Veterinær. Foreldre: Politibetjent Olevarius (“Ole”) Vollan (1872–1944) og Louise Marie Wiik (f. 1880). Gift 1943 med Brit Ingerid Nilsson (4.7.1918–), datter av hovedbokholder Oscar Albert Edvard Nilsson (1885–1944) og Gulowna (“Gull”) Eugenie Mathisen (1889–1957).

Reidar Vollan var veterinærdirektør 1962–83 og markerte seg som en sterk og selvstendig etatsleder i en periode der husdyrbruket hadde en meget sentral posisjon i norsk næringsliv. Bortsett fra vår første veterinærdirektør Ole Olsen Malm, som ledet etaten i 23 år, har ingen norsk veterinærdirektør bekledd denne stillingen over tilsvarende lang periode.

Vollan vokste opp i Trondheim og tok examen artium på latinlinjen på Trondheim katedralskole 1936. Samme år begynte han på Norges veterinærhøgskole og tilhørte således det andre kull studenter ved høgskolen. Han avsluttet veterinærstudiet 1942 og var deretter praktiserende veterinær i Valdres, Oslo (ved Cheval dyrehospital) og Oppdal frem til 1946, da han ble ansatt som veterinær ved Oslo helseråds avdeling for næringsmiddelkontroll. 1948–50 var han generalsekretær i Den Norske Veterinærforening.

Fra 1950 til han gikk av med pensjon 1983, var Reidar Vollan hele tiden tilknyttet offentlig forvaltning, først som statsveterinær i Veterinærdirektoratet og fra 1956 som fylkesveterinær for Øst-Norge. 1962 ble han utnevnt til veterinærdirektør, et embete han satt i resten av sitt yrkesaktive liv.

1952–53 var Vollan engasjert i FNs organisasjon for matvarer og landbruk (FAO), og 1960 foretok han en omfattende reise i USA for å studere offentlig veterinærforvaltning der.

Mens Vollan var veterinærdirektør, ble det foretatt en omfattende omstrukturering og fornying av veterinærvesenet i Norge, en omstilling hvor Vollan stod helt sentralt. Veterinærvesenets forskningsmessige støtteorganer, Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet, hadde også en sterk vekst i denne perioden.

Allerede 1968 tok Vollan – som en av de første i europeisk veterinæradministrasjon – initiativ til en sykdomsregulering av fisk i oppdrett. Dette ble en av de viktigste støttefunksjonene som ble etablert for norsk fiskeoppdrett, en næring som skulle bli blant våre viktigste.

Vollan stod også sentralt i den store omleggingen av norsk næringsmiddelforvaltning, som ble etablert 1979 gjennom styret for næringsmiddelkontroll, og satt her som medlem til 1983. Dette styret var forløperen til Statens næringsmiddeltilsyn fra 1988 og Mattilsynet fra 2004.

Både nasjonalt og internasjonalt satt Vollan i en rekke sentrale styrer og råd. Han var således et aktivt medlem av Det internasjonale epizootibyrå (Verdens dyrehelseorganisasjon) og Den europeiske munn- og klovsjukekommisjonen i hele sin embetstid. Videre var han i perioder innvalgt medlem i bl.a. Statens ernæringsråd, Statens røykskaderåd og Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd. Han var også en sentral pådriver for etablering av et tett samarbeid mellom veterinærforvaltningene i de nordiske land.

Reidar Vollan likte å spissformulere seg når dette var nødvendig for å få frem forvaltningens og egne meninger. Han kunne derfor til tider være kontroversiell både innenfor og utenfor sin egen yrkesgruppe. Han var imidlertid en profilert veterinærdirektør som fremførte sine standpunkter klart, velformulert og alltid godt begrunnet.

  • Stud. 1936, 1961
  • Medlemsblad for Den Norske Veterinærforening, nr. 2/1962
  • E. Holager (red.): Norges veterinærer. 1971, 1971
  • HEH 1979
  • A. Minsaas (red.): Veterinæren i yrke og organisasjon. Den Norske veterinærforening 1888–1988, 1988