Politiker. Foreldre: Brannformann Gunnar Bye (1913–98) og Tora Olsen (1917–89). Gift 1) med postekspeditør Kari Hafsahl (20.10.1939–), datter av konditormester Einar Hafsahl (1909–50) og Gunnvor Sæther, ekteskapet oppløst; 2) 1.8.1984 med avdelingssjef Tove Heggen Larsen (22.5.1948–), datter av fotograf Leiv Willy Larsen (1915–80) og Randi Heggen (1917–99).

Ronald Bye var en sentral politiker i arbeiderbevegelsen fra 1960- til 1980-årene; han var partisekretær i Arbeiderpartiet 1969–75 og statsråd 1979–81. Han har skrevet flere kontroversielle bøker om arbeiderbevegelsens indre liv og om overvåkingen av venstresiden i norsk politikk.

Bye er fagutdannet maskinreparatør, men ble allerede i ungdomsårene engasjert i arbeiderbevegelsen, som kom til å bli hans arbeidsplass i mer enn 20 år. 1960 ble han faglig sekretær i AUF og året etter valgt sekretær. 1963–69 var han sekretær i LO, distriktssekretær til 1967, deretter ved LOs hovedkontor, og 1969–75 partisekretær i Arbeiderpartiet. Han var administrerende direktør i Norsk Folkeferie 1975–83 og i Norsk Reiselivsråd 1983–87, men hadde permisjon 1979–81 da han var samferdselsminister. Siden 1988 driver han eget konsulentfirma.

Bye overtok som partisekretær etter Haakon Lie, ikke minst fordi høyrefløyen i partiet regnet ham som en patent arvtaker. Datidens oppfatning av hans politiske plassering medførte også at nettopp han fikk en vesentlig del av skylden for både partisplittelsen og senere ja-fløyens nederlag ved folkeavstemningen om norsk medlemskap i EF 1972. På grunn av sine bøker om overvåking av venstrefløyen i norsk politikk ble han senere avskrevet av den høyrefløyen som 1969 hadde satset på ham som Haakon Lies arvtaker.

Den første boken om overvåkingen, Sersjanten, kom 1987, og ble ansett som relativt uskyldig, selv om Bye allerede den gang kom på kant med sine tidligere forbundsfeller i Arbeiderpartiet. Det var likevel en ganske annerledes bok enn hans første, Synspunkter og vurderinger, skrevet da han var i ferd med å gå av som partisekretær 1975. Verre ble det etter Oppgjør (1992) og thrillerne Niende etasje og Spillet. Det var her han avslørte avlyttingssentralen i 9. etasje i Folkets Hus, en avlytting som bare de aller færreste ante noe om. 1993 utgav han sammen med Alf R. Jacobsen og Finn Sjue boken De visste alt, og sammen med Finn Sjue Norges hemmelige hær 1995. Ulovlig overvåking og avlytting av politiske motstandere har vært hovedtemaet i hele hans forfatterskap.

Ronald Bye har gått gradene i fagbevegelsen og i Arbeiderpartiet, og han er utvilsomt en av dem som har best innsikt i det som i 1960- og 1970-årene pågikk av mer eller mindre ulovlig overvåking av venstrefløyen i norsk politikk. Han har da heller ikke lagt skjul på at han selv har vært en aktiv deltaker i mye av denne virksomheten. Det er ingen tvil om at de opplysninger den tidligere partisekretæren har kunnet bringe i løpet av 1980- og 1990-årene, har vært vesentlige elementer i det avdekkings- og oppryddingsarbeid som senere har funnet sted, og som toppet seg i den granskningen av politiets og forsvarets overvåkingsvirksomhet som den såkalte Lund-kommisjonen (på oppdrag fra Stortinget) gjennomførte 1994–96.

Når man skal vurdere hvor stor betydning Byes forfatterskap har hatt for denne oppryddingen, hører det med at hans bakgrunn som partisekretær har gjort at han har konsentrert oppmerksomheten omkring Arbeiderpartiets gjøren og laden. En konsekvens har vært at en stor del av debatten har sett bort fra det tverrpolitiske mønster som utspilte seg under den kalde krigen, den gang det var “dem”, det vil si alle på venstresiden i Arbeiderpartiet og utover til venstre, og “oss”. Det hører også med at man i brede borgerlige kretser var vel fornøyd med den overvåkingsvirksomhet Arbeiderpartiet bedrev. I arbeiderbevegelsen er det – og vil formodentlig alltid være – uenighet om en del av de konklusjoner og formodninger Bye presenterer i sine bøker. Noen tvil om at han kjenner dette materiale bedre enn de aller fleste, er det imidlertid ikke.

Før han etablerte sitt eget konsulentfirma og ble forfatter, hadde han en rekke offentlige og halvoffentlige verv. Han var formann i Forsvarskommisjonen 1976–78 og i Landsrådet for Heimevernet 1982. Han var styremedlem i Direktoratet for vilt og ferskvannsfiske 1977–80, i Norges Statsbaner 1981 og styreformann i Svalbard Næringsutvikling 1991. Samtidig som han fortsatt var partisekretær, var han styreformann i Arbeiderbladet 1974–75. Han satt i sentrale posisjoner da Reidar Hirsti ble fjernet som sjefredaktør i Arbeiderbladet 1974, først og fremst fordi både parti- og LO-ledelsen mente at partiavisen under hans ledelse ikke hadde vært parti- og EF-tro nok forut for folkeavstemningen og Arbeiderpartiets valgnederlag 1973.

Knapt noen kjenner det indre liv i norsk arbeiderbevegelse gjennom 1960- og 1970-årene bedre enn Ronald Bye. De siste 10–15 år har han imidlertid, ikke minst på grunn av sitt forfatterskap, stått på utsiden av den bevegelse som har vært hans arnested gjennom det meste av hans voksne liv.

  • Synspunkter og vurderinger, 1975
  • Sersjanten. Makt og miljø på Youngstorget, 1987
  • Oppgjør, 1992
  • Niende etasje, 1993
  • De visste alt (sm.m. A. R. Jacobsen og F. Sjue), 1993
  • Spillet, 1995
  • Norges hemmelige hær (sm.m. F. Sjue), 1995
  • Lojalitetens pris. Essays, 1997
  • Byes egne bøker (se ovenfor)
  • Aftenpostens elektroniske arkiv
  • HEH, div. utg