Prest. Foreldre: Lærer og yrkesveileder Karl Bjarne Sunde (1931–) og sykepleier Bjørg Margareth Guthu (1931–). Registrert partner 28.6.1997 med flyktningkonsulent Eleanor Brenna (10.10.1958–), datter av Svein Fredrik Brenna (1920–) og Anna-Cathrine Holland (1925–).

Siri Sunde har vært kapellan i Nordre Land fra 1996 (med permisjon 1997–99) og var den første åpent lesbiske prest som inngikk registrert partnerskap og beholdt sin stilling i Den norske kirke.

Sunde vokste opp i Bergen. Etter videregående skole studerte hun filologi ved universitetene i Bergen og Oslo og ble cand.mag. 1983. Deretter arbeidet hun som kateket i Berg og Torsken menigheter i Troms til 1990. Hun hadde et sterkt ønske om å bli prest og studerte teologi ved Universitetet i Oslo 1990–94. Etter praktisk-teologisk seminar 1995 tjenestegjorde hun som vikarprest i Hamar bispedømme et halvt års tid.

Januar 1996 ble Siri Sunde som åpent lesbisk ordinert til prest og tilsatt som kapellan i Nordre Land prestegjeld. Saken vakte nasjonal oppsikt, men hun hadde støtte lokalt, og det ble avgjørende for at hun ble tilsatt av Hamar bispedømmeråd. Sunde ble en av symbolbærerne for lesbiske og homofiles rettighetskamp i Den norske kirke, ikke minst etter at hun sommeren 1997 inngikk partnerskap. Hun valgte da å ikke si opp sin stilling, men fulgte biskop Rosemarie Köhns råd om å ta permisjon fra kapellanstillingen til saken var avklart.

Nasjonalt og internasjonalt ble spørsmålet om homofiles plass i kirken debattert med stigende intensitet gjennom de siste tiår av 1900-tallet. Med den såkalte “Sunde-saken” ble det klart at kirken, på tross av flere vedtak som hadde gått i lesbiske og homofiles disfavør, kunne ha prester som lever i partnerskap. Dette på tross av at kirkens øverste organ, Kirkemøtet, 1995 hadde anmodet biskopene om å være restriktive i forhold til å tilsette lesbiske og homofile i partnerskap: Biskopene skulle ikke handle på egen hånd eller etter egen overbevisning.

På Kirkemøtet høsten 1997 ble det besluttet at kirken ikke kunne tilsette lesbiske og homofile som har inngått partnerskap, i stillinger som prest, diakon eller kateket. Sunde-saken bidrog til å få fokus på det som ble oppfattet som et umulig vedtak, ved at hun valgte ikke å si opp en stilling hun allerede var tilsatt i. Biskop Köhn oppfattet ikke Kirkemøtets vedtak som avklarende og sendte derfor saken til Kirkens lærenemnd. Oktober 1998 besluttet Lærenemnda at saken ikke skulle behandles; den fant at det lå utenfor nemndas mandat å vurdere konsekvensene av Kirkemøtets vedtak.

Saken ble behandlet videre, bl.a. med samtaler med fagforeningene, og 1. februar 1999 ble det avklart at Sunde fikk fortsette som kapellan i Nordre Land. Da hadde allerede Kirkens Bymisjon i Oslo kommet hamarbiskopen i forkjøpet, ved at en annen lesbisk prest som hadde inngått partnerskap, Hilde Raastad, ble ansatt som prest ved Bymisjonens senter på Tøyen i Oslo høsten 1998. Senere er de blitt fulgt av flere mannlige og kvinnelige kolleger, og 2003 satte Kirkens lærenemnd i gang arbeidet med en ny utredning om kirkens forhold til homofili.

  • R. Køhn: “Tro mot sannheten i kjærlighet”, redegjørelse i “Siri Sunde-saken” 1.2.1999, på Internett (www.kirken.no/hamar/nyheteks.cfm)
  • opplysninger fra Siri Sunde, 2003