Embetsmann. Foreldre: Direktør Reidar Ludvig Webster (1905–66) og pianist Astrid Thyrnhi (1901–81). Gift 1963 med tingrettsdommer Ingeborg Haldis Aslaksen (15.5.1940–), datter av jurist Edvard Andreas Aslaksen (1897–1974) og mensendiecklærer Haldis Mustad (1899–1999).

Da Reidar Webster i en alder av 70 år gikk av som riksmeglingsmann, hadde han ledet over tusen meglinger i lønnsoppgjørene i perioden 1978–2004. Med sin personlige meglingsstil fikk Webster meget stor tillit hos både arbeidsgivere og arbeidstakere. Takket være sin evne til å lose lønnsoppgjørene trygt i havn var Reidar Webster i flere tiår et kjent innslag i nyhetsdekningen av lønnsoppgjørene.

Websters oppvekst var preget av musikk og idrett, interesser han har beholdt siden. Han tok examen artium 1953 og juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo 1963. Etter endt utdannelse og en kort periode som sekretær i Justisdepartementet arbeidet han som dommerfullmektig i Narvik, for skattedirektøren og for Tekstilfabrikkenes Forening, før han 1972 ble utnevnt til byråsjef i Kommunaldepartementets arbeidsmiljøavdeling. Her var han særlig involvert i innføringen av bedriftsdemokrati i norsk arbeidsliv.

Det var gjennom sin stilling i Kommunaldepartementet at Reidar Webster for alvor kom i kontakt med partene i arbeidslivet og fikk et ry som en kompromissets mann. Mot slutten av 1970-årene ble han derfor bedt om å søke stillingen som assisterende riksmeglingsmann. I denne stillingen fikk han 1978–88 en meget bred erfaring fra megling i lønnsoppgjørene. 1970- og 1980-årene var preget av store omstillinger i norsk arbeidsliv og til dels harde motsetninger. Det toppet seg under lønnsoppgjøret 1986, som endte i lockout i hovedoppgjøret mellom daværende NAF og LO.

1988 ble Reidar Webster utnevnt til riksmeglingsmann, og han valgte i motsetning til flere av sine forgjengere å inneha stillingen på heltid. Som riksmeglingsmann bidrog Webster i betydelig grad til et godt samarbeidsklima i norsk arbeidsliv. Ved overgangen til 1990-årene opplevde Norge en økonomisk lavkonjunktur med stigende arbeidsledighet. Det var denne lavkonjunkturen, kombinert med erfaringene fra lønnsoppgjøret 1986, som dannet bakteppet for det gode samarbeidsklimaet som oppstod mellom LO og NHO i 1990-årene. Det såkalte solidaritetsalternativet fikk stor betydning for oppgjørene i både privat og offentlig sektor. Moderate lønnsoppgjør skulle sikre flere arbeid.

I en årrekke møttes LOs markante leder Yngve Hågensen og NHOs Karl Glad til megling hos riksmeglingsmann Reidar Webster. Bak de lukkede dører viste Webster en enestående evne til å bringe partene sammen i tillitsfull dialog. Det ble et årlig ritual at Webster, Hågensen og Glad i tolvte time kunne meddele et ventende pressekorps at meglingen hadde vært vellykket og at streik var unngått. Under et lønnsoppgjør er det av stor betydning hvordan sluttresultatet blir kommunisert til organisasjonenes medlemmer. Med dannet diskresjon og underfundig humor svarte Reidar Webster tålmodig på journalistenes spørsmål. Det synes å råde meget bred enighet blant partene i arbeidslivet om at Webster var den rette for stillingen som riksmeglingsmann.

Det er et faktum at arbeidspresset for riksmeglingsmannen som regel er størst på vårparten når meglingene ofte kan foregå døgnet rundt. Reidar Webster har helt siden oppveksten vært en dreven hobbymusiker og stod i spissen for et stort sambaorkester under karnevalene i Oslo i begynnelsen av 1980-årene. Han har også vært aktiv innen flere idrettsgrener. I begynnelsen av 1960-årene padlet Webster på landslagsnivå og var i en periode president i Norges Padleforbund. Senere ble han en meget habil brettseiler. Pensjonisttilværelsen gir enda bedre muligheter til å dyrke en rekke hobbyer.

  • Reglene om bedriftsdemokratiet (sm.m. Paal Berg og Arvid Eskild), 1977
  • Dokumentarfilmprosjeket Riksmeklingsmannen, 2003–05, vist i NRK 2005
  • klipparkiv i norske aviser 1985–2004
  • Fjernsynsarkivet, NRK