Keramiker. Foreldre: Vognmester Carl Oskar Hansen (1892–1962) og Thea Johannesdatter Haugom (1893–1968). Gift med keramiker Ragna Lovise Fusche (13.11.1923–), datter av gårdbruker Theodor Fusche (1881–1963) og Pauline Løver (1880–1950).

Rolf Hansen var en av Norges fremste keramikere, med en karakteristisk frodig, dekorerende stil. I 1970-årene var han med på å “frigjøre” de keramiske produktene fra deres bruksaspekt og gi dem eget kunstnerisk uttrykk. Han deltok også aktivt i Kunstneraksjonen, som resulterte i en ny organisasjon, Norske Kunsthåndverkere (NK), og som gav kunsthåndverkerne bedre økonomiske muligheter og tilgang til flere kunstnerrettigheter.

Hansen vokste opp i Oslo og gikk på Oslo Dekoratørfagskole 1941–42. Året etter studerte han ved reklamelinjen på Oslo Handelsskole. 1946–46 var han i verkstedpraksis på Åros Keramikkfabrikk i Røyken, der han møtte dreieren Sven Skjæveland og den danske pottemakersvennen Birgitte Carlsen. Hansens oppgaver i denne tiden var særlig gjenstandenes dekor. Sammen med Skjæveland og Carlsen etablerte han 1947 verkstedet Kongsberg Keramikk. Verkstedet deltok i årene fremover både på Foreningen Brukskunsts høstmønstringer og i en rekke internasjonale utstillinger i Europa, USA og Australia.

1949 var Hansen i Vallauris i Provence i Frankrike og ble kjent med Pablo Picassos keramikk. Inntrykkene ble retningsgivende for hans kunstneriske utvikling, slik Marc Chagalls kunst senere var viktig og inspirerende. 1950 studerte Hansen farge- og formlære under Trygve Mosebekk. 1957 trådte Skjæveland ut av samarbeidet, og Hansen og hans ektefelle Ragna overtok verkstedet. Han stod for utforming og dekor, mens hun utforsket og laget fargene, glaserte arbeidene, satte ovnene og var hans kritiker.

I slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-årene pågikk det en intens diskusjon om kunsthåndverkets plass mellom fri kunst og design. Rolf Hansen var sterkt engasjert i denne debatten og sluttet seg til “de unges” standpunkt, at kunsthåndverket var en kunstart på linje med de andre. Dette synet fikk etter hvert gjennombrudd og førte til at Foreningen Brukskunst ble splittet og til opprettelsen av NK 1976. Hansen var aktiv under Kunstneraksjonen 1974, som fokuserte på kunstnernes levekår, og som førte til at det bl.a. ble etablert garantiinntekter og nye stipend. Kunstneraksjonen resulterte også i at kunsthåndverkerne ble tildelt eller konkurrerte om utsmykningsoppdrag på linje med de andre visuelle kunstartene. Hansen var styremedlem i NK 1975–78.

Hansens arbeider i disse årene viser at han la vekt på den frie kunstneriske utfoldelsen, med maleriske og skulpturelle kvaliteter i arbeidene. Han gjorde til og med de skulpturelle arbeidene bokstavelig talt maleriske. Han havnet dermed på siden av modernismens gjenstandsestetikk og Scandinavian Design-bevegelsens slagord om “Vakrere hverdagsvarer”, som fremhevet den rene, enkle og funksjonelle form som idealet. I motsetning til andre hadde han kunstkritikernes stilletiende aksept for dette, antakeligvis fordi han hadde sine vesentligste forbilder nettopp blant malere og skulptører. Når det gjelder materialbehandling og fremstillingsprosess var han imidlertid en typisk modernist. De seneste årene arbeidet han mye med store fat, der fatene ble lerreter hvor maleren Rolf Hansen kunne utfolde seg.

Hansen utførte en lang rekke keramiske utsmykninger både i Norge og i utlandet. De første arbeidene ble utført etter andre kunstneres skisser, slik det var vanlig på den tiden, f.eks. en stor keramisk utsmykning i Oslo Legevakts vestibyle etter Finn Christensens utkast (1966). Senere ble slike samarbeidsprosjekter sjeldnere, fordi kunsthåndverkerne ikke lenger ønsket å se seg selv som billedkunstnernes håndverkere. Men Hansen brukte også andre materialer, som naturbetong i Kongsberg husstellskole og i Sandsvær Sparebank (1979).

Rolf Hansen deltok på en svært lang rekke separat- og kollektivutstillinger, både i Norge og i utlandet, og er innkjøpt til mange prestisjetunge museer og samlinger, bl.a. kunstindustrimuseene i Norge, The Victoria & Albert Museum i London, Museo Internazionale delle Ceramiche i Faenza, Italia, og Dr. Thiemann Sammlung i Hamburg.

1955 mottok han gullmedalje i Les Chefs-d'œuvres de la Céramique Moderne i Cannes, for arbeider fra Kongsberg Keramikk. Hansen fikk Kongsberg kommunes kulturpris (1985) og Buskerud fylkes kulturpris (1998), og var fra 1999 æresmedlem av Kongsberg Kunstforening.

    Veggdekorasjoner i keramikk (et utvalg)

  • Kongsberg sykehuskapell, 1953
  • Oslo Legevakts vestibyle (etter kartong av Finn Christensen), 1965
  • svømmehall, Witfoht, Frankfurt, 1969
  • Grand Hotel, Horten, 1969
  • Kongsberg krematorium, 1973
  • Buskerud fylkeshus, Drammen, 1975
  • Kongsberg rådhus, 1995
  • Skinnarberget bo- og rehabiliteringssenter, Kongsberg, 1998

    Veggdekorasjoner i naturbetong

  • Kongsberg husstellskole, 1979
  • Sandsvær Sparebank, Kongsberg, 1979
  • I. Stranger: biografi i NKL, bd. 2, 1983
  • intervjuer med Ragna og Rolf Hansen
  • samtaler med Eldbjørg Løwer
  • samtaler med Karen Disen