Pianist og musikkpedagog. Foreldre: Musiker Albert Heinrich Theodor Riefling (1868–1946) og Ingeborg Louise Rollag (1868–1959). Gift 1) 1944 med pianist Amalie Christie (1913–2010), datter av professor Werner Hosewinckel Christie (1877–1927) og Karen Amalie Wedel Jarlsberg (1886–1952), ekteskapet oppløst 1947; 2) 1.2.1949 med generalsekretær Borghild Hammerich f. Schmidt (1901–78); 3) 25.6.1988 med Bibbi Lindstrøm f. Wildar (15.9.1932–30.7.2006), datter av Bjarne Børresen Wildar (1904–91) og Edith Klingberg (1903–93). Svoger til Johan Christie (1909–95) og Werner Hosewinckel Christie (1917–2004).

Robert Riefling markerte seg som pianist i verdensklasse med et spill preget av perfekt teknikk, gjennomarbeidede og dypt personlige tolkninger, en aldri sviktende musikalsk smak og en fenomenal hukommelse, som gjorde ham i stand til å innstudere de største klaververker uten bruk av instrument. Han turnerte over hele den vestlige verden og var uten tvil den mest etterspurte norske pianisten på 1900-tallet.

Riefling var elev av Nils Larsen i Oslo, studerte 1929–32 med Karl Leimar, Wilhelm Kempff og Edwin Fischer i Tyskland og hadde et studieopphold i Paris 1934. Han opptrådte første gang som solist med Filharmonisk Selskaps Orkester i Kristiania 1922 og debuterte med egen klaveraften i Universitetets Aula 1925.

Riefling ble tidlig kjent som en av Nordens fremste pianister. 1936 vant han førstepris i en stor nordisk musikerkonkurranse i København, og to år senere vant han 6. pris i Elizabeth-konkurransen i Brussel. Samme år gjennomførte han en turné på Balkan som orkestersolist sammen med den legendariske dirigenten Bruno Walther. Viden kjent var hans tolkninger av Johann Sebastian Bachs verker, f.eks. Das wohltemperierte Klavier, som han spilte uavkortet ved konserter i Oslo, København og London 1947. Innstuderingen gjorde han i tysk fangenskap på Bredtvedt 1940. Foruten verker av J. S. Bach var han kjent for sine tolkninger av klassikere som Joseph Haydn, W. A. Mozart og Ludwig van Beethoven. Eksempelvis spilte han inn samtlige sonater av Haydn og Beethoven. Han gjorde også innspillinger av Das wohltemperierte Klavier, den siste kom 1985.

Robert Riefling betydde også svært mye for norsk samtidsmusikk og urfremførte verker som Klaus Egges Fantasi i Halling, Harald Sæveruds Klaverkonsert, Johannes Rivertz' Spill og dans og Fartein Valens Variasjoner opus 23. Han hadde et nært samarbeid med sistnevnte og spilte alle hans klaververker på plater. Sansen for samtidsmusikk resulterte også i en innspilling av Paul Hindemiths Ludus Tonalis. Han var dessuten en skattet tolker av Edvard Griegs verker. Totalt gjennomførte Riefling nærmere 80 innspillinger.

Fra 1938 mottok Riefling elever, først privat og fra 1941 i eget klaverinstitutt, Rieflings Klaverinstitutt, som han drev i Oslo sammen med sin bror Reimar Riefling (1898–1981) frem til 1951. Fra 1950 var han klaverpedagog i København, og 1967 ble han professor i klaverspill ved Det kgl. danske Musikkonservatorium. Ved opprettelsen av Norges musikkhøgskole ble han den første klaverprofessoren der, en stilling han hadde til han gikk av for aldersgrensen 1981. Han holdt mesterklasser i flere land og var ofte sensor ved nordiske musikkhøyskoler. Han var også jurymedlem ved store internasjonale pianistkonkurranser i Wien, München og i de nordiske land.

Som pedagog var Riefling kjent for sin nøyaktighet i forhold til det skrevne notebildet. Han kunne oppfatte den minste ujevnhet og ubalanse i anslag og fingerbruk. Hans repertoarkunnskap gjorde ham i stand til å se mulighetene for den enkelte student, og hans lojalitet til et verk og dets egenart ble en rettesnor for mange som høstet lærdom fra ham.

Robert Riefling mottok en rekke priser og utmerkelser, bl.a. O. Christensens Mindepris i København 1945 og Grand Prix de Disque i Paris 1965. Samme år mottok han Oslo-kritikernes hederspris, 1970 Musikkritikerprisen, 1977 Musikselskabet Harmoniens hederspris, 1979 Lindeman-prisen og 1985 Oslo bys kulturpris. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1957 og var ridder av Dannebrogordenen og innehaver av fortjenstkors 1. klasse av den tyske Fortjenstorden.

  • O. M. Sandvik: biografi i NBL1, bd. 11, 1952
  • HEH 1979
  • E. Solbu: biografi i CML, bd. 5, 1980
  • personlig kjennskap til den biograferte