Rolf Lunde fikk til tross for sitt korte liv markert seg som en vesentlig skulptør på begynnelsen av 1900-tallet.
Lunde tilbrakte sine første år i Moss. 1897 flyttet familien til Stavanger, der faren ble medeier i en fabrikk, noe som gav Rolf Lunde en økonomisk basis resten av livet. Han var imidlertid plaget av astma, og det fuktige klima på Sørvestlandet forsterket plagene. 1906 begynte han på Den kgl. Tegneskole i Kristiania og fulgte der Johan Nordhagens undervisning i radérklassen i to år. 1911 debuterte han på Høstutstillingen med en radering. Første separatutstilling holdt han hos Blomquist 1914 som maler; samtidig deltok han på Jubileumsutstillingen med et litografi og et tresnitt. Lunde ønsket lenge å bli maler, men oppnådde aldri anerkjennelse med maleriene; uttrykket var tungt og lite forløst.
1916 giftet Lunde seg med Ebba Dietrichson og flyttet til Lillehammer, hvor klimaet var godt for astmaen. Han arbeidet med tegninger og holdt sin første tegneutstilling i Kunstnerforbundet 1919; utstillingen fikk gode kritikker. Han tegnet helst mennesker og var opptatt av ulike karaktertyper og skjebner: gamle og syke mennesker, men også kunstnerkollegaer. Samme år reiste han på en tre måneders studietur til Paris sammen med maleren Einar Sandberg. Året etter drog han også til Paris og ble elev av maleren Othon Friesz, men etter bare tre måneder skiftet han, etter påtrykk fra Dagfin Werenskiold, til skulptøren Antoine Bourdelle.
Fra første stund hadde Lunde godt tak på leiren. Bourdelle oppmuntrert elevene til å tenke i masse og plan når de laget modeller i leire. Han formet modellen med kniv i stedet for med tomlene og skar til det som kunne oppfattes som flater i figuren først. Lunde skulle følge denne arbeidsmetoden i de kommende år. Etter hjemkomsten gikk han ett år på Kunstakademiet i Kristiania under Wilhelm Rasmussen, hvor han vikarierte for professoren de siste to månedene. 1923 laget han en byste av bygdeoriginalen Petter Syversen fra Biri, kalt “Tårnpetter”, fordi han arbeidet som kirketårnsreparatør og taktekker. Fra denne tiden finnes det også mange tegninger av Tårnpetter.
1925 fikk Lunde Conrad Mohrs stipend, og han oppholdt seg i Paris 1925–26. Våren 1926 modellerte han der det gripende portrettet Russerinnen og brønnskulpturen Slaven. Lundes lærer Bourdelle var elev av Auguste Rodin, og Lundes verk viser også påvirkning fra Rodins impresjonistiske teknikk. Den ujevne bronseoverflaten skulle gjengi en rask og inspirert modellering og skape liv i skulpturen ved at lyset ble reflektert fra flere retninger samtidig. Slaven sitter i en vridd stilling med hodet i hendene. Den atletiske skikkelsen har mange likhetstrekk med Rodins kjente skulptur Tenkeren.
Høsten 1926 oppholdt Lunde seg i Oslo og på Lillehammer og modellerte Tårnpetter. Statuen er en respektfull skildring av en gammel, ydmyk mann med fillete klær og nakne føtter godt plantet på jorden. Skulpturen ble kjøpt inn til Lillehammer 1932 og Nasjonalgalleriet 1960.
Til Lillehammers 100-års jubileum 1927 fikk Lunde også i oppdrag å lage en bronseskulptur av byens grunnlegger, Ludvig Wiese. Skulpturen er blitt karakterisert som en av de beste “frakkemenn”-skulpturer i Norge og skulle bli Lundes hovedverk. Samme år hadde Lunde en omfattende utstilling i Kunstnerforbundet med skulpturer og tegninger. Utstillingen fikk bred anerkjennelse, og Lunde ble utropt til sin tids største skulptør. På dette tidspunktet var han svært syk, og året etter døde han.