Faktaboks

Reidar Holtermann
Hans Reidar Holtermann
Født
20. oktober 1895, Sokndal, Rogaland
Død
25. november 1966, Bærum, Akershus
Virke
Offiser
Familie
Foreldre: Distriktslege Sven Ruud Holtermann (1854–1916) og Adelaide Christiane Lehmann (1865–1950). Gift 3.10.1947 med Maren Louise (“Vivi”) Hertzberg f. Lyche (17.6.1911–7.12.2006), datter av grosserer Carl Fredrik Seeberg Lyche (1884–1951) og Ingrid Ryberg (f. 1886).

Reidar Holtermann var yrkesoffiser i mer enn 45 år, men huskes i dag først og fremst for sin innsats i forsvaret av Hegra festning mot de tyske okkupasjonsstyrkene våren 1940.

Holtermann tok examen artium ved Bergens katedralskole 1914 og begynte militære studier under den første verdenskrig. 1917 tok han eksamen på Krigsskolen, og to år senere fulgte Den militære høyskole. Holtermann søkte også en akademisk karriere og var ferdig utdannet cand.oecon. fra universitetet i Kristiania 1923. Etter eksamen hadde han et opphold på den franske militærhøyskole med eksamen 1926, og 1929 tok han norsk generalstabseksamen. Holtermann ble premierløytnant i Feltartilleriet 1917, avanserte til kaptein 1930 og major 1937.

Da krigen kom til Norge 1940, skrev Holtermann seg inn i norgeshistorien. Dagen etter den tyske landgangen hadde han klart å mobilisere en styrke som kunne overta en av de gamle nedlagte grensefestningene mot Sverige, Ingstadkleiva fort ved Hegra i Stjørdal. Festningen var bygd 1908–10 og nedlagt 1926. Holtermann rykket inn på området med 250 mann og en kvinne og startet arbeidet med å sette fortet i stand. Tanken var å stanse den tyske fremrykkingen gjennom Stjørdal. Militært sett var stedet en bakevje, men den motstand som Holtermann og hans styrke gjennom flere uker klarte å yte mot angriperne, kom til å bety en sterk moralsk oppstiver. Holtermann hadde selv aldri vært på festningen før, men han klarte med sin styrke å utnytte de ressurser som var blitt værende på området etter nedleggelsen.

Holtermann var hele tiden klar over at stillingen bare kunne holdes en viss tid. Under de vanskeligste forhold klarte han imidlertid å slå tilbake en serie tyske angrep med beskjedne egne tap. Da kampene i resten av Sør-Norge var over i begynnelsen av mai, måtte Holtermann innse at fortsatt motstand på Hegra ikke tjente noe formål. 5. mai 1940 ble det hvite flagget heist over den gamle festningen, og Holtermann og hans styrke overgav seg.

Kampen om Hegra forble et sterkt symbol. Etter kort tid i krigsfangenskap ble Holtermann løslatt. Han var en periode i Oslo før han ble tilsatt som kontorsjef ved Orkla Metall på Orkanger. Her ble han stadig sterkere involvert i det illegale arbeid som vokste frem i Trøndelag. Dette arbeidet fortsatte inn i 1942, da opprullinger førte til at han måtte rømme til Sverige. Herfra gikk ferden videre til Storbritannia, der han ble utnevnt til sjef for den norske brigade i Skottland.

I løpet av 1944 hadde forberedelsene i til frigjøringen kommet et langt stykke på vei, og Holtermann ble nå sjef for Distriktskommando Trøndelag, som skulle tre i funksjon ved selve frigjøringen. Dette arbeidet ble til dels utført med Sverige som base. 10. mai 1945 kunne han vende tilbake til Hegra og Trøndelag i spissen for flere tusen mann som var trent i Sverige.

Holtermann fortsatte sin militære karriere i årene som fulgte. Han ble generalmajor 1949 og var bl.a. sjef for Tysklandskommandoen 1950–52, sjef for Hærstaben 1952–53 og nestkommanderende for Hæren 1953. Sine siste yrkesaktive år tilbrakte han som sjef for Sivilforsvaret 1956–62.

Reidar Holtermann mottok en lang rekke utmerkelser fra inn- og utland, bl.a. Krigskorset med sverd. Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1956. Tross sin grad som generalmajor forble han i manges øyne “major Holtermann fra Hegra”. Han døde 1966 og ble gravlagt på statens bekostning. 1991 avduket kong Harald 5 en statue av Holtermann på Hegra festning.

Verker

  • Momenter for utarbeidelse av artilleriets ildplaner, 1930
  • Kamp om vasdrag, 1936
  • Lærebok i Norges krigshistorie, 1938
  • Enkelte synspunkter vedrørende nyordning av vårt sivilforsvar, 1958

Kilder og litteratur

  • Stud. 1914, 1939, 1964
  • HEH 1964
  • J. Arnstad: Beleiringen av Hegra festning 10. april–5. mai 1940, 1946
  • H. Svarva: Rapport fra Hegra fort, Trondheim 1985
  • K. H. Brox: Kampen om Hegra. Festningen tyskerne ikke greide å ta, 1988
  • O. K. Grimnes: Kampen om Hegra, 2. utg., 1994

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Statue, 1991; Hegra festning, Stjørdal