Faktaboks

Ragnvald Blakstad
Født
20. mai 1866, Blakstad i Asker, Akershus
Død
26. april 1929, London
Virke
Industrimann og kraftutbygger
Familie
Foreldre: Bonde og forretningsmann Erik Jørgensen Blakstad (1827–90) og Larine (Laura) Gabrielsen (1832–68). Gift 6.9.1890 med Margarethe Jensen (20.9.1866–14.5.1938), datter av adjunkt, overlærer Andreas Blomhoff Jensen og Margrethe Dorothea Rasch. Farbror til Gudolf Blakstad (1893–1985).

Ragnvald Blakstad var en pioner i norsk krafthistorie. Han var entrepenøren som stod for kapitalstyrt kraftutbygging og industrireising, og lanserte nasjonale planer for samkjøring av nettet. Som utbygger var han særlig aktiv fra århundreskiftet og frem til første verdenskrig; han er mest kjent for Tyssefaldenes Kraftanlegg i Hardanger og Aura-anlegget i Romsdal.

Etter middelskoleeksamen i Kristiania og handelsakademiet med diplomeksamen i Dresden fikk Ragnvald Blakstad arbeid i Skien hos Blakstad, Holta & Co., et firma faren hadde etablert sammen med skiensmannen Ole H. Holta, som hadde vært agronom på Blakstad og blitt en nær venn av Blakstadfamilien. Oppholdet i Skien var viktige læreår. Hovedvirksomheten i firmaet var trelasthandel, men Holta-familien var også sentrale aktører i utviklingen av Skiensvassdraget med kraftutbygging og industrireising.

Ragnvald Blakstad flyttet til Arendal i 1888. Han startet sin egen forretning med eksport av trelast, import av kull, samt brann og sjøassuranseagenturer. Bedriften utviklet seg raskt, og han kjøpte opp eiendommer i Barbu og Stokken. Det ble imidlertid broren Gabriel som etter hvert overtok ansvaret for bedriften. Ragnvalds forretningsvirksomhet ble mer og mer konsentrert om kraftutbygging, og mot slutten av 1890-årene og frem mot 1904 var han nesten utelukkende opptatt av utbygging av Arendalsvassdraget. Det er grunn til å tro at trelastforretningen i Arendal bare var et første trekk for å skaffe kapital og bli kjent i området, og at det egentlig var det urørte Arendalsvassdraget som lokket ham til byen. I Skiensområdet var det nok utbyggere, og Arendalsområdet må derfor ha virket som en magnet på Blakstad. I tillegg til urørte fossefall i vassdraget var byens kapitalkrefter svekket etter bankkrakket 1886. Blakstad så muligheter for billige eiendomskjøp ved en by med ypperlig utskipningshavn og stor arbeidsløshet.

Blakstad hadde klare planer for oppkjøp av Arendalsvassdraget. 1896 var han en av tre initiativtakere til Arendals Fossekompani som skulle kjøpe opp fosser i vassdraget til industriformål. Planen møtte imidlertid motstand de første årene, og Blakstad kjøpte for egen regning Evenstadfossen i Froland, eiendommen Barbu med fallrettigheter samt en del grunn for anlegg av industri i 1897/98. Tanken var i første rekke å anlegge en elektrokjemisk fabrikk, men disse planene strandet. Blakstad etablerte derfor A/S Barbu, fikk inn svensk kapital og bygde ut Barbuelva og Evenstadfossen. Barbufossen var ferdig utbygd i 1900 og skaffet strøm til Arendal, men med en kapasitet på 144 HK var dette for lite. Evenstadfossen ble utbygd 1904, og med en kapasitet på 2500 HK var det et av de større kraftverk i Norge.

I årene etter 1900 kjøpte Blakstad også en rekke andre fosser i Arendalsvassdraget. Han gjorde ikke noe med dem i første omgang, men flyttet fra Arendal til Kristiania og etablerte seg som nasjonal forretningsmann 1905.

En viktig grunn til suksessen i årene etterpå, og trolig også årsaken til at han forlot Arendal, var kontakten han hadde fått med Marcus Wallenberg i Stockholms Enskilda Bank i forbindelse med kraftleveranser fra A/S Barbu. Men i det storfinansielle spillet som fulgte, møtte han også sin konkurrent, generaldirektør Sam Eyde, som overtok kontrollen i Arendals Fossekompani. Wallenberg var i denne perioden interessert i kunstgjødselproduksjon. I en tidlig fase var det lønnsomt å produsere kunstgjødsel indirekte ved hjelp av karbid, og dermed var karbidindustrien en vekstnæring som Wallenberg hadde interesse av. Sammen med det britiskeide datterselskapet Alby Carbidfabrik AB var han på jakt etter billig kraft og anlegg med gode utskipningsmuligheter. Ragnvald Blakstad la frem planer for anlegg i Skien, men ble slått på målstreken av Sam Eyde og Wallenberg med planene om A/S Tyssefaldene i Hardanger. Så skjedde imidlertid det paradoksale at taperen i spillet få år senere overtok det hele. 1910 overtok han aksjemajoriteten i A/S Tyssefaldene og ble generaldirektør for selskapet; 1913 skaffet han seg, sammen med andre norske interesser, majoriteten i Alby United Carbide Factories Ltd. Det var i Blakstads tid at kraftutbyggingen økte fra 20 000 HK til vel 140 000. Det var også i hans tid at Alby bygde sin fabrikk på Odda.

Wallenberg hadde tydeligvis hatt tro på Blakstad, for 1906 hadde de inngått en prinsippavtale om at Blakstad, uten egen innbetaling, skulle ha 1/7 av gevinsten ved kraftprosjekter finansiert av et Blakstad-Wallenberg konsortium. Med dette i bakhånd startet Blakstad et aksjeselskap med det formål å kjøpe opp bl.a. Tokke og Høgefoss i Telemark. Det ble imidlertid stoppet i Stortinget av “panikkloven” som innførte konsesjonsplikt på aksjeselskapers kjøp av fallrettigheter. Det ble derfor Blakstad som kjøpte opp disse fossene i tillegg til Aura og Mardalsfossene 1906. Etter kjøpet av Tyssefallene 1910 fremstod han som en av de desidert ledende skikkelsene i norsk kraftproduksjon og kraftintensiv industri. Han fulgte opp suksessen ved 1910 å etablere A/S Aura, som 1913 fikk konsesjon på utbygging av Litledalselva, Auraelva og Mardøla. Samtidig etablerte han Nitrogen Products and Carbide Co., Ltd., som skulle anlegge karbidfabrikk på Sunndalsøra. Krigen satte imidlertid en første stopper for en slik utbygging fordi de engelske aksjonærene ikke ville være med under så usikre forhold. Blakstad manglet konkrete planer for sine øvrige fallrettigheter. De største var Tokke-vassdraget, som han etter lange forhandlinger solgte til Staten 1917.

I tillegg til industriutvikling og store kraftprosjekter, lanserte han planer for storstilt kraftoverføring mellom landsdelene. Hans kongstanke var elektriske “landeveier” med hovedlinjer for kraftoverføring fra kraftstasjonene i vest til østlandsområdet, og “bygdeveier” med kraft til forbrukerne. Et tilsvarende system skulle gjelde Nord-Norge. I ettertid ser vi at ideen foregriper tanken bak Samkjøringen. Dette viser Blakstads evne til strategisk planlegging, men også at det han var mest interessert i, var å skape et marked for kraften. At det ikke først og fremst var kraftintensiv industri som opptok ham, viser hans rederivirksomhet rundt den første verdenskrig: Skips A/S Asker i 1912, Transport A/S Ferro i 1915 og Skips A/S Oceantransport i 1916. I 1917 dannet han Det Norske Handelsselskap A/S og han var med i ulike industriforetak, bl.a. Jakobsens Maskinverksted, Nedre Foss Mølle og Nordisk Tekstil A/S. Han drev gårdsbruk i Tyssedal og kjøpte flere gårder på Østlandet, bl.a. slektsgården Skuterud som han eide til sin død.

Etter krigen ble Blakstad rammet av etterkrigsdepresjonen. Markedene sviktet, og han måtte selge seg ut av det meste han var involvert i, men beholdt eiendommene i Risør. Planene var å etablere elektrometallurgisk industri med overføring av kraft fra Høgefoss. Den første verdenskrig hadde forpurret planene, men 1916 begynte han likevel utbygging av Høgefoss. 1917 etablerte han selskapet De Norske Jernverker A/S og fulgte opp med planer om et stål- og valseverk i Risør. Konsesjonssøknaden om overføring av kraft fra Høgefoss møtte imidlertid motstand i amtet og ble forpurret i departementet. Resultatet ble at Blakstad solgte Høgefoss til Aust-Agder fylke, og dette dannet grunnlaget for Aust-Agder Kraftverk i 1919. På eiendommen i Risør etablerte han 1923 A/S Risør Træmassefabrikk med sønnen Arne som direktør. Han hadde store planer for utvidelse i Risør og ville også anlegge et sliperi i Grimstad og en cellulosefabrikk. Det var en treforedlingsbedrift av nasjonale dimensjoner han tok sikte på, men problemet nå var ironisk nok å skaffe nok kraft. I tillegg hadde han problemer med å få aksept for tremassekvotene han ønsket å produsere av Norsk Træmassekompani. Blakstad skaffet kraft i Vest-Agder, og Risør-bedriften ble utvidet. Men han døde før Grimstad-planene ble iverksatt.

Kilder og litteratur

  • L. Vogt: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
  • S. Engelstad: Blakstad i Asker, 1958
  • O. Gasslander:Bank och industrielt genombrott. Stockholms Enskilda Bank kring sekelskiftet 1900, Stockholm 1959
  • E. Tøndevold: Statskrafts historie, idegrunnlag, upubl. manus
  • A. Vevstad: Risør Sparebank 150 år, Risør 1985
  • d.s.: Arendalsvassdraget. Et vassdrag i samfunnets tjeneste, Arendal 1987
  • L. Thue: Statens Kraft 1890–1947, 1994
  • Fossekraft og industrisatsing, seminarhefte utgitt av Aust-Agder-Arkivet, 1995
  • V. D. Norman og A. T. Aanby: “Ragnvald Blakstad – markedspioner i norsk krafthistorie”, i K. Folkman: A/S Arendals Fossekompani. Kraft og børs 1896–1996, Arendal 1996