Runar Borge er danser, koreograf og instruktør og på slutten av 1900-tallet landets mest kjente instruktør og koreograf innenfor musikkteater med oppsetninger som Cats, Fame og West Side Story.
Runar Borge vokste opp i Drammen. Her begynte han med jazzballett som 16-åring, og fortsatte med dette hos Egon Weng og Randi Frønsdal i Oslo. I tillegg har han to års klassisk skolering fra Operaens ballettskole. Etter endt militærtjeneste drog han til London hvor hans profesjonelle danse- og teaterutdanning fant sted.
1968–75 var han danser ved Det Norske Teatret. Her deltok han i en lang rekke musikaler. Parallellt ble han tilknyttet Studio Oscar, en gruppe av yngre dansere som dannet et eget eksperimentstudio i samarbeid med nestorer som Henny Mürer og Edith Roger. Her ble Runar Borge bevisst sine muligheter som koreograf. Han skrev også noen barneteaterstykker som ble godt mottatt, bl.a.. Den store fargeslukaren.
Fra 1975 har Runar Borge konsentrert seg om regi og koreografi og vært fast ansatt instruktør ved Det Norske Teatret. Han er sterkt medvirkende til at Det Norske Teatret regnes som landets fremste musikalteater.
Runar Borge forbindes først og fremst med oppsetninger i tråd med idealet han selv så da West Side Story første gang ble vist i Norge i 1965: totalteater med dans som det bærende element. En rekke forestillinger i 1980-årene viste at Runar Borge er en mester i denne sjangeren. I hans egen West Side Story på Det Norske Teatret 1982 var dansen selve drivkraften i den sceniske handlingen.
Denne formen krevde en ny type allsidige utøvere som Runar Borge har bidratt til å dyrke frem: ofte dansere som i tillegg kan synge og spille teater. 1983 samlet han en gruppe slike artister omkring seg og satte opp A Chorus Line på Chateau Neuf – en demonstrasjon av vitaliteten i norsk dansemiljø. Oppsetningen beredte grunnen for Skandinavia-premieren på Cats på Det Norske Teatret 1985. Borge brukte her mange av de samme artistene og skapte en ubetinget sukess. For første gang lot de britiske opphavsmennene en instruktør skape sin egen versjon, en klar anerkjennelse av Borges evner.
Utover i 1980- og 1990-årene har Runar Borge signert en rekke store musikkteaterproduksjoner, bl.a. på Det Norske Teatret og teatrene i Bergen, Trondheim og Stavanger. I tillegg har han gjort markante oppsetninger i Stockholm og Göteborg. Han har mottatt svensk teaters fremste utmerkelse, Guldmasken, fire ganger på rad for Grease, Cats, West Side Story og Fame.
Filmen Fame har Runar Borge selv tilrettelagt for scenen, og oppsetningen i Stockholm 1993 var en slik suksess at han ble bedt om å gjenta den i London. Hans ekspertise eksporteres dermed tilbake til Europas musikalhovedstad. I 1998 ble Borges Fame omsider satt opp i Norge, i Oslo Spektrum, til kritikerros og fulle hus.
Runar Borge lever som ungkar, med Oslo som base. Hans tallrike oppdrag kan knapt kombineres med familieliv. Til gjengjeld har han noen mer eller mindre faste samarbeidspartnere som har bidratt vesentlig til mange av hans suksesser: scenografen Svein Lund-Roland og produsent/musikkansvarlig Egil Monn-Iversen.
Runar Borge har signert så mange musikkteater-suksesser at enkelte kritikere har hevdet at han har fått et slags monopol, og står i fare for å gjenta seg selv. Mot det repliserte nylig teatersjefen ved Trøndelag Teater at hans ansvar er å by publikum det beste. Og da må man ganske enkelt hyre dem som behersker sjangeren best. Da får det ikke hjelpe at publikum allerede er vel kjent med Borges suverene håndlag. – Han fikk Senter for Dansekunsts Ærespris 2002.