Samuel Conrad Schwach drev en omfattende virksomhet i Christiania fra 1758 som boktrykker og bokhandler, og 1763 startet han Norges første avis, Norske Intelligenz-Seddeler.
Schwach vokste muligens opp i Danmark, og utdannet seg 1747–50 som boktrykker i København. Ved Höpffners Kgl. Bogtrykkeri i København, der Schwach hadde sin læretid, ble han kjent med en norsk teologisk student, Johan Cornisch, som var svigersønn til boktrykkeren og som senere ble prest i Christiania. Schwach kom til Christiania 1751 og arbeidet et år hos boktrykker Jens Andersen Berg, den første norskfødte boktrykker i landet. Med utmerkede attester arbeidet han så hos anerkjente tyske boktrykkere, bl.a. i Berlin og Leipzig, og fra 1754 var han tre og et halvt år i det kongelige trykkeri i Paris. 1758 kom han tilbake til Christiania. Jens A. Berg var død året før, men enken førte trykkeriet videre. Allerede 19. august 1758 kunne Schwach søke om å overta Bergs bevilling som privilegert boktrykker for Christiania og øvrige kjøpsteder i Akershus stift, og han fikk positivt svar et par uker senere. 27. september giftet han seg med Bergs enke.
Schwach var en dyktig og driftig mann. Trykkeriet var en videreføring av det den danske universitetsboktrykker Melchior Martzan hadde sendt til Norge 1647, og en del utstyr var i bruk også hundre år senere. Schwach fornyet trykkeriet og fikk satt det i god stand. For å skaffe jevn tilgang på arbeid søkte han bokhandlerbevilling, både for egne forlagsartikler og fremmede bøker, og den ble innvilget 1761. Han utgav bl.a. topografiske skrifter, kalendere og en beskjeden norsk ordbok. Han startet også et adressekontor (opplysningsbyrå), som først ble møtt med protester fra bevillingsinnehaveren, som holdt til i København.
1760–61 trykte Schwach et religiøst ukeblad, Ugentlige Afhandlinger, som ble utgitt anonymt av biskopen i Christiania, Frederik Nannestad. Året etter startet Schwach selv Maanedlige Afhandlinger, til een og anden Forbedring i Huusholdningen (1762–63). Han tok spesielt opp norske økonomiske interesser og la ikke skjul på svakheter hos de danske myndigheter.
I utlandet hadde Schwach fått ideer til en ny virksomhet, og 25. mai 1763 kom første nummer av Norske Intelligenz-Seddeler, det som gjerne betraktes som Norges første avis og landets første adresse- eller annonseblad. Siden Schwach ikke hadde avisprivilegium, kunne han fra starten ikke bringe nyheter og politisk stoff. Han hadde støtte fra en gruppe Christiania-folk gjennom et selskap, “De Tænkende”, som tok del i planleggingen og en tid dannet en slags redaksjonskomité. Avisen kom ukentlig, med opplysende, belærende og underholdende artikler, diskusjoner, annonser og kunngjøringer. Senere ble avisen “privilegert” annonseblad.
Jens A. Berg var 1756 blitt arrestert og bøtelagt for å ha trykt et svensk “opprørsskrift”; det kan regnes som den første rettssak om trykkefrihet i Norge. Schwach fikk flere ganger problemer med sensuren, selv om den offisielt ble avskaffet 1770. Tidlig i 1770-årene brakte Norske Intelligenz-Seddeler artikler med åpen kritikk av regjeringen. Stiftamtmannen forlangte da at alt stoff utenom annonsene skulle sensureres. Schwach, som redigerte avisen det meste av tiden, demonstrerte ved å sende ut neste nummer med to blanke sider, og fikk en mulkt for sin uforskammethet. Den nasjonale holdningen og interessen for norsk økonomi og næringsliv kom likevel klart frem.
Schwach var øyensynlig en beskjeden mann. Da han døde, 50 år gammel, brakte avisen bare en kort melding om at hans stesønn, Jens Ørbeck Berg, ville føre trykkeriet videre. Da var det kommet aviser både i Bergen og Trondheim, og Kristiansand fulgte et par år senere. Intelligenz-Seddeler ble dagsavis 1830 og bestod til 1920, da den gikk opp i Verdens Gang.