Forretningsmann og kunstsamler. Foreldre: Forlagsbokhandler Johan Martin Stenersen (1865–1948) og Martha Kathrine Eckersberg (1869–1930). Gift 1924 med Inger Johanne (“Annie”) Martinsen (f. 20.8.1900), datter av brukseier Johan Martinsen (1869–1907) og Ragna Torgersen (f. 1870).

Rolf E. Stenersen var en sentral kulturpersonlighet i mellom- og etterkrigstidens norske offentlighet. Hans virksomhet hadde mange fasetter: sprinter, aksjemekler, kunstsamler, skjønnlitterær forfatter, aviskommentator, språkreformator, avholdsmann og essayist.

Allerede som tenåring begynte Stenersen med kjøp og salg av aksjer. Han tok eksamen ved Kristiania handelsgymnasium 1918, og 1922–24 studerte han ved Queen's College i Oxford. 1925 ble han eneeier i A/S Stenersen og Waage, senere Aktieselskapet Rolf E. Stenersen, som særlig drev handel knyttet til gummi og aksjebørsen i Nederland. Fra slutten av 1920-årene hadde han ukentlige kommentarer i Farmand om gummiprisen og utviklingen ved aksjebørsene.

Som ung var Stenersen aktiv innen friidrett, og 1919 ble han norgesmester på 200 meter, en bragd som ble gjentatt året etter med gull både på 200 meter og på 4 × 100 meter stafett. Samme år deltok han også i de olympiske leker i Antwerpen.

Det var imidlertid kunst som skulle bli Stenersens store lidenskap. Han vokste opp i en familie der kunst og kultur var en selvfølgelig del av tilværelsen. Selv begynte han tidlig å kjøpe arbeider av Edvard Munch. Rundt 1920 oppsøkte han Munch, som hadde slått seg ned på Ekely, og de innledet et vennskap som varte frem til Munchs død. Stenersen var Munchs økonomiske rådgiver, altmuligmann og ivrige samler, mens Munch gav råd i kunstneriske spørsmål og gav Stenersen innblikk i livet bak bildene.

Stenersen bygde opp en av de største private samlinger av Munchs arbeider, men han kjøpte også verker av andre norske kunstnere. 1926 stilte han ut sin kunstsamling med arbeider av Munch og Ludvig Karsten som tyngdepunkter. Senere utgav han en større serie essays der han tok for seg kunstnere som Edvard Munch, Erik Harry Johannessen, Jakob Weidemann og Paul Klee. Essayene ble senere samlet i boken Aksjer, kunst og kunstnere.

Mot midten av 1930-årene begynte Stenersen å interessere seg for yngre norske kunstnere som Olav Strømme, Bjarne Engebret, E. H. Johannessen, Arne Ekeland, Kai Fjell og Aage Storstein. Han gjorde betydelige innkjøp og markerte seg som en av landets fremste forsvarere av tidens modernistiske kunst. 1936 viste han kunstsamlingen i Kunstnernes Hus, senere også i Stockholm og Amsterdam. Han gav samlingen i gave til Aker kommune under forutsetning av at man innen tre år skaffet passende visningslokaler. Verken Aker kommune eller Oslo, som overtok samlingen etter kommunesammenslåingen 1948, oppfylte betingelsene, og i begynnelsen av 1950-årene flyttet Stenersen arbeidene fra det nybygde Oslo Rådhus til Studentbyen på Sogn, der han var formann i byggekomiteen. I begynnelsen av 1970-årene ble samlingen i sin helhet overført til Munch-museet, men først 1994 ble Stenersenmuseet ved Oslo Konserthus åpnet.

Rundt 1935 engasjerte Stenersen arkitekten Arne Korsmo til å tegne sin nye villa i Tuengen allé. Villa Stenersen er et modent eksempel på norsk funksjonalistisk arkitektur, og 1971 forærte Stenersen bygningen til Staten som statsministerbolig, men bortsett fra Odvar Nordli har ingen statsministre bodd der. Den drives fra 1999 av institusjonen Norsk Form.

Stenersen debuterte som skjønnlitterær forfatter 1931 med Godnatt da du, som vakte oppsikt med sitt fokus på kjønn og driftsliv og sin eksperimenterende form. Den ble en skandalesuksess. Stenersens fortellerteknikk – stream of consciousness – og hans forsøk på å trekke frem stoff fra det underbevisste var enda tydeligere i kortromanen Stakkars Napoleon.

Stenersens skjønnlitterære bøker ble forbudt av NS-myndighetene 1941, og året etter flyktet han til Stockholm. Her publiserte han pamfletten Aksen taper (under pseudonym) og senere sin personlige biografi over Edvard Munch, som døde i januar 1944. Edvard Munch. Nærbilde av et geni ble Stenersens største suksess som forfatter, med sin slentrende litterære stil og sitt oppbud av anekdoter, historier og selvstendige analyser. Boken, som ble utgitt i Norge etter krigen, er oversatt til en rekke språk.

Etter den annen verdenskrig bygde Stenersen opp en ny og mer internasjonalt orientert kunstsamling med arbeider av bl.a. Pablo Picasso og Paul Klee. I begynnelsen av 1970-årene tilbød han samlingen til Bergen kommune, som 1974 reiste et nytt bygg ved siden av Rasmus Meyers Samlinger. Hans kunstgave til Bergen ble åpnet for publikum fire år senere. Stenersen døde dagen etter åpningen, 15. oktober 1978.

1953 ble Stenersen utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og 1974 til kommandør.

    Et utvalg

  • Godnatt da du, 1931
  • Stakkars Napoleon, 1934
  • Penger og tall, 1937
  • Aksen taper (under pseud. Stein Orre), Stockholm 1942
  • Edvard Munch. Nærbilde av et geni, 1945 (først utg. i Stockholm 1944)
  • Det likner kjærlighet. Nitten/førr, 1947 (først utg. på eget forlag 1940)
  • Aksjer og tid-rytmer, 1950
  • Eva og Johannes. Pisken. Skuespill i tre akter, 1953
  • Sånn er vi også. Nye og gamle novelletter, 1963
  • Aksjer, kunst, kunstnere, 1969
  • Synet. Roman, 1973
  • Jakten etter det vakre. Om kunst, kunstnere og underlige hendinger, 1976
  • P. Gjesdahl: biografi i NBL1, bd. 14, 1962
  • HEH 1973
  • E. Søbye: Rolf Stenersen. En biografi, 1995