Faktaboks

Reidar Liaklev
Født
15. juli 1917, Jaren i Gran, Oppland
Død
1. mars 2006, Jaren i Gran
Virke
Skøyteløper
Familie
Foreldre: Herman Liaklev (1879–1955) og hustru Anna (1884–1972). Gift 30.4.1949 med Eva Sanni (19.3.1920–).

Reidar Liaklev hørte til våre dyktigste og mest populære skøyteløpere i de første etterkrigsårene, og radioreporternes og banespeakernes annonsering “to etter Liaklev” ble allemannseie og har bidratt til at den dyktige hadelendingen fortsatt er på folkemunne. Han fikk olympisk gull, et europamesterskap og et norgesmesterskap med kongepokal.

Liaklev delte skjebne med mange dyktige idrettsutøvere som fikk sin karriere amputert på grunn av krigsårene. Han hadde vist sine ferdigheter allerede 1939, da han ble nr. 3 i NM for junior og vant 5000 meter. Etter en forholdsvis beskjeden innsats i 1946-sesongen kom han for fullt under VM på Bislett året etter. I et mesterskap hvor kampen om laurbærene stod mellom finnen Lassi Parkkinen og Sverre Farstad, triumferte Liaklev for første gang under et stort 10 000-meterløp. Han vant distansen foran verdensmester Parkkinen og fikk fjerdeplass i sammendraget.

Dermed var Liaklev klar for den store 1948-sesongen, som skulle by på mye gull og heder. Allerede under førjulsløpene på Lillehammer gav han beskjed om at olympiaformen var til stede, og i selve uttagningene slo han bl.a. Charles Mathiesen med 20 sekunder på 10 000 meter.

Under det olympiske 5000-meterløpet presset først Odd Lundberg seg inn foran svensken Göthe Hedlunds tid og stod som bestemann med 8.32,7 da Liaklev gikk til startstreken. Han bad sekundanten om et skjema til 8.30 og gikk i mål på 8.29,4. Slik beregnet en stor langdistanseløper sine rundetider. Det ble altså klar seier til Liaklev og dobbeltseier til Hadeland.

Det var også de tre nevnte som skulle komme til å dominere EM på Hamar fjorten dager senere. Hedlund gikk imidlertid en svak 1500 meter, og med en stor triumf på 10 000 meter ble det gull og laurbær til Liaklev på ny. Hans 17.24.9 ble den gang betegnet som et av de aller største milløp gjennom tidene.

I norgesmesterskapet måtte Liaklev gi tapt for Odd Lundberg etter en usedvanlig svak 500 meter, men året etter (1949) ble det NM-revansje på Tønsberg stadion. Her ble han ganske oppsiktsvekkende slått på 10 000 meter av nykomlingen Hjalmar Andersen, mens han til gjengjeld vant 1500 meter, som vanligvis ikke hørte til hans spesialdistanser. Liaklevs siste store sesong var 1950, da han fikk sølv i EM, bare slått av “Hjallis”, som imidlertid måtte se Liaklev foran seg på 10 000 meter. Det ble bare noen ganske få store seniorsesonger for Liaklev, men han var jo nærmere 29 år da man tok fatt etter krigen.

Selv om Liaklev fra 1951 kunne hvile på sine skøytelaurbær, ble det fortsatt et rikt liv for postmesteren fra Jaren. Han satt blant annet som formannskapsmedlem i 22 år, og hans hobbyvirksomhet som birøkter vil være kjent utenfor Hadelands grenser.

Store forsamlinger rundt omkring har også gledet seg enormt over festtaleren Reidar Liaklev. Den humørfylte skøyteløperen er hedret med Norges Skøyteforbunds gullmerke og æresmedlemskap i Brandbu Idrettsforening, som han var medlem av fra 1937. Hans personlige rekorder 44.0 – 2.16,6 – 8.18,0 – 17.24,9 er ikke tall som ruver i dagens moderne skøyteoppgjør, men sin samtid maktet Reidar Liaklev å prege på en fortrinnlig måte. Så er det heller ikke mange som har skapt så mye jubel fra tribunene som han.

Kilder og litteratur

  • SNL,flere utg.
  • R. Bryhn og K. A. Tvedt (red.): Kunnskapsforlagets idrettsleksikon,1990
  • forfatterens eget arkiv