Faktaboks

Ronald Fangen

Ronald August Fangen

Født
29. april 1895, Kragerø
Død
22. mai 1946, Snarøya
Levetid - kommentar
Døde i en flyulykke
Virke
Forfatter, kritiker og journalist
Familie

Foreldre: Ingeniør Stener August Fangen (1858–1933) og Alice Maud Lister (1864–1931).

Gift 1915 med Solveig Brandt-Nielsen (25.2.1889–1977), datter av sogneprest Sigvard Martin Nielsen (1844–1937) og Bolette Wilhelmine Werner (1850–1925).

Sønnesønns sønnesønns sønn av Anton Wilhelm von Fangen (1740–1804).

Ronald Fangen

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Ronald Fangen
Av /NTB Scanpix ※.

Ronald Fangen var en norsk forfatter og kritiker. Fangen var en ledende romanforfatter og essayist i mellomkrigstiden. Han reagerte våkent på samtiden, fra krisestemningen under første verdenskrig gjennom idékampen i 1920-årene til kampen mot nazismen i tiårene etter. Ideologisk representerte Fangen i 1920- og begynnelsen av 1930-årene en konservativt og religiøst preget humanisme. Fangen var leder av Den norske forfatterforening i årene 1928–1932. I 1934 sluttet han seg til Oxford-bevegelsen, og han var sentral i stiftelsen av avisen Vårt Land i 1945. Han har også skrevet den kjente salmen Guds menighet er jordens største under (1942).

Bakgrunn

Fangen ble født i Kragerø, men etter at foreldrene ble skilt da han var fem år gammel, bodde han delvis hos slektninger i Bergen, delvis på Finse, hvor den britiskfødte moren drev Finse Fjeldstue. Allerede som barn var han mye syk, og han måtte oppgi å ta middelskoleeksamen ved Hambros skole. Dette gikk sterkt inn på ham, og enda sterkere inntrykk gjorde det da en eldre bror tok sitt eget liv etter å ha blitt beskyldt for skolefusk. Men i samme periode skrev han ivrig om litteratur i bergensavisene. Som 17-åring reiste han til sin eldste bror i Argentina og sendte hjem artikler til Verdens Gang, hvor han ble ansatt som journalist i 1913. Han kom inn i senbohemens krets, der han ble kjent med blant annet Carl Nærup, Nils Kjær og Helge Krog.

Tidlig forfatterskap

Fangen diktet fra 13–14-årsalderen, men den litterære debuten kom i 1915 med romanen De svake. I de følgende årene fulgte Slægt føder slægt, En roman og Krise. Disse romanene har vært undervurdert, og de ble ikke tatt med i hans samlede verker (som utkom 1948–1949, etter Fangens død), dels fordi de bryter med det klassiske romanidealet, trolig også fordi de inneholder stoff om homofili, her drøftet åpent for første gang i norsk litteratur. Lest i dag er de interessante som tidlige nedslag av modernistiske trekk, med polyfon form og synsvinkelbruk og en tydelig krisebevissthet; det kan spores at forfatteren har lest Friedrich Nietzsche. 1915 giftet Fangen seg med Solveig Brandt-Nielsen, og familielivet virket stabiliserende.

Konservativ tidsskriftredaktør og dramatiker

1920-årene innebar flere endringer for Fangen. 1923 startet han tidsskriftet Vor Verden, med Henrik Groth som redaksjonssekretær, som en motvekt til Mot Dag. Her ble en åpen, kulturkonservativ profil formulert.

I disse årene gjorde Fangen seg også gjeldende som skuespillforfatter, med stykkene Syndefald, Fienden, Den frie Søn og Den forjættede dag, som alle ble oppført i samtiden og fikk god mottakelse. Stykkene befinner seg mellom psykologisk realisme og ekspresjonistisk forenkling.

Fangens posisjon som en konservativ, men åpen person var noe av bakgrunnen for hans funksjon som formann i Forfatterforeningen 1928–1932.

Nogen unge mennesker

I 1929 vendte han tilbake til romanen med Nogen unge mennesker. Den har et viktig Fangen-motiv: forholdet mellom en svak og en sterk person, hvor den sterkes forsøk på hjelp skyver den svake i døden. Dette fører dels videre problematikken i ungdomsromanene, dels peker det fremover. I fortsettelsen Erik utvides perspektivet til en omfattende skildring av jobbetiden, der det usanne og uekte i hovedpersonen Eriks karakter svarer til det uekte i tiden. Fangens personer er alltid bærere av det han oppfatter som sentrale ideer i samtiden, og de representerer samtidsskildring og personskildring på samme tid.

I romanen Duel gir Fangen en dyptloddende skildring av den selvdestruktive karakteren og hans hjelper, samtidig som romanen biografisk avspeiler brorens tragiske død og aktuelt viser de destruktive kreftene i samfunnet. En kvinnes vei, som nok inneholder elementer av morens skjebne, har en mer lavmælt karakter og skildrer en kvinne gjennom to ekteskap og en yrkeskarriere. I Mannen som elsket rettferdigheten tar Fangen opp et historisk stoff fra Nord-Tyskland, som han bruker til å belyse spørsmål om egenrettferdighet og nåde, samtidig som han kommenterer aktuell tysk politikk.

Oxfordbevegelsen

Høsten 1934 kom den såkalte Oxfordbevegelsen (senere kjent som Moralsk Opprustning) til Norge. Det var en amerikansk vekkelsesbevegelse som ville løse samfunnskonflikter i kristen ånd. Fangen sluttet seg til gruppen og arbeidet ivrig for den i et par år.

Vekkelseslitteratur

Det mest direkte resultatet av hans kontakt med vekkelsen var boken En kristen verdensrevolusjon og skuespillet Som det kunde ha gått, et stykke som sensasjonelt – men uten suksess – brakte Oxfordforkynnelsen til Nationaltheatrets scene. Fangens forhold til bevegelsen kjølnet noe etter hvert, men den kristne overbevisningen kom til å prege resten av hans livsverk.

Kritikk av borgerskapet

I romanene På bar bunn og Allerede nu utvidet han kritikken av borgerskapet; han følger utøvere av typisk moderne yrker inn i dype kriser og tegner muligheten for et alternativ i en uttalt oxfordforkynnelse. Oppgjøret med de borgerlige verdiene hører til det grundigste Fangen har skrevet. Parallelt tok han et kraftig oppgjør med tidens ideologier – kommunismen, nazismen, nasjonalismen og humanismen – i boken Kristendommen og vår tid. Han fulgte utviklingen i Tyskland nøye og tok resolutt avstand fra den i essaysamlingen Dagen og veien.

1939 begynte Fangen på en ambisiøs romanserie med handlingen lagt til 1880- og 1890-årene, om borgerskapets krise, inngangen i det moderne og kulturoptimismens fall. Her er impulsene fra Thomas Mann og Alexander Kielland tydelige, og den første av bøkene, Kvernen som maler langsomt, med undertittelen Borgerfesten, er en grundig studie i perioden, med sterk, bergensk lokalkoloritt.

Krigsårene

Dette arbeidet ble avbrutt av andre verdenskrig. Fangen ble arrestert og satt på Møllergata 19 fra oktober 1940 til januar 1941, og deretter ble han overført til Ullevål sykehus, der han var under bevoktning til juni 1941. Han var svært syk i denne perioden. Han skrev om fengselsoppholdet i boken I nazistenes fengsel 1940–1941, som først utkom 1975. Noe av stoffet brukte han også i romanen En lysets engel (1945). Den følger to søskenbarn som dør på hver sin side i krigen, og stiller spørsmålet om nazismen også kunne forføre oppriktige idealister.

Gjenreisning og Vårt Land

Fangen var helsemessig svekket etter krigen, men likevel aktiv. Han var opptatt av gjenreisingen, som han mente burde tuftes på kristne «grunnverdier» (et begrep han lanserte i essayet Om troskap). Han var frontfigur i den nystartede avisen Vårt Land, tross konflikter om kultursynet, og han arbeidet aktivt for Kristelig Folkeparti. Midt i dette arbeidet mistet han livet i en flyulykke.

Posthume utgivelser

Etter hans død utkom den ufullførte Presten (annen del av Kvernen som maler langsomt), prekensamlingen Nåderiket og essaysamlingen Om frihet og andre essays.

Portretter

  • blyanttegning (hode) av Erling Enger, 1946
  • tegning (karikatur) av Thoralf Klouman, uten år, gjengitt i N. J. Ringdal: Ordenes pris, 1993, side 133

Utgivelser

Romaner

  • De svake. En fortælling, 1915
  • Slægt føder slægt, 1916
  • En roman, 1918
  • Krise, 1919
  • Nogen unge mennesker, 1929
  • Erik, 1931
  • Duel, 1932
  • En kvinnes vei, 1933
  • Mannen som elsket rettferdigheten, 1934
  • På bar bunn, 1936
  • Allerede nu, 1937
  • Kvernen som maler langsomt (del 1 Borgerfesten, 1939; del 2 Presten [posthumt], 1946)
  • En lysets engel, 1945

Skuespill

  • Syndefald, 1920
  • Fienden, 1922
  • Den frie søn, 1923
  • Den forjættede dag, 1926
  • Som det kunde ha gått, 1935

Essayer, sakprosa

  • Streiftog i digtning og tænkning, 1919
  • Tegn og gjærninger, 1927
  • Dagen og veien, 1934
  • En kristen verdensrevolusjon. Mitt møte med Oxforgruppebevegelsen, 1935
  • Det nye liv, 1935
  • Paulus og vår egen tid, 1936
  • Kristen enhet. Gruppebevegelsens økumeniske budskap, 1937
  • Kristendommen og vår tid, 1938
  • Kristent budskap til vår tid. Nordiske prekener, 1939
  • Krig og kristen tro, 1940
  • Om troskap. Oktober 1940, i Ki&K 1940, s. 449–465
  • Misjonskantate ved Det norske misjonsselskaps 100 års jubileum, i Ki&K 1942, s. 464–477
  • Nåderiket. Prekener, posthumt, 1947
  • Om frihet og andre essays, posthumt, 1947
  • Samlede verker, 9 bind, 1948–1949
  • Essays, i utvalg ved C. F. Engelstad, 1965
  • I nazistenes fengsel 1940–1941, posthumt, 1975

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Elseth, Egil: Ronald Fangen : fra humanist til kristen, 1953
  • K. Elster d.y.: biografi i Norsk biografisk leksikon, bind. 4, 1929
  • Engelstad, Carl Fredrik: Ronald Fangens forfatterskap : bibliografi, 1945
  • Engelstad, Carl Fredrik: Ronald Fangen : en mann og hans samtid, 1946
  • Govig, Stewart D.: Ronald Fangen and the Oxford group movement in Norway, 1966
  • Huseby, Reidar, red.: Ronald Fangens liv og visjon : frihet, ansvar, tjeneste
  • Oftestad, Bernt T.: Kristentro og kulturansvar hos Ronald Fangen, 1981
  • Oftestad, Bernt T.: 'Ronald Fangen og nazismen' i Birkeland, Bjarte med flere, redaktør.:Nazismen og norsk litteratur, 2. utg., 1995
  • Oftestad, Bernt T.: Kristentro og kulturansvar hos Ronald Fangen (med bibliografi), 1981
  • Sørbø, Jan Inge: 'Over dype svelg' : eit essay om Ronald Fangens aktualitet, 1999
  • Kirke og kultur, årgang 70, nr. 4, 1965

Faktaboks

Ronald Fangen
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036708074551

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg