Norsk konge i Dublin. Foreldre: Kong Olav Sigtryggsson Kvaran (død 981) og Gormlaith (ca. 960–1030). Gift 1012 med prinsesse Emer (irsk Sláine) (f. ca. 990), datter av kong Brian Bórauna (941–1014) og Eachraid nic Cearbhall mac Oilill Fionn (f. ca. 970).

Sigtrygg Silkeskjegg var den lengst regjerende av de 14 norskættede kongene som regjerte i Dublin fra 852 til midten av 1100-tallet. Hans regjeringstid var preget av nedgang for det norske veldet, men irer flest regner ham likevel som den viktigste av de norske vikingkongene i Irland.

Sigtrygg var den fjerde i rekken av konger med dette navnet i Dublin. På både fars- og morssiden var han i slekt med de sterkt konkurrerende ledende familier i Irland, og han synes å ha hatt et betydelig overlevelsesinstinkt. Konge ble han 9 år gammel og hadde makten helt til 1036, med kortere avbrudd da han var fordrevet av den irske overkongen. Irske annaler sier også at han var konge i Northumbria – likesom Eirik Blodøks noe tidligere.

Sigtryggs mor, den temmelig beryktede Gormlaith, var datter av kongen av Leinster, og etter Olav Kvarans død 981 giftet hun seg med kong Maelsechnaill 2 av Meath (som døde 1022) og 1012 med overkongen, den 71-årige Brian Bórauna. Samtidig giftet Sigtrygg seg med Brians datter, som en fredspakt mellom slektene. Sigtrygg hadde en del år tidligere måttet anerkjenne Brian som sin overherre. Moren ble snart forstøtt av sin aldrende ektemann, og sammen med Sigtrygg tilkalte hun orknøyjarlen Sigurd Digre, kong Brodir av Man og sin bror, Leinster-kongen Maelmorda, til unnsetning med sikte på å overta styret i Irland. Dette resulterte i det store og skjellsettende slaget 1014 ved Clontarf, en fiskerlandsby like utenfor Dublin, der Maelmorda og hans vikingallierte til slutt tapte mot overkongen og hans lojale vikinger. Men Brian selv overlevde ikke slaget: Den fromme overkongen satt i sitt telt og bad da Brodir hoppet inn i teltet og stakk sverdet i ham. Brodir var av Sigtrygg blitt lovet moren som hustru om han drepte hennes hatede ektemann. Den slu og kløktige Sigtrygg holdt sine egne tropper – vel 1000 mann – ute av slaget og fulgte sammen med moren utviklingen fra bymurene i Dublin.

Etter slaget ved Clontarf måtte Sigtrygg anerkjenne Maelsechnaill som overkonge. Selv satt han som konge i Dublin helt til han ble fordrevet 1036 og trakk seg tilbake – som faren Olav Kvaran før ham – til et kloster, der han døde 1042, 62 år gammel. Alle hans sønner var døde før ham, så det ble en annen slektslinje som førte det norske vikingriket i Dublin videre.

Sigtrygg Silkeskjegg lot slå mynt i Dublin; flere sølvpenninger med hans portrett og navn er funnet i utgravninger i Norden. Han lot også bygge den store katedralen Christ Church i Dublin (påbegynt 1030).

  • HKr.
  • Irske annaler
  • NFH
  • biografi av H. Koht i NBL1, bd. 13, 1958
  • H. B. Clarke et al. (eds.): Ireland and Scandinavia in the Early Viking Age, Dublin 1998