Richard Birkeland

Birkeland vokste opp i Farsund, og etter middelskoleeksamen der begynte han på bygningsavdelingen ved Kristiania Tekniske skole, og tok eksamen 1899. Det var Elling Holsts undervisning der som vakte hans interesse for matematikk. Han begynte som ingeniør i Statens Veivesen, og var med på bro- og veiarbeider mange steder i landet, og på oppbyggingen av Norsk Hydros anlegg på Rjukan og Notodden.

Ved siden av arbeidet som ingeniør tok han examen artium 1901 og første del av matematisk-naturvitenskapelig embetseksamen 1903. Han arbeidet videre med matematikken, og det er karakteristisk for hans allsidighet at hans tre første publiserte matematiske arbeider behandler tre vidt forskjellige emner fra tallteori og matematisk analyse. Samtidig har han i Teknisk Ukeblad en undersøkelse over hvilke felgbredder og hjuldiametre som gir minst slitasje på veiene.

I 1906 brøt han av og fikk stipend til å studere matematikk i Paris og Göttingen. I Paris var han i to år, og fulgte undervisning av Poincaré, Picard og Goursat; i Göttingen fulgte han Hilberts og Kleins forelesninger i et halvt år. Han ble universitetsstipendiat, og da han kom hjem 1909, ble han ansatt som lærer i mekanikk ved Kristiania tekniske skole, og bestyrer av et offentlig byrå for prøving av sement og sand. Samme år tok han doktorgraden på avhandlingen Sur certaines singularités des équations différentielles. De følgende årene arbeidet han med anvendt matematikk, blant annet publiserte han arbeider om mekanikk, elastisitet, hydrodynamikk og relativitetsteori.

Da Norges Tekniske Høiskole startet i 1910 ble Richard Birkeland dens første professor i matematikk, 31 år gammel. Faktisk var det han som holdt den aller første forelesningen ved høyskolen 19. september 1910, «etter at rektor Sæland først i en kort tale hadde understreket betydningen av den virksomhet som nå tok sin begynnelse». Hans arbeid med å bygge opp undervisningen i matematikk ved NTH og samordne den med de andre fagene førte til at han skrev en lærebok i matematisk analyse (1917), som forble i bruk i vel 20 år.

Sine store administrative evner fikk han også bruk for; han var formann for allmennavdelingen i syv av de 13 årene han var ansatt ved NTH, han var viserektor 1916–1917, og 1920 ble han valgt til høyskolens rektor. Av saker han arbeidet med i sin rektorperiode, kan nevnes oppbyggingen av en skipsmodelltank, nytt fysisk institutt, et metallurgisk laboratorium, og ikke minst et reglement for den tekniske doktorgraden (1922). I sine rektortaler kom han stadig tilbake til hvor viktig vitenskapelig forskning og forskerutdanning måtte være for høyskolen, og hvor lite gehør det var for dette i samfunnet.

Sitt eget vitenskapelige arbeid fikk han naturlig nok lite tid til da han ble rektor, så da professoratet i anvendt matematikk i Kristiania ble ledig 1922, søkte og fikk han det. Han forble likevel i Trondheim til rektorperioden løp ut året etter. Da han sluttet, ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden, og en gruppe av hans venner hedret ham ved å forære en rektorkjede til høyskolen.

I Kristiania fikk han noen vitenskapelig aktive år. Interessen for differensialligninger ble avløst av ligningsteoretiske undersøkelser. Etter at Abel i 1825 hadde bevist at algebraiske ligninger av femte eller høyere grad generelt ikke kan løses ved rottegn, var det naturlig å prøve å uttrykke løsningene ved andre kjente funksjoner i stedet. Birkeland viste at de såkalte hypergeometriske funksjonene kan brukes. Formlene han fant er kompliserte, men de kaster atskillig lys over teorien bak ligningene, og arbeidene siteres fortsatt.

Birkeland var sterkt politisk og sosialt interessert («med standpunkt langt til venstre», ifølge Viggo Brun), men deltok ikke i organisert politisk virksomhet. Derimot påtok han seg mer avgrensede oppgaver, i en departemental komité for opprettelse av lærerhøyskolen, i Statens forskningsfond, og som formann i Trondhjems boligråd og i styret for Trondhjems folkebibliotek. Han var en tid formann i Trondhjems polytekniske forening, og ble tildelt dens hederstegn. Norsk Matematisk Forening var han med på å stifte (1918), og han var dens viseformann de første årene.

Hans store evne til å omgås mennesker gjorde ham meget avholdt, og hans erfaring både som teoretisk matematiker og som praktisk ingeniør skaffet ham kontakter i mange miljøer, til beste for høyskolen og for vitenskapelig virksomhet i det hele. Han deltok ivrig i høyskolens sosiale liv, og gledet seg stort over at Studentersamfundet utnevnte ham til kansler av sin orden «De Sorte Faars Ridder Skab» og til «Gouvernør over Værdalen». Hans undervisning var ifølge tidligere elever glimrende, klar og engasjerende, han «tilsmilte studentene matematikkens mysterier» (Ralph Tambs Lyche).

• Fullstendig bibliografi i Ø. Ores nekrolog i NMT, 1928
• Sur certaines singularités des équations différentielles, dr.avh., i Archiv for Mathematik og Naturvidenskab nr. 30/1909
• Lærebok i matematisk analyse, Trondheim 1917 og senere utg.

• hypergeometrisk rekke
• matematikk

• Ø. Ore: nekrolog i NMT, 1928
• E. B. Schieldrop: minnetale i DNVA, 1928
• O. Devik: NTH femti år, 1960
• E. Paasche: Professorater, professorer ved NTH, 1969