Forretningsmann og fabrikkeier. Foreldre: Professor Gregers Fougner Lundh (1786–1836) og Helene Catharine Bergh (1795–1871). Gift 1.6.1867 med Sofie Christiane Elisabet Warmuth (29.12.1848–18.2.1931), datter av musikkhandler Carl Gottlieb Frederik Warmuth (1811–92) og Julie Frederikke Henriette Køhler (1814–82). Svigerfar til Theodor Holtfodt (1863–1930); svoger til Carl Warmuth (1844–95).

S. H. Lundh, som han offisielt kalte seg selv, spilte en vesentlig rolle for utviklingen av landbruksmaskinindustrien i Norge. Han var med på å bygge sitt land i ordets bokstavelige forstand og hadde en sjelden arbeidskraft og pågangsmot.

Lundhs kongerekke av fornavn gjenspeiler hans fars glødende patriotisme, som særlig kom til uttrykk i selvstendighetsåret 1814. Da faren døde, satt moren igjen med 10 barn. Seks år gamle Sverrer ble sendt til en prestefamilie i Gudbrandsdalen, som senere flyttet til Valdres. Fem år senere kom han tilbake til sin egen familie. Han brakte med seg selvlagede ski og var en av de første som dyrket skisporten i Christiania.

Etter fire års skolegang gikk Lundh som 16-åring ut i praktisk arbeid, noe som var uvanlig for en gutt fra embetsstanden. Foruten hans anlegg var familiens økonomi en medvirkende årsak. I ett år arbeidet han på Akers mek. Verksted før han 1847 gikk inn i Marinen og havnet i dens mekaniske verksted i Horten. Hans erfaringer etter å ha arbeidet på gulvet kom senere hans egne arbeidere til gode – han ble ansett som en ideell arbeidsgiver. Han var maskinist om bord i marinens skip inntil han 1855 brøt ut av tjenesten og reiste til Storbritannia. Her fikk han plass ved et skipsverft i London og deretter i Glasgow. Der fulgte han undervisningen på The Government School of Art and Design og fikk gullmedalje som skolens beste elev.

Styret for de nye norske statsbanene fikk høre om denne dynamiske unge mannen og oppfordret ham til å utdanne seg for stillingen som verksmester ved jernbaneverkstedet i Christiania. I tre år arbeidet Lundh ved jernbaneverksteder i Storbritannia, og så endte det med at partene ikke kunne bli enig om hans lønn.

Etter denne erfaringen etablerte Lundh 1864 sin egen forretning i London med kjøp og salg av landbruksmaskiner og -verktøy. Spiren til hans interesse for landbruk var lagt i hans barneår på landet. Han gav ut en illustrert katalog som var den første på et skandinavisk språk, og den skaffet ham mange kunder. 1868 flyttet han firmaet hjem til Christiania, men beholdt kontoret i London til 1880. I Christiania flyttet han inn i Jacob Meyers gård i Lille Strandgate 8, hvor han ble til hans store, nyoppførte gård på Jernbanetorget 4B stod ferdig 1874. Året etter opprettet han en filial i Trondheim.

Til å begynne med importerte Lundh landbruksmaskiner fra Storbritannia og Amerika. Men snart fikk han sitt eget verksted for reparasjon av maskiner. Det utviklet seg til en fabrikk som laget forbedrede maskiner tilpasset norske forhold; samtidig beholdt han sine agenturer. All produksjon og lagring foregikk på et stort område i Schweigaards gate, hvor det også ble laget fyrtårn, lydbøyer og tåkelurer.

Lundh opparbeidet sin forretning til landets største og beste i sin bransje, og han spilte en stor rolle for utviklingen av norsk landbruk i slutten av 1800-tallet. Ved firmaets 40-årsjubileum hadde han mottatt ikke mindre enn 330 medaljer for sine produkter. Han ble aldri trett av å perfeksjonere seg. 68 år gammel avla han svenneprøve og tok borgerskap som rørlegger. Han trakk seg tilbake fra firmaets ledelse noen år før han døde 91 år gammel. Firmaet ble oppløst 1927.

Tidlig skaffet Lundh seg en eiendom på 52 mål på Bygdøy. Den ble døpt til Sverresborg og hadde en beundret blomstrende hage og en stor park. Han var med å stifte Bygdøy Vel 1872 og var vellets formann i 18 år. Hver dag reiste han med hest og vogn til Skøyen, hvor han hadde fast plass for hesten, og tok Drammensbanen – senere trikken – inn til byen. Hans åpne og gjestfrie hus var vel kjent, og det var stadig fylt av hans tallrike familie. En vei på Bygdøy fikk 1933 navnet S. H. Lundhs vei.

Lundh var frimurer og hadde 10. (nest høyeste) grad. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1889 “for Fortjeneste af Landbrugsvæsenet”.

  • Adressekalender for Norges Handel og Industri,1869
  • Ny illustreret Tidende,1887
  • Norsk Teknisk Ugeblad,1908
  • Norges Handel, Sjøfart og Industri. Kristiania Nærings- og Forretningsliv,bd. 1, 1912
  • Farmand 1891–1916,1916
  • Aftenp.28.2.1915
  • nekrolog i Aftenp.6.10.1921
  • Bygdø nu og i gammel tid,1927
  • B. Holtsmark: biografi i NBL1,bd. 8, 1938
  • E. Fougner: Familien Lundh,Bergen 1970