dårlig. Ikke uten grunn har Sofie Magdalene fått skylden for mye av den harde fremferden mot enkedronningen. Det forteller mye at hun til tronbestigelsen fikk laget en ny dronningkrone, da hun ikke ville bære den som Anna Sofie hadde benyttet.

Som dronning blandet Sofie Magdalene seg ikke i politiske saker, men ofte i mindre ting, spesielt i stridigheter med religiøst tilsnitt. Dronningen var upopulær hos hovedstadens befolkning, og hun brukte mye penger, bl.a. på byggearbeider på sitt slott Hørsholm, som fikk tilnavnet Danmarks Versailles. Som arkitekt benyttet hun Laurids de Thurah. Dronningen var i det hele tatt glad i å bygge, og hun lot bl.a. oppføre sommerresidensen Sophienberg ved Øresund nord for København. Byggearbeidene var et resultat av en bevisst ideologi, og Sofie Magdalene skrev i sitt testament at «smukke bygninger gjør et land ære». Det var den samme holdningen som gjorde at hun støttet sin mann i hans beslutning om å rive det nyoppussede Københavns slott og oppføre det enorme slottet Christiansborg på tomten. Hun anskaffet også en rekke flotte smykker, som hun lot inngå i samlingen av kronjuveler og som fremdeles brukes av den danske dronning.

Dronningen var ødsel på monarkiets vegne, men personlig nøysom. Hennes sviktende evne til å representere ble kompensert med praktutfoldelse. Hennes virke var preget av pliktfølelse, og hun skilte mellom dronningen og privatpersonen Sofie Magdalene. Slottet ble avsondret fra allmennheten, og sterke kjettinger sperret av Christiansborg mot omverdenen. Borgerskapet mente at hun isolerte kongen og beriket sin familie på statens bekostning. Dette er til dels urettferdig kritikk.

Sofie Magdalene opprettet en privatorden for damer, L'union parfaite, “den perfekte forbindelse”, som forteller hvordan hun så på sitt ekteskap, og hun sa også ved kong Christian 6s død at han hadde været en uforlignelig konge.

Dronning Sofie Magdalene og kong Christian 6 gjennomførte 1733 en stor reise til Norge, og hun ble dermed den eneste av enevoldskongenes dronninger som besøkte landet. Kongeparet kom til Norge 12. mai og returnerte til København 23. september. Med på reisen var også dronningens mor. Følget bestod av i alt 188 personer, som rangerte fra overhoffmarskalken til kopister og ulike typer tjenere.

Kongeparet reiste fra Fladstrand (Skagen) med orlogsskipet prinsesse Charlotta Amalia. De landet i Moss, hvor de ble møtt av stattholderen greve Rantzau og generalløytnant Rømeling. Over hele Norge ble kongeparet møtt med praktfulle æresporter, taler, banketter og festgudstjenester. Kongen behandlet på turen en rekke supplikker fra befolkningen. Dessuten var det alle tegn på glede over kongeparets besøk. Mange steder holdt de fyrstelige personer “«publique taffel”, det vil si at de spiste middag mens skikkelige mennesker kunne defilere gjennom spisesalen og se dem spise. Noe som gledet mange var at en rekke personer fikk forbedret sine rangtitler i forbindelse med besøket.

I Christiania beså de kongelige byens bygninger og frydet seg også over de vakre omgivelsene. Biskop Hersleb holdt preken for dem, og de inspiserte flere militære regimenter. Et høydepunkt var et besøk på Ladegårdsøen (Bygdø), hvor greve Rantzau hadde latt oppføre den bygningen som i dag er kongsgårdens hovedbygning.

Kongeparet reiste fra Christiania til Smålenene og besøkte Moss, Fredrikstad og Halden. De inspiserte Fredriksten festning og besøkte stedet hvor svenskekongen Karl 12 hadde falt 15 år tidligere. Som et ledd i deres religiøse interesser gikk kongeparet til høysang og aftensang i Immanuelkirken i Halden. Som en særskilt severdighet holdt Peder Colbiørnsen et selskap for 7 par eldre ektefolk, som alle hadde levd sammen i mer enn 50 år. Tilbakereisen gikk til Hafslund, hvor amtmann Niels Werenskiold holdt middag. Derfra drog kongeparet til Moss, videre med båt over fjorden til Horten og derfra til Jarlsberg hovedgård, hvor det var overnatting og gudstjeneste.

I Tønsberg besøkte kongeparet Mads Gregersens hus, hvor en rekke konger tidligere hadde hatt sitt kvarter. Fra Jarlsberg gikk reisen til Sande prestegård og Drammen og videre via Hokksund til Kongsberg. Gruver og bergverk ble besøkt, og dronning Sofie Magdalene hugde selv ut et stort stykke sølverts som ble sendt til Det kongelige kunstkammer. Fra Kongsberg gikk reisen tilbake til Bragernes og Christiania, før den fortsatte over Gjelleråsen og gjennom Romerike til Kongsvinger. Kongeparet overnattet i Vinger prestegård og reiste langs Glomma til Elverum, hvor de bodde i prestegården. Christiansfjell festning ble inspisert før de kongelige reiste over Løten til Storhamar, hvor de overnattet. Fra Storhamar gikk reisen videre langs Mjøsa til Ringsaker og så opp Gudbrandsdalen. De bratte veiene med kompliserte forbygninger og brokonstruksjoner gjorde inntrykk på kongeparet. Det var til dels vanskelig å få frem de tunge reisekarossene, og spesielt i fjellsiden ved Kringen var det vanskelig vei, men det skulle bli verre senere.

Kongeparet ankom Tofte på Dovre, hvor de overnattet. Fra Tofte gikk veien over Fokkstua til Hjerkinn, hvor man spiste. Bakkene fra Dovre opp på fjellet gjorde sterkt inntrykk på de kongelige. Oppe på fjellet, ved grensen mellom Akershus og Trondhjems stifter, var det reist en stor treport, som lenge ble bevart. Deretter fulgte det vanskeligste veistykket, Vårstigen i Oppdal. Veien gikk i bratthenget og var forsterket med forbygninger og bruer. Mange soldater og bønder var kommandert ut for å sikre ferden, men det er allikevel nesten utrolig at man kom frem med karossene. Kongen spaserte rimelig nok deler av veien, og dronningen spaserte også delvis, mens dronningens mor kjørte. Til slutt kom følget frem til Oppdal, hvor man overnattet. Fra Oppdal gikk reisen til Trondheim, bl.a. via den fryktede Nyhuskleiven i Melhus.

I Trondheim ble det avholdt publique taffel, og det var samlet 5000 militære tropper som ble inspisert. Kongeparet beså festningsverkene og domkirken, Vår Frue kirke og de øvrige offentlige bygninger i byen.

Fra Trondheim gikk reisen til Bergen med skip. Det var mange stopp, men flere netter ble også tilbrakt om bord på skipene. Blant annet stoppet man på herregården Svanøy, før man nådde Bergen.

Bergenserne var godt forberedt, og husene ved Vågen var illuminert ved de kongeliges ankomst. Kongeparet inspiserte borgerkompaniene og beså byen og festningen før reisen fortsatte til Stavanger. Etter kort tid fortsatte man forbi Lindesnes til Kristiansand. Reisen gikk videre med skip til Arendal, og til slutt gikk kongeparet i land i Helgeroa. Deretter reiste de til Larvik, hvor det var publique bespisning i residensen. Kongeparet besøkte Fritsø jernverk og inspiserte marinebasen Stavern. Til slutt kunne de vende hjem til Danmark med avreise fra Larvik.

Etter Christian 6s død 1746 levde dronning Sofie Magdalene som enke i 24 år og brukte mye tid på Hørsholm, hvor hun lot gjennomføre omfattende reformer som bedret bøndenes kår. Av grevskapet Vallø i Sjælland, som hun hadde fått av kongen, opprettet hun det adelige jomfrustift Vallø.

Sofie Magdalene hadde to barn som overlevde henne, kong Frederik 5 og prinsesse Louise, som ble gift med Ernst Friedrich 3, hertug av Sachsen-Hildburghausen. Sofie Magdalene var en god bestemor og også beskyttende i forhold til sin sønnesønns kone, dronning Caroline Mathilde. Enkedronningen døde brått 1770, og begravelsen ble så hurtig gjennomført at det ble oppfattet som respektløst, men det var hennes eget testament som hadde bestemt seremoniellet.

  • E. Jørgensen og J. Skovgaard: Danske Dronninger, København 1909–10
  • biografi i H. Lande og Å. Gran: Norges konger og dronninger i tusen år, 1945
  • S. Cedergreen Bech: biografi i DBL3, bd. 13, København 1983
  • H. Willemsen: Norske Reise anno 1733, faksimileutg. av håndskrift fra 1733, Herning 1992;
  • G. Jensen: biografi i S. Heiberg (red.): Danmarks dronninger i tusind år, København 2000, s. 69–71
  • N. P. Stilling: Kongehusets boliger gennem 1000 år, København 2003
  • Maleri (helfigur) av Andreas Brünniche, ca. 1740; Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg, Danmark
  • Se også ikonografi i DBL3, bd. 13, 1983, s. 569