Faktaboks

Samson Isberg

Samson Iisberg

Født
26. april 1795, Kinsarvik, Hardanger
Død
25. mai 1873, Bergen
Virke
Skarpretter
Familie

Foreldre: Gårdbruker Samson Samsonsen Stana (1764–1833) og Anna Sveinsdatter Skjedås (1764–1800).

Gift 26.12.1833 i Bergen med Anna Henriche Hansen (30.9.1810–3.4.1864), datter av tollbuvekter Johannes Hansen (1781–1853) og Anne Christine Olsdatter (1789–1859).

Samson Isbergs skarpretterøks

Isbergs skarpretterøks er blitt brukt ved 19 ulike henrettelser mellom 1836 og 1876, og trolig minst 4 henrettelser før 1836. Øksa tilhørte trolig først Johannes H. Mühlhausen, som var skarpretter i Bergen i perioden 1793–1835. Da Isberg overtok Mühlhausens stilling i 1836, overtok han også øksa. Etter Isberg ble øksa brukt av Theodor Larsen, som var Norges siste skarpretter.

Av .

Samson Isberg var norsk skarpretter fra 1849–1868. Henrettelsene fant sted i nærheten av hvor forbrytelsen ble begått, så Isberg måtte reise landet rundt for å fullbyrde dødsdommene. I 1864 utførte han den siste offentlige henrettelsen i Christiania.

Isbergs skarpretterøks er utstilt i Politimuseet i Oslo.

Bakgrunn

Isberg vokste opp på fjellgården Isberg, som ligger rett opp fra Sørfjorden en mils vei nord for Odda. Han gikk på underoffisersskolen i Bergen og var deretter vaktmester og underinspektør ved Bergen tukthus.

Han likte godt å være hjemme på Isberg, hvor han drev jakt og fiske og deltok i det vanlige gårdslivet, når han ellers ikke var ute på reise eller oppholdt seg i huset sitt i Bergen.

Skarpretter

I 1836 ble Isberg utnevnt til skarpretter for Bergen by, og i 1838 til skarpretter for Bergens stift og Stavanger amt. Da skarpretterstillingen i Trondheim ble nedlagt i 1849, ble Isberg utnevnt til skarpretter for hele landet og satt i stillingen inntil han gikk av 1868. Isberg utførte 15 henrettelser i løpet av sin karriere som skarpretter.

Det var vanlig praksis at henrettelsene fant sted på eller i nærheten av det stedet der den eller de dødsdømte hadde begått forbrytelsen de var dømt for. Isberg måtte for eksempel reise til Alta da han høsten 1854 skulle fullbyrde dødsdommene over Aslak Hætta og Mons Somby, lederne av Kautokeino-opprøret i 1852.

Christianias siste offentlige henrettelse

Isbergs siste gjerning som skarpretter var den offentlige halshuggingen av Friedrich Wilhelm Priess og Knud Frederik Christian Simonsen på Etterstad ved Christiania 19. april 1864. Foranledningen var at de to hadde tatt livet av en laksebonde fra Lærdal om bord i en robåt i havnebassenget i Christiania. For denne udåden ble Priess og Simonsen dømt til døden og henrettet.

På denne tiden var offentlige henrettelser en slags folkeforlystelse, og 5000 mennesker skal ha vært til stede under den makabre forestillingen. I Christiania Intelligensseddelers referat fra begivenheten fortelles det at det hadde møtt opp «Folk av alle Stænder, men selvsagt mest fra det brede Lag – Oldinger og Mænd, Børn, Fruentimmer, som havde forglemt sin kvindelige Natur». En hæravdeling bestående av 350 soldater holdt publikum på en viss avstand, mens Isberg utførte henrettelsen.

Personlighet og opptreden

Å være skarpretter må nødvendigvis ha vært en sær og ensom jobb. Derfor oppstod det også mange rykter rundt Isberg. Noen av ryktene gikk ut på at han tok seg noen reale støyter alkohol før han lot øksen falle. Han ble av og til konfrontert med drikkeryktene, men svarte: «Jeg drikker et glass vann og leser mitt Fadervår

Isberg ble beskrevet som en høy og mager mann, alltid velkledd og med hvitt halstørkle; stillferdig, alltid alene og blek. «Hans ansigtsuttrykk var saa dypt alvorlig, at det gjorde indtryk av aldrig mer at kunde frembringe et smil,» skrev Bergens politimester Julius Fredrik Olsen. Isberg beskrives også som stor, kraftig og pen.

«Det blir tungt å møte dem igjen på den andre siden, de mennesker som jeg har skilt med livet,» sa Isberg mot slutten av livet.

Etterfølger

Isberg ble etterfulgt som skarpretter av Theodor Larsen, men denne fikk lite å gjøre. Bestemmelsene om dødsstraff ble sjelden tatt i bruk, og som oftest ble dommen omgjort til livsvarig fengsel. Den siste skarpretterutførte henrettelsen i Norge fant sted i 1876, da Kristoffer Grindalen ble henrettet på Løten. Ved den nye borgerlige straffeloven av 1902 ble bruken av dødsstraff i fredstid avskaffet, og det var dermed ikke lenger behov for en skarpretterstilling.

Isbergs skarpretterøks

Isbergs skarpretterøks har vært i politiets eie siden 1906, da den ble overført fra Universitetet i Oslos etnografiske museum. Den er utstilt i Politimuseet i Sentrum politistasjon i Oslo. Selve øksebladet er 19,5 cm langt og montert på et 55 cm langt treskaft.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Hohle, Per: De endte på skafottet. Om mord og udåd, drapsmenn og dommer i gammel tid, 1980
  • Jørgensen, Jørn-Kristian: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
  • Kolltveit, Olav: Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal tid, Odda 1967
  • Mikkelsen, Magnar og Pålsrud, Kari: Kautokeino-dokumentene. 177 arkivsaker om prosessene i 1851–1867 mot 48 flyttsamer fra Kautokeino, Veidnesklubben 1997
  • Samlekatalog for Politimuseet i Oslo
  • Olsen, Julius: «Politivæsen, strafferetspleien, fængsel, strafanstalter m.v.», i Carl Geelmuyden og Haakon Schetelig (red.): Bergen 1814–1914, bind 1, 1914, s. 341–431
  • Opedal, Halldor O.: «Skarprettaren Samson Isberg», i Hardanger 1954, s. 212–231
  • Schou, August: «Av skarpretterens historie i Oslo», i St. Hallvard 1945, s. 205–211

Faktaboks

Samson Isberg
Historisk befolkningsregister-ID
pg00000000414383

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg