Engelsk katolsk geistlig. Foreldre er ukjente.

Når misjonsbiskopen Sigfrid kan fremstå som historisk skikkelse, skyldes det at vi kan kombinere opplysninger i de norsk-islandske sagaene og i engelske kilder.

I alle kongesagaene understrekes det at Håkon den gode var kristen da han ble norsk konge. Det hang sammen med hans oppdragelse i England, ved kong Athelstans hoff, dit faren Harald Hårfagre hadde sendt ham til oppfostring. Det fortelles også at Håkon som konge forsøkte å kristne nordmennene, men at han så gav opp kristningsverket fordi det møtte sterk motstand i deler av landet.

Flere av sagaene nevner eller impliserer at det kom prester utenfra som bistod Håkon under kristningsforsøket. Men det er bare Snorre som med rene ord sier at Håkon “sendte bud til England etter en biskop og noen andre prester”, som en nødvendig forberedelse til kristningen.

En slik konkret opplysning nedtegnet tre hundre år senere, er isolert sett ikke mye å bygge på. Men også Adam av Bremen, som i 1070-årene skrev erkesetet Hamburg–Bremens historie – på en tid da Norden hørte inn under dette erkesetet – bemerker i forbindelse med Olav Tryggvasons kristningsverk at det allerede “langt tidligere” (olim) var kommet “biskoper eller også prester” fra England for å forkynne evangeliet i Norge. Dette tyder på at den kristne misjonen under Håkon hadde et visst omfang, i alle fall i begynnelsen av hans regjeringstid. Arkeologisk materiale kan peke i samme retning.

Ingen av de norrøne kildene, heller ikke Adam av Bremen, kan navngi noen av disse engelske geistlige. Men i engelskmannen William av Malmesburys verk De antiquitate Glastoniensis ecclesiæ ('Om den glastoniensiske kirkes historie'), skrevet engang mellom 1135 og 1140, finnes det et nekrologium (liste som angav døds- og minnedager) over biskoper som skal ha vært virksomme på kong Edgars tid, dvs. mellom 958 og 975, og som hadde tilknytning til Glastonbury. Her er én av anførslene: Nonas apriliis o[biit] sigefridus norwegensis ep[is]c[opus] m[onachus] glaston[iensis] ('5. april døde Sigfrid, norsk biskop, munk i Glastonbury'). Året for dødsfallet er ikke nevnt.

Benediktinerklosteret i Glastonbury (i Somerset) var et av de viktigste i England på 900-tallet. Så vel kong Athelstan selv – Håkons fosterfar – som hans nærmeste etterfølgere på den engelske tronen residerte på forskjellige steder i denne delen av England. Ofte var de i Cheddar, som ligger bare få kilometer fra Glastonbury. En av munkene her, Dunstan, var ellers en fjern slektning av kongehuset; før han ble munk, hadde han vært ved hoffet til kong Athelstan. (Dunstan ble abbed i Glastonbury rundt 943, og erkebiskop i Canterbury 959.) Det er derfor svært sannsynlig at Håkon, når han trengte geistlig bistand fra England, vendte seg til nettopp dette klosteret, som han kjente og hvor man sikkert også kjente ham. En munk herfra ble således den første norske biskop.

  • HKr.
  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 13, 1958
  • F. Birkeli: “Hadde Håkon Adalsteinsfostre likevel en biskop Sigfrid hos seg?”, i HT, bd. 40, 1960–61, s. 113–136