Faktaboks

Sønnik Andersen
Johan Sønnik Andersen
Født
4. mai 1899, Ringsaker
Død
18. februar 1973, Oslo
Virke
Forstmann
Familie

Foreldre: Fylkeslege Einar Andersen (1864–1954) og Asløv Johnsen (1865–1961).

Gift 1) 31.12.1928 med Sigrid Wollebæk (28.10.1904–27.12.1941), datter av gårdbruker Carl Wollebæk og Kristine Lysgaard; 2) 2.3.1944 med Asta Hoff (6.1.1900–27.10.1983), datter av gårdbruker Oluf Svendsen og Sofie Hoff. .

Johan Sønnik Andersen
Direktør i skogdirektoratet, Johan Sønnik Andersen (1899-1973), på talerstolen i tunet på Evenstad skogskole i Stor-Elvdal.
Av /Anno Norsk Skogmuseum/Digitalt museum.

Sønnik Andersen var en norsk forstmann og leder i embetsverket. Han utførte blant annet undersøkelser over skogsarbeidernes leveforhold og utga håndbøker i skogsarbeid.

Sønnik Andersens navn er nært knyttet til arbeidet for å bedre skogsarbeidernes levevilkår og kosthold.

Bakgrunn

Han ble født i Ringsaker, hvor faren på det tidspunkt var fattiglege, men vokste opp i Lærdal, hvor faren var distriktslege i 1904–17. Etter skogskole og en periode som assistent i Ringsaker allmenning, tok han eksamen ved Norges landbrukshøgskoles skogbruksavdeling 1925, og ble samme år ansatt i Lillehammer skogkontor for å arbeide med landmåling og skogtaksasjon. I 1928–35 var han igjen assistent i Ringsaker allmenning, og deretter skogforvalter i Eidskog kommuneskoger inntil han 1937 ble ansatt i en nyopprettet stilling som arbeidsinspektør i skogbruket. 1951 ble han utnevnt til byråsjef i Skogdirektoratet i Landbruksdepartementet, hvor han i 1958 ble underdirektør.

Arbeid for bedre bo- og ernæringsforhold i skogbruket

Allerede like etter at han var ferdig med utdannelsen, gikk han i gang med å undersøke forholdene for skogsarbeiderne. Han fikk et stipend fra Aalls og hustrus legat, og begynte med å kartlegge skogsarbeidernes matvaner og kosthold. Han foretok også temperaturundersøkelser i skogskoiene og undersøkte kaloriforbruket under tømmerhogsten. Resultatene ble publisert i et av Den norske Lægeforenings småskrifter.

Men Sønnik Andersen gav seg ikke med dette – han fortsatte arbeidet med å bedre kostholdet. Han sier selv i et intervju: «Det var meget vanskelig å få skogsarbeiderne til å akseptere den kost vi foreslo. Men etter en tid gikk det lettere. Særlig tok man til å få tro på frukt. Skogsarbeidernes kost hadde vært meget fattig på vitaminer. Jeg prøvde å få gjennomført at skogsarbeiderne skulle ete en appelsin pr. dag. Dette fikk jeg bråk for. Vi var i de harde trettiåra, og jeg ble beskyldt for å oppfordre til økt import, noe myndighetene var lite begeistret for.»

Sønnik Andersen var den første her i landet – og en av de første i verden – som på en systematisk måte undersøkte skogsarbeidernes ernærings- og boligforhold. Det var derfor ganske naturlig at han 1937 ble tilsatt i en nyopprettet stilling som arbeidsinspektør i skogbruket.

Skogkommisjonen av 1951

Landet, og ikke minst skogbruket, var i en vanskelig situasjon etter den annen verdenskrig. Regjeringen oppnevnte derfor 1951 en skogkommisjon som skulle trekke opp retningslinjer for skogpolitikken i landet. Med sin bakgrunn og sine gode samarbeidsevner var det naturlig at Sønnik Andersen ble kommisjonens formann. Det ble levert fire innstillinger:

1. Skogreisningen vestafjells2. Skogforskningen og den høyere skogbruksundervisning3. Arbeidskraften i skogbruket4. Retningslinjer for skogpolitikkenDet sier litt om Sønnik Andersens egenskaper at alle innstillingene var enstemmige, selv om kommisjonen var sammensatt av folk med svært forskjellig bakgrunn og utgangspunkt.

Verv og utmerkelser

Sønnik Andersen arbeidet aktivt i en lang rekke komiteer og utvalg, og var et skattet styremedlem i Norsk forstmannsforening og Det norske Skogselskap. I egenskap av underdirektør i Skogdirektoratet deltok han i mange konferanser og utferder – overalt som en fremragende representant for norsk skogbruk. 1969 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Les mer i Store norske leksikon

Utgivelser

  • Undersøkelse av skogshytter og skogsarbeidernes levevilkår, 1932
  • Kostkontroll med tømmerhuggerne, 1936
  • Håndbok for huggere, 1941
  • Amerikansk skogbruk (sm.m. I. Aavatsmark og H. Bergseng), 1954
  • Det norske Skogselskap 1948–73 (sm.m. L. Landmark), 1973

Kilder og litteratur

  • M. Akervold: «Pessimisten har aldri noen framtid i sitt skjød!», i Norsk skogbruk 4/1969
  • nekrologer av I. Aavatsmark i Skogeieren 3/1973 og T. Austin i Norsk Skogbruk 4/1973

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg