Forretningsmann. Foreldre: Ekspeditør og poståpner Vilhelm Olssøn Kaarbø (f. 1811) og Martine Mikaline Kildal (1828–1903). Gift 25.11.1875 med Anna Elisabeth Lund (21.9.1851–9.2.1919), datter av lærer og kirkesanger Aage Jonassen Lund (f. 1819) og Liva Rinnan (1822–1911). Far til Ragnhild Kaarbø (1889–1949).

Rikard Olai Kaarbø var en driftig gründer. Han bygde opp skipsfarten og verkstedindustrien i Harstad og regnes for byens grunnlegger. Stedet hadde 1876 vel 60 innbyggere, 1900 var det økt til omkring 1100.

Kaarbøs far, som var maler fra Lesja, kom til Trondenes omkring 1840 og kjøpte gården Øvre Harstad. Han bygde den ut og var samtidig handelsmann, dampskipsekspeditør og poståpner. Under storsildtiden i slutten av 1860-årene engasjerte han seg i handel med sild. Han må ha bygd opp en etter forholdene betydelig formue.

Rikard Kaarbø fikk ingen annen skolegang enn folkeskolen. Knapt konfirmert begynte han å hjelpe til på gården og i forretningen og overtok disse da faren døde 1876. Han begynte tidlig å handle med agnsild på Lofoten og Finnmark. 1888 bygde han for egen regning dampskipskai i Harstad, den første steinkai i Nord-Norge. Samme år var han med og startet A/S Haalogalands Dampskibsselskab, først med ett, senere med en rekke dampskip, som vesentlig drev med agnføring og sleping under de store fiskerier.

For å kunne drive reparasjoner og rutinemessig vedlikehold av den voksende dampskipsflåten, også de skip han selv hadde del i, anla Kaarbø 1895 Harstad mekaniske Verksted med Nord-Norges første patentslipp. I løpet av årene frem til århundreskiftet bygde han dette ut til å bli landsdelens største og mest velutstyrte mekaniske verksted. Han var også direktør og drivende kraft i Tromsø Amts Dampskibsselskab, og ved stiftelsen av Vesteraalens Dampskibsselskab (som startet Hurtigruten 1893) var han Richard Withs støtte og rådgiver.

Kaarbø var ordfører i Trondenes fra 1882 til sin død 1901 og medlem av amtstingets veikomité. Her bidrog han til at veinettet som forbandt Harstad med bygdene omkring ble det beste i landsdelen. Blant andre tiltak som knyttes til Kaarbøs navn, er utbyggingen av telegraf, telefon og meieri. Også utenfor hjemstedet var han aktiv, bl.a. ved opprettelsen av Tromsø Privatbank. Knapt noe større foretak, privat eller offentlig, ble til uten i samråd med ham. Det var også han som sikret at Harstad fikk standkvarteret for 6. brigade, en ordning som ble permanent 1903, to år etter Kaarbøs død.

Kaarbø fikk 13 barn. Av disse skaffet sønnene Reidar og Agnar seg den beste tilgjengelige utdannelsen innenfor skipsbygging og overtok i tur og orden ledelsen av skipsverftet, før barnebarn overtok. Mange som hadde faglig opplæring på Kaarbøs verksted og ved dampskipsrederiene, startet egne verksteder for skips- og fiskeflåten. Slik vokste det frem en betydelig skipsindustri, og Harstad var i flere mannsaldere landsdelens maritime senter.

Rikard Kaarbø tilhørte, i likhet med broren Ole Johan Kaarbø i Svolvær, en gruppe nordnorske industri- og samfunnsgründere som på slutten av 1800-tallet satset bredt, maritimt og politisk. Hans innsats fikk størst virkning, dels gjennom verkstedet, dels fordi han satset i Harstad. Der var vekstvilkårene best.

  • N. A. Ytreberg: biografi i NBL1, bd. 7, 1936
  • J. Gulowsen: Nordnorsk – og for egen maskin. Verkstedindustrien i Harstad 1895–1995, Harstad 1995