Faktaboks

Rune Slagstad
Født
22. februar 1945, Bergen
Virke
Samfunnsforsker
Familie
Foreldre: Nattportier Leiv Slagstad (1907–93) og Frida Jensine Pedersen (1906–67). Gift 1) 20.4.1977 med professor Siri Erika Gullestad (27.9.1949–), ekteskapet oppløst 1991; 2) 26.10.2006 med advokat Anie Kierulf (3.3.1974–), datter av professor Peter B. Kierulf (1936–) og spesialpedagog Christina Bjercke (1939–).

Rune Slagstad har fra omkring 1970 markert seg som en fremtredende uavhengig intellektuell i norsk samfunnsdebatt, med politisk engasjement på venstresiden. Gjennom et akademisk forfatterskap som utmerker seg ved så vel originalitet som ved bredde og dybde, har han gitt avgjørende impulser til norsk historie og samfunnsvitenskap. Det er en klar sammenheng mellom perspektivene i hans forfatterskap og hans politiske og ideologiske engasjement. Hans program som forsker, forfatter og politisk aktør sprang ut av positivismekritikken i 1960-årene og kom til å fortette seg i synspunktet at liberalismen som politisk og rettslig teori er en forutsetning for en demokratisk sosialisme.

Slagstad vokste opp i Bergen og tok examen artium ved Bergen katedralskole 1964. Deretter studerte han ved Universitetet i Oslo, hvor han ble mag.art. i sosiologi 1975 og dr.philos. 1986. Han var redaktør i Pax forlag 1973–78, NAVF-stipendiat 1978–80, forsker ved Historisk institutt, UiO 1980–83, hovedkonsulent/sjefredaktør i Universitetsforlaget 1983–89, forskningsleder/forsker I ved Institutt for Samfunnsforskning 1989–2005, og han er ansatt som professor ved Høgskolen i Oslo fra 2006.

Som ung tok Slagstad avgjørende inntrykk av Hans Skjervheims positivismekritikk og Egil Wyllers nyfortolkning av Platon. Hans magisteravhandling var en analyse av den norske positivismestriden. Dette var også utgangspunktet da han 1979 som nestleder i SV (Sosialistisk Venstreparti) lanserte sitt program “Sosialisme på norsk”, der han avviser den teknokratiske reduksjon av politikk til sosialøkonomi. Foredraget avfødte en intens debatt i og utenfor partiet. Slagstad markerte seg også som en kritiker av det totalitære venstre (AKP(m-l)) på sosialistiske premisser.

Med sin doktoravhandling om rett og politikk utviklet han et teoretisk og idéhistorisk grunnlag for sitt liberalsosialistiske standpunkt. Utgangspunktet for analysen av politikkens og rettens vesen er en kritisk gjennomgåelse av arbeidene til Carl Schmitt, Hannah Arendt og Jürgen Habermas. Avhandlingen gir også en refortolkning av norsk rettshistorie etter 1814 og fungerte som et tungt innlegg i den “rettsstatsdebatt” som hadde utviklet seg innenfor historikermiljøet og som dreide seg om fortolkningen av 1800-tallets embetsmannsstat.

Slagstads hovedverk er De nasjonale strateger (1998). Det er et stort analytisk-syntetisk arbeid basert på et omfattende empirisk materiale. Boken gir en historisk rekonstruksjon av det norske moderniseringsforløp. Den er bygd opp omkring de sentrale “handlingsideologer” eller bærere av politisk virksom ideologi. Arbeidet er et uttrykk for en vending i historiefaget i retning av å understreke ideologienes, politikkens og de individuelle aktørers rolle i historien og er et helt sentralt bidrag til nyere norsk historie. Det avfødte en omfattende debatt og ble fulgt opp av et større bind med kommentarer til verket.

Et aspekt ved moderniseringsforløpet som Slagstad har viet særlig oppmerksomhet, er det skiftende innhold i dannelsesbegrepet. Det er karakteristisk at dette er koblet til et klart engasjement i striden om universitetets rolle i det moderne samfunn. Slagstads virke som akademiker har en klar indre sammenheng, men lar seg vanskelig plassere innenfor noen av de tradisjonelle disipliner. Denne grenseoverskridende karakter ved hans virksomhet har gjort ham til en akademisk vagabond. Han har satt tydelige spor i norsk historie og idéhistorie. For øvrig har han vært/er professor II i rettsteori, statsvitenskap og teologi ved Universitetet i Oslo og i sosiologi ved Distriktshøgskolen i Volda.

Slagstads betydning for akademia og for norsk samfunnsdebatt hviler også på hans omfattende innsats som redaktør. Han har vært med i redaksjonen av Norsk Filosofisk Tidsskrift og medredaktør i tidsskriftet Kontrast. Videre har han vært initiativtaker til og medredaktør av Pax leksikon. Som sjefredaktør i Universitetsforlaget tok han initiativet til og redigerte Det Blå Bibliotek, en serie av sentrale arbeider innenfor humaniora og samfunnsvitenskap. Sammen med Hans Skjervheim tok Slagstad 1984 initiativet til Nytt Norsk Tidsskrift, der han siden har vært ansvarlig redaktør. Tidsskriftet skulle være en arena for åpen intellektuell debatt “på tvers av de tradisjonelle, politiske og vitenskapelige båser”. Men der var også en normativ føring som kom til uttrykk i det program Slagstad selv formulerte: “Ved overgangen til den postliberale fasen er den liberale politiske idé om det åpne samfunn truet fra to kanter: ved den korporative kolonisering av statsmakten og ved den narsissistiske intimisering av offentligheten.”

Rune Slagstad er kjent som en skarp og temperamentsfull debattant, noe den 900 siders boken der han har samlet polemikker vitner om. Den fredeligere og mer følsomme Slagstad kommer best til uttrykk når han spiller fløyte. 1996 mottok han Fritt Ords honnør for sine samfunnskritiske bidrag. Slagstad er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 2002.

Verker

  • Positivisme, dialektikk, materialisme. Den norske debatten om samfunnsvitenskapens teori, 1976
  • Positivisme og vitenskapsteori, 1980
  • Rett og politikk – et liberalt tema med variasjoner, 1987
  • Constitutionalism and Democracy (red. sm.m. J. Elster), Cambridge 1988
  • De nasjonale strateger, 1998
  • Kunnskapens hus. Fra Hansteen til Hanseid, 2000 (ny, utvidet utg. 2006)
  • Rettens ironi, 2001
  • Dannelsens forvandlinger (red. sm.m. O. Korsgaard og L. Løvlie), 2003
  • Utvalgte polemikker, 2005

Kilder og litteratur

  • E. Rudeng (red.): Kunnskapsregimer, 1999
  • R. Slagstad: Jakten på det liberale — et etterord, i d.s.: Rettens ironi, 2001 (artikkelen er en skisse til en intellektuell selvbiografi)
  • S. Sundbø: Rune Slagstad, en kronologisk bibliografi over forfatterskapet 1962–2005, 2005

Portretter m.m.

  • Portrettegning av Finn Graff; p.e
  • Byste av Ferdinand Wyller; p.e